Aksemaktene
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aksemaktene er betegnelsen for alliansen mellom Italia, Tyskland, Japan og en rekke andre land under andre verdenskrig. De tre store medlemmene av alliansen refererte til den som Roma-Berlin-Tokyo-aksen.
[rediger] Historikk
I oktober 1936 innledet Tyskland og Italia et storpolitisk samarbeide som ble kjent som Roma-Berlin-aksen. I november inngikk Japan en avtale med Tyskland om utveksling av informasjon, med videre, om den kommunistiske internasjonalens virksomhet. Denne «anti-kommitern-pakt» var således rettet mot Tysklands og Japans felles fiende: Sovjetunionen. Like etter sluttet Italia seg til pakten. Senere i november ble begrepet aksemaktene brukt for første gang, av Benito Mussolini.
Først 27. september 1940 ble aksemaktene virkelig fundamentert, ved at Tyskland, Italia og Japan undertegnet en tremaktspakt, hvor de tre landene forpliktet seg til å gi hverandre hjelp hvis ett av dem ble angrepet av en stat som ennå ikke var innvolvert i krigen. Dette var fra tysk side rettet mot USA, som i den senere tid hadde gitt økende støtte til Storbritannia. Japan så pakten som en politisk forutsetning for sitt planlagte angrep på og erobring av Sydøst-Asia. Tyskland og Italia vedtok at de ville anerkjenne Japans herredømme over Øst-Asia. I tillegg håpet Japan at dette ville tvinge USA til å godta Japans erobringsplaner.
Sovjetunionen gjorde i november samme år forsøk på å bli med i tremaktspakten, men dette ble avvist av Tyskland, da de mente Sovjetunionen stilte for store krav. Dessuten hadde Hitler i sin ideologi bestemt seg for at «Tysklands skjebne ligger i øst» (det vil si nedkjempelsen av kommunismen og Sovjetunionen).
[rediger] Medlemmer
- Store aksemakter
- Mindre aksemakter
Se også: Sentralmaktene
