Ådal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ådal er en dal og tidligere (før 1964) egen kommune som ligger i Ringerike kommune og strekker seg nordover fra Hønefoss langs E16 mot Valdres i Oppland. I bunn av dalen renner Ådalselva, som møter Randselva i Hønefoss og blir til Storelva som siden renner ut i nordenden av Tyrifjorden.

Ådalen deles i områdene Ytre Ådal, Vestre Ådal, Ådal og Nes i Ådal. Ytre Ådal er den søndre delen av distriktet vest for Ådalselva fra Follum opp til vestbredden ved tettstedet Hallingby. Videre nordover langs vestsiden av elva og innsjøen Sperillen kalles området for vestre Ådal. Vest for Sperillen ligger også Ådalsfjella, som i vest grenser inn mot Strømsoddbygda, nord for tettstedet Sokna, og i nord mot Vassfaret. I øst kalles distriktet bare Ådal, fra tettstedet Hen, i sør og nordover forbi Hallingby, Ringmoen og opp langs østbredden av Sperillen til tettstedet Nes i Ådal. Sperillen har tilsig fra elvene Begnaelva og Ursula i nord. E16 går også langs østsiden, som også grenser inn mot det naturskjønne området kalt Fjorda, på åsen mellom Sperillen og Randsfjorden.

Se også: Ådal prestegjeld, Hval kirke, Nes kirke og Viker kirke.

[rediger] Ådal nevnt i historiske diplom

• 1436 (D.N.IX 251) «Westre Bærgha sundhe og Sudre gardom Sigmine, Ardalenom i Nardrofs sokn» Vestre Bergsund og Sydgården Semmen blir nevnt.
• 1458 (D.N.II 618) «Somedahl, Ardalenom» (Somdalen gård i Ådal blir nevnt)
• 1461 (D.N.II 628) «Ardalenom»
• 1462 (D.N.V. 610) «Strondo j Vike, Øfre Ardalenom a Ringerike» om Strande gård i Viker.
• 1462 (D.N.V. 610) omhandler også «Viker kirkja a øfre Ordalinum» handler om stavkirka som sto på Viker gård.
• 1462 «Gamle» Viker kirke blir nevnt i Diplomet. Viger kircke i øffre Ordal omtales af JN.280 som annekteret Hole.
• 1473 (D.N.IX 338) «Some vatn , Ytre Ardalenom i Nardrofs sokn» Samsjøen i Ytre Ådal i Norderhov sogn.
• 1494 (D.N. III 721) «Simmene, Hurodalenom yttre» (Semmen gård i Ådal)
• 1511 (D.N.IX 425) «Ffinnæsandh i Ardalæn i Nordehov» (Finsand gård i Ådal)
• 1527 (D.N.VII 565) «Stranne i Aardall» (Strande gård i Ådal)
• 1529 (D.N. VIII 639) «suder garden i Strande i Wighe» Gården Strande i Viker
• 1529 «Biwne vandt 1 bismerkp fisk fersker» Bjonevann ble særskilt skattelagt.
• 1560 (D.N. XIII 831) «Somedal, Aardalen» (Somdalen gård i Ådal)

