Agder og Telemark bispedømme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Agder og Telemark bispedømme (tidligere Agder bispedømme) hadde frem til 1918 navnet Kristiansands Stift, og fra 1918 til 2005 navnet Agder bispedømme. Bispedømmet omfatter i dag begge Agder-fylkene og Telemark. Bispedømmet består av 12 prostier, 67 prestegjeld og 147 menigheter. I bispedømmet var det pr. 1. januar 2003 347 324 medlemmer i Den norske kirke. dvs. 81,1% av befolkningen.

Stavanger/Kristiansand bispedømme ble delt i Agder bispedømme og Stavanger bispedømme fra 1. januar 1925. Kristiansand hadde da vært bispesete i Stavanger/Kristiansand bispedømme fra 1682. Bispedømmet omfatter fylkene Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Fra 1. januar 2005 er navnet endret til Agder og Telemark bispedømme.

[rediger] Historie

Opprinnelig (fra 831 til 1103) var Norge en «misjonsmark» som organisatorisk lå under (den katolske) erkebiskopen av Reims i Frankrike. Frem til 1152 lå så landet under Lund i Skåne (Danmark). I 1152/53 ble erkebispesetet i Nidaros (Trondheim) opprettet.

Allerede før landet fikk egen erkebiskop var det opprettet tre bispedømmer (1070) med bispeseter i Alpsa, Biargina og Nithirosa, det vil si i Oslo, Bjørgvin (Bergen) og Nidaros. Etter hvert ble dette utvidet til fem, blant disse Stavanger bispedømme, opprettet en gang mellom 1122 og 1128.

Stavanger bispedømme dekket områder som tidligere hadde tilhørt Bjørgvin og strakte seg fra Haugesund i vest til Gjernestangen mellom Risør og Kragerø, senere til Eidanger.

I 1682 gav så kongen ordre om at biskop og stiftamtmann skulle flytte til Kristiansand. Bispedømmet dekket det samme geografiske området som før flyttingen, men fikk på dette tidspunktet nytt navn: Christiansands stift.

Stavanger bispedømme ble gjenopprettet etter nesten 250 år. I 1925 ble områdene fra fylkesgrensen mellom Vest-Agder og Rogaland og vestover ført tilbake fra Agder til et nydannet Stavanger bispedømme.