Alexander VII
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Alexander VII Alexander VII |
|
| Dåpsnavn: | Fabio Chigi |
| Født: | 13. februar 1599, Siena |
| Død: | 22. mai 1667, Roma |
| Valgt: | 7. april 1655 |
| Innsatt: | 18. april 1655 |
| Saligkåret: | - |
| Helligkåret: | - |
| Festdag: | - |
| Forgjenger: | Innocent X |
| Etterfølger: | Klemens IX |
| Se også liste over paver | |
Alexander VII (født Fabio Chigi 13. februar 1599, død 22. mai 1667) var Den katolske kirkes pave fra 1655 til sin død.
Chigi ble født i Siena. Faren var Flavio Chigi, fra slekten til greven av Ardengesca. En av hans onkler var pave Paul V, og Laura Marsigli var en av hans tanter. Karinal Flavio Chigi den eldre var hans nevø, og kardinal Antonio Felice Zoundari hans grandnevø. Også senere har det vært kardinaler fra denne slekten: Sigismondo Chigi, Flavio Chigi den yngre og Flavio III Chigi.
Han gikk ikke på skole på grunn av dårlig helse, og ble i stedet utdannet av sin mor og av privatlærere. I 1626 tok han doktorgrader i filosofi, jus og teologi ved Universitá di Siena. Han ble presteviet i Roma i 1634. Allerede året etter ble han biskop av Nardò. 1639–1651 var han nuntius i Köln. Han var ekstraordinær utsending til konferansen i Münster 1644, som ledet frem til freden i Westfalen i 1648 og dermed slutten på tredveårskrigen.
Pave Innocent X utnevnte ham til kardinalstatssekretær i 1651.
Han deltok på konklavet 1655, og ble etter åtti dager enstemmig valgt til pave den 7. april. Kroningen ble utført av Teodoro Trivulzio i Peterskirken den 18. april.
En av grunnene til at han ble valgt var at han ble regnet som en kraftfull motstander av nepotisme. Det første året av hans pontifikat var han det, og forbød til og med medlemmer av sin familie å besøke Roma. Men ved et konsistorium i 1656 annonserte han at hans bor og nevøer skulle komme til Roma som hans assistenter. De fikk de høyeste verdslige og kirkelige stillinger, og nepotismen ble derfor sterkere enn den hadde vært tidligere.
Alexander var selv lite interessert i å styre Pavestatene, og foretrakk å beskjeftige seg med litteratur og filosofi. I 1656 gav han ut dikt på latin i Paris under tittelen Philomathi Labores Juveniles. Han var også interresert i arkitektur, og stod bak flere forbedrigner i Roma, blant annet utvidelse av flere gater og retting av gateløp, samt dekorasjon av flere kirker. Et av de mest sentrale arbeidene han satte igang var Gianlorenzo Berninis kolonnader som omkranser Petersplassen.
I hans første år som konge konverterte dronning Christina av Sverige til katolisismen. Hun abdiserte, og ble fermet av paven på første juledag 1655.
Han hadde et meget godt forhold til Jesuittordenen, og støttet jesuittene i deres konflikt med jansenistene.
I 1665 helligkåret han Frans av Sales.
Han døde 22. mai 1667 i Roma, og ble gravlagt i Peterskirken. Gravmonumentet er laget av Bernini.
| Forgjenger: Giovanni Giacomo Panciroli |
Kardinalstatssekretær |
Etterfølger: Giulio Rospigliosi |
 |
forgjenger: Innocent X |
Pave (liste over paver) |
etterfølger: Klemens IX |