[rediger] Ådal 1700-2000

• 1702 «Nye» Viker kirke i Viker Sogn blir reist
• 1744 Den «gamle» Hval kirke blir omtalt i Sorenskriver Palludans tid i hans beretning av 1744 i Kallske Samlinger 206 fol.
• 1816 Allerede på begynnelsen av 1800 tallet får Ådal sitt eget fattigvesen
• 1857 Aadalen blir eget prestegjæld den 2 februar. Viker kirke blir hovedkirke.
• 1857 Nes Annexkirke i øvre Aadal blir reist ferdig 1860
• 1857 Nikolai Friis blir første Sokneprest i Ådal etter at Ådal ble eget prestegjeld.
• 1857 Ådal blir egen kommune eller herred som det heter på den tid. Det er 2382 personer i Ådal på denne datoen.
• 1858 19. Januar ble det første møte i herredstyret avholdt på Fjøsvika. Siden holdes møtene i almustuen på Viker. Fra 1872 ble de holdt på Engerodden.
• 1858 Første ordfører i Ådal ble sokneprest Nikolai Friis.
• 1859 Ådal får sitt første poståpneri som ligger i Viker.
• 1861 Det ble fremmet forslag til Stortinget om at det skulle bevilges penger til ny hovedvei i Ådal. Det ble ikke bevilget penger av stortinget til dette, det måtte utredes bedre først.
• 1862 Hval kirke i Ytre Aadal Sogn blir reist. Det skal ha stått en kirke på gården Hval også i den katolske tid.
• 1864 Arbeidet med å bygge Ådalskanalen starter. Kanalen bygges for å få dampskip opp fra Hen og til Sperillen.
• 1868 6. juli for første gang går et dampskip opp gjennom Ådal fra Hen til Sperillen. Dampskipet var Bægna.
• 1870 Hen poståpneri blir åpnet.
• 1870 Ny hovedvei fra Hen til Nes har blitt fullfinansiert og bygging skjer i begynnelsen av dette 10. året.
• 1872 Bygging av Trebrua ved Nes starter, fullført 1879.
• 1876 Skolehus for Nes og Skagnes blir bygd.
• 1880 Skolehus for Nyhus (Haugerudgrenda) og Grønvold blir bygd.
• 1884 Hen bruksskole ble opprettet.
• 1884 Flaskerud nye Skole blir tatt i bruk.
• 1888 Somdalen skole blir bygd.
• 1886 1. november blir Ådal skytterlag stiftet med Edvart Elsrud som første formann.
• 1889 Nes poståpneri blir åpnet.
• 1891 Første lærerinner blir ansatt.
• 1892 Den første telefonlinjen blir anlagt av Dammen og Oppland Telefonselskap.
• 1894 Stortinget bevilger 60.000 kroner til bygging av Dampskibet Sperillen.
• 1895 Skolehus i Viker blir bygd.
• 1896 7. juli går jomfruturen for damskipet Sperillen som går i rute mellom Hen i Ådal og Sørum i Begnadalen.
• 1896 Ringen poståpneri blir åpnet.
• 1897 Fagernes skole blir bygd.
• 1902 Skogeierforening blir stiftet for Ådal og Valdres.
• 1906 Den første fagforening blir stiftet i Ådal. det er Heen Bruksarbeiderforening.
• 1906 Enger blir prestegård i Ådal
• 1908 Legges ruta med dampskipet Sperillen ned og flyttes til Krøderen.
• 1909 Telefonlinjen til Dammen og Oppland Telefonselskap blir ekspropiert av Rikstelefonen
• 1912 1. november stiftes Ytre Ådal skogarbeider og Tømmerfløteforening. Rangvar Nystrand blir første formann.
• 1914 Bjonskogen eller Dammen skole blir vedtatt bygd.
• 1914 Ådalsboka kommer.
• 1917 Bjonskogen eller Dammen skole blir tatt i bruk
• 1919 25. juni Ådal overtar bruksskolen på hen
• 1919 6. desember vedtok kommunestyret at Ådal skal deles med 17 mot 3 stemmer, 8 representanter var ikke tilstede.
• 1921 5. februar var alle kommunestyre representanter tilstede og opprettholdt delingen av Ådal med 17 mot 11 stemmer.
• 1921 20. juli vedtar Stortinget bevilgninger til Jernbane i Ådal.
• 1921 På høsten starter arbeidet med bygging av jernbane opp gjennom Ådal.
• 1922 21. januar ble det satt punktum for delingssaken ved at det forelå et skriv fra justisdepartementet gjennom fylkesmannen, der justisdepartementet går mot deling og slik ble det.
