Angelo Sodano

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Embedet som Pavestolens statssekretær innebærer samtaler med besøkende statsmenn. Her møter kardinal Angelo Sodano USAs utenriksminister Condoleezza Rice i Vatikanet i februar 2005.

Angelo Sodano (født 23. november 1927 i Isola d'Asti, Piemonte, Italia) er kardinalbiskop i Den katolske kirke og statssekretær i Vatikanstaten. Han var tidligere visedekanus i kardinalkollegiet. Etter valget av kardinalkollegiets dekanus Joseph Ratzinger til pave, ble Sodano først midlertidig utnevnt til dekanus, og 30. april 2005 ble han bekreftet i stillingen.

Han er det andre av seks barn. Faren satt tre perioder i det italienske parlamentet. Flere andre familiemedlemmer har også hatt høye embeter både i Den katolske kirke og i den italienske staten. Han studerte filosofi og teologi ved seminaret i Asti, og tok deretter en doktorgrad i teologi ved Det pavelige universitet Gregoriana og en doktorgrad i kirkerett ved Det pavelige Lateranuniversitetet.

Sodano ble ordinert til prest 23. september 1950 i Asti. Årene 1950-59 var han engasjert i pastoral virksomhet i bispedømmet Asti, og underviste ved seminaret. I 1959 ble han kalt til Vatikanet for å arbeide i Statssekretariatet. Denne avdelingen fyller tilnærmet samme funksjon som en regjering i andre land. Han studerte ved Vatikanets diplomatskole, og gjorde deretter tjeneste ved nuntiaturene i Ecuador, Uruguay og Chile. 16. juni 1962 fikk han tittelen monsignore, og 21. juni 1963 ble han oppgradert til den høyere monsignore-graden pavelig kapellan. Fra 1968 til 1977 var han tilknyttet i Rådet for Kirkens offentlige anliggender, noe som tilsvarer utenriksdepartementet i andre stater.

30. november 1977 ble han utnevnt til titularerkebiskop av Nova di Cesare og nuntius i Chile av pave Paul VI. Han mottok den biskoppelige ordinasjon 15. januar 1978, i Asti. Under sin tid i Chile bidro han blant annet til den vellykkede meglingen i en grensetvist mellom Chile og Argentina. Hans rolle i Chile har også blitt kritisert, fordi han bidro til å svekke den delen av Den katolske kirke som var negativ til Augusto Pinochets diktatur ved å sørge for utnevnelser av konservative biskoper. Senere, da Pinochet satt i husarrest i Storbritannia, sendte han en personlig anmodning til den britiske regjeringen om å la den tidligere diktatoren få reise hjem til Chile framfor å bli utlevert til Spania. 23. mai 1988 ble han hentet tilbake til sin gamle stilling som «utenriksminister» i Vatikanet.

I 1989 ble den romerske kurie omorganisert, og han ble sekretær for Statssekretatiatets seksjon for relasjonene med statene, det vil si det nye «utenriksdepartementet». Mens han hadde denne stillingen var han blant annet Vatikanets representant til utenriksministermøtene i Konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa (KSSE). 1. desember 1990 ble han utnevnt til pro-statssekretær («vise-statsminister»).

28. juni 1991 ble han kreert til kardinalprest av pave Johannes Paul II. Dagen etter ble han utnevnt til kardinalstatssekretær («statsminister») av paven. Dette er det høyeste administrative embete i Den katolske kirke nest etter paveembetet. Han er også medlem av Troskongregasjonen, Bispekongregasjonen, Kongregasjonen for østkirkene, Den pavelige kommisjonen for Vatikanstaten og Den pavelige kommisjonen for IOR (Vatikanstatens nasjonalbank. Han har en rekke ganger vært utsendt som pavelig legat. 10. januar ble han utnevnt til kardinalbiskop av Albano.

Den 23. november 2002 fylte han 75 år, hvilket normalt er pensjonsalder for katolske biskoper og kardinaler, men pave Johannes Paul II ba ham om å fortsette som statssekretær. Den 30. november samme år ble han valgt til visedekanus i kardinalskollegiet; han etterfulgte da Joseph Ratzinger, som ble valgt til dekanus ved samme anledning.

Som statssekretær ble han automatisk regnet med blant de fremste kandidatene ved pavevalget i 2005, selv om det er sjelden at statssekretæren faktisk har blitt valgt. Han ble ikke innen Den katolske kirke regnet for å være papabile (ha mulighet til å bli valgt som pave), men figurerte allikevel i enkelte lister over sterke kandidater foran valget. Han vil trolig være for gammel ved neste konklave, hvis han fremdeles lever.

[rediger] Ekstern lenke

Fyldige kardinalsbiografier på norsk - katolsk.no