Apartheid
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Viktig opprydning: Denne artikkelen dekker et viktig tema, men har for dårlig standard og trenger en opprydning for å ordne dette.
Apartheid (afrikaans: adskillelse) er det offisielle begrepet på den rasistiske politikken praktisert i det tidligere Sør-Afrika mellom 1948 og 1994 der det hvite mindretallet undertrykket den svarte flertallsbefolkningen gjennom en rekke rasistiske lover og institusjoner.
Apartheid er også et universelt akseptert begrep for en spesiell type systematisk rasistisk politikk og koples ofte med kolonialisme. FN gjorde apartheid til et universelt begrep første gang i 1976 gjennom Den internasjonale konvensjonen mot apartheidforbrytelser. Apartheid har også blitt brukt for å karakterisere politikken til andre undertrykkende regimer.
Innhold |
[rediger] Apartheid i Sør Afrika
Aparheidregimet i Sør Afrika ble innført da det boerdominerte nasjonaltistpartiet kom til makten etter valget i 1948. Selv om det tidligere hadde vært rasesegregering i Sør Afrika, og de sorte ikke hadde noen særlig rettigheter fra før var nasjonalistenes mål nå å fjerne alle ikke europeiskes politiske og økonomiske rettigheter for godt. Forskjellige segregeringslover ble innført gradvis inntil 1977 ved Soweto-opprøret, da apartheidstaten langsomt begynte å svikte. Sør-Afrikas befolkning ble klassifisert ut fra rasemessig tilhørighet, mellom de fire hovedkategoriene hvit, svart, farget og indisk. De hvite hadde all makt og var de eneste som fikk stemme i valg, sitte i parlament, eie land og hus, og ha grunnleggende rett til å oppholde seg i Sør Afrika. Alle andre var inntil 1984, da inderne og de fargede fikk noen rettigheter, de fakto statsløse. De svarte ble utdelt sine egne såkalte «hjemland» eller bantustans, små områder basert på koloniale reservater, styrt av regimetro høvdinger. De ulike bantustanene dekket omlag 13 % av Sør-Afrikas areal. Sør Afrika er også kjent for å ha satt i gang mer «symbolske» lover som parker og benker kun for «hvite» og forbud mot seksuelt samvær mellom «rasene».
Apartheidregimet falt i 1994 som følge av langvarig frigjøringskamp kombinert med en massiv internasjonal boikott av Sør-Afrika.
[rediger] Kampen mot apartheid
Apartheidstaten i Sør-Afrika var den siste i verden som bygget på åpenbare rasistiske premisser. Dette førte til enorm motstand, både lokalt og internasjonalt, i perioden 1948 til 1994. Det lange fengselsoppholdet til Nelson Mandela på grunn av hans medlemskap i ANC og hans kamp mot apartheid ble et symbol på ikkevoldelig frihetskamp verden rundt. Gjennom store deler av 80 tallet var landet utsatt for massiv økonomisk boikott gjennom FN, og landet var utestengt fra De Olympiske leker og all annen internasjonal sport siden 60 tallet
I Sør-Afrika ble mye av motstanden organisert gjennom partiet ANC. Fire sør-Afrikanere fikk Nobels Fredspris for sitt arbeide: Albert Lutuli, Desmond Tutu, Fredrik Wilhelm De Klerk og den største av dem alle Nelson Mandela.
Norge og norsk UD hadde også en viktig rolle i antiapartheidkampen. UD kanaliserte sin støtte gjennom organisasjoner som Fellesrådet for Afrika, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp og SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond). Det var mye arbeid mot Apartheid i Norge, men ikke alle i Norge tok avstand. «Kjøp og spis sydafrikansk frukt» skal Anders Lange ha sagt i forbindelse med boikotten av Sør-Afrika. I tillegg var han på forsiden av Hundebladet den 16. April 1963, med utsagnet «Alle som går inn for svart flertallsstyre i Sør-Afrika er forrædere av den hvite rase». Ikke bare støttet FRP apartheid, men de skal også ha fått økonomisk støtte til å drive valgkamp av apartheidregimet [trenger referanse].
[rediger] Sør Afrika i dag
Apartheid-regimet tok slutt i 1994. Da forekom Sør-Afrikas første demokratiske valg. Landet er fortsatt preget av de store forskjellene som apartheidpolitikken forårsaket mellom etniske grupper. De mest synlige er de økonomiske forskjellene. Hvor hvite sør-afrikanere fortsatt kontrollerer brorparten av landets resurser, mens en stor del av den svarte befolkningen lever under fattigdomsgrensen, dette er helt utenfor landets offisielle økonomi. Et annet felt hvor apartheidpolitikken har satt sine spor er innen kriminalitet. Økonomiske forskjeller, lang tids borgerkrigslignende forhold, kan se ut til å ha ført til et av verdens verste kriminalstatistikker i fredstid. Disse forholdene har vært et direkte hinder for reell integrering i landet, og har ført til stor mistro mellom etniske grupper, hvite og svarte. For eksempel er nærmere 2000 hvite farmere blitt drept av svarte fattige etter at Mandelas maktovertakelse i 1994. [1] Man kan også vise til hvites fortsatt svært rasistiske holdninger mot svarte, i 2005 ble for eksempel en hvit anklaget og dømt for å ha foret en svart landarbeider til løvene ut fra rasistiske motiver.
[rediger] Bøker om apartheid
- Bo Brekke: Svart juss hvitt land (roman) 1994 270 sider ISBN 82-02-15211-9 (ib.)
- Bo Brekke: Står apartheid for fall? Cappelen , 1991 - 206 sider ISBN 82-02-12904-4 (h.)
Denne Sør-Afrikarelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