• 1922 Første personbefraktning med motorkjøretøy, når Olaus Garlie starter rutetrafikk med motorsykkel og slede.
• 1925 Framnes salongskytterlag blir stiftet.
• 1926 2. august blir Sperillbanen åpnet. Jernbanen var 24,9 km og gikk opp til Finsand. Den hadde 5 stasjoner Grønvold, Hallingby, Somdalen, Ringmoen og Sperillen.
• 1927 Olaus Garlie setter i rute den første bussen i Ådal. Det er en 12 seter Studebaker.
• 1928 1. juni stiftes Ytre Ådal skog og landarbeiderforening. Johan J. odda er første formann.
• 1929 7. september stiftes Nes skog og landarbeiderforening. Kristian O. Fossholm er første formann.
• 1929 7. september stiftes Viker skog og landarbeiderforening. Ole O. Tangen er første formann.
• 1929 Dampskibet Bægna gjør sin siste reis på Sperillen denne sommeren, en liten motorbåt settes i drift isteden.
• 1930 20. januar gir Torgrim Elsrud, Olsviken gård som testamentarisk gave til Viker menighetsråd for bruk til gamlehjem for Viker sogns befolkning.
• 1930 Ca rundt dette året ble Nes Sports skytterklubb stiftet. reorganisert ble den i 1952.
• 1932 Her avsluttes en 60 år lang epoke med rutefart på elva. Den lille motorbåten går også i opplag.
• 1934 2. februar ble Ådal kommune satt under offentlig administrasjon fordi kommunens økonomistyring var katastrofal dårlig.
• 1936 9. oktober ble den offentlige administrasjon opphevet.
• 1939 I mars dette året starter byggingen av Killingstrømmen bru.
• 1940 April, krigen kommer til Ådalen
• 1942 11. juli blir Killingstrømmen bru åpnet for ferdsel. 1 år forsinket p.g.a. krigen.
• 1945 Mai, Krigen avsluttes og skaugutta kommer til bygda.
• 1945 29. september blir Ådal IL stiftet etter sammenslutning av Flaskerud fotball lag, Somma Idretsforening og PIL arbeideridretslag.
• 1946 18. mai takker Ådal kommune takk til Viker menighetsråds tilbud om å overta Olsviken gård og bygge gamlehjem der.
• 1948 I februar begynner man byggingen av Hval bru ved Hallingby.
• 1949 Den første Ådalsdagen gikk av stablen på idrettsplassen ved Hallingby.
• 1949 14. februar vedtar herredsstyret at bygging av gamlehjemmet Olsviken skal starte. Bygging påbegynnes samme år.
• 1951 St. hans aften blir Olsviken gamlehjem høytidlig åpnet.
• 1951 8. september åpnes Hval bru for ferdsel.
• 1952 Flaskerud Salongskytterlag stiftes.
• 1953 Ny skole på Nes blir tatt i bruk. Skolekretsene Nes, Lindelia og Dammen blir slått sammen.
• 1953 Ådalsfilmen blir i løpet av 1853 og 1954 en realitet. Journalist Leif Berg (1900-1955) filmer mange dagligdagse klipp fra livet i Ådal, setter dette til slutt sammen til en film om Ådal.
• 1954 Dammen skole blir tatt i bruk igjen fordi det var vanskelig å få frem elevene til Nes på grunn av den spredde bebyggelsen med de dårlige veiene..
• 1955 14 august åpnes den nye brua på Nes etter 1,5 års byggeperiode. den er 148 meter lang, 6 meter kjørebredde.
• 1955 19. oktober ble den nye Hallingby skole tatt i bruk.
• 1956 Påbygging av Olsviken gamlehjem blir vedtatt og satt igang umiddelbart.
• 1957 1. juli blir Sperillbanen avviklet, en jernbaneepoke i Ådal tar slutt.
• 1957 Ådalsboka 1857-1957 kommer.
• 1960 ? Ringmoen Skole blir tatt i bruk.
• 1963 24. april gikk kommunaldepartementet i en proposisjon inn for sammenslåing av Ringerikskommunene til en kommune.
• 1963 13. juni vedtok stortinget propposisjonen om sammenslåingen til en storkommune som fikk navnet Ringerike og fikk bystatus.
• 1964 1. januar Ådal går inn i storkommunen Ringerike. De andre er Hønefoss, Norderhov, Hole og Tyristrand. Hole gikk ut igjen noen år senere.
• 1999 Olsviken gamle og pleiehjem blir nedlagt.