Prevensjon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Prevensjon (av latin praevenire – å komme foran) betyr forebyggelse. I norsk brukes begrepet først og fremst innen medisin og jus. I medisinsk betydning mener en da beskyttelse mot uønsket graviditet, men i de senere år har denne definisjonen i økende grad blitt utvidet til også (eller utelukkende) å fokusere på forebyggelse av kjønnssykdommer. I denne siste betydning vil begrepet sikker sex være synonymt med prevensjon.
Innhold |
[rediger] Forebygging av uønsket graviditet
Prevensjonsmidler brukes av seksuelt aktive personer for å redusere risiko for uønsket graviditet. Noen prevensjonsmidler er mer sikre enn andre. Hormonspiral, p-piller, p-sprøyte og kobberspiral regnes som relativt sikre prevensjonsmidler, mens kondom, femidom, pessar og minipiller er mindre sikre. Metodefeil angir risiko for å bli gravid ved perfekt bruk av et prevensjonsmiddel i ett år. Brukerfeil angir risiko for graviditet hos en gjennomsnittsbruker. Uten noen form for prevensjon ville 80 % av seksuelt aktive kvinner i fruktbar alder blitt gravide i løpet av ett år.
[rediger] Mekaniske prevensjonsmidler
Herunder kommer prevensjonsmidler som kondom, pessar og femidom som alle hindrer sædcellene i å nå eggcellene og hindrer dermed befruktning. Kobberspiralen virker blant annet ved å gjøre det vanskeligere for sædcellene å nå frem, og om dette skjer vil det hindre egget i å feste seg til livmoren.
[rediger] Kondom
Hovedartikkel: kondom
Kondomet beskytter mot graviditet og mot kjønnssykdommer ved at det er en gummihatt som tres på penis før og under samleie. Kondomet fanger opp sædcellene før de kommer inn i skjeden. Kondomet er også kalt "penishylse". Risikoen for å bli gravid er 2 % (metodefeil) - 15 % (brukerfeil) i løpet av ett år. Kondomet er det eneste prevensjonsmiddelet som kan brukes av menn og er også det eneste som beskytter mot kjønnsykdommer. En av ulempene med kondom er at det nedsetter mannens følsomhet, men dette kan også være en fordel hvis mannen har et problem med for tidlig sædavgang (prematur ejakulasjon).
[rediger] Femidom
Hovedartikkel: femidom
[rediger] Pessar
Hovedartikkel: pessar
Et pessar er en slags gummiskål som kvinnen setter inn i skjeden før et samleie. Etter samleiet må pessaret stå inne i minst seks timer. Pessar anbefales gjerne til voksne kvinner da det er relativt lite effektivt hos tenåringer. Det krever konsistent og riktig bruk. Ca. 15% av kvinner som bruker pessar blir gravid i løpet av et år. De fleste graviditeter skyldes brukerfeil.
[rediger] Kobberspiral
Hovedartikkel: kobberspiral
En kobberspiral påvirker slimet i livmoren slik at bevegeligheten til egg- og sædceller hemmes. Dersom en befruktning likevel inntreffer vil det endrede miljøet i livmoren hindre et befruktet egg i å feste seg. Kobberspiral er ganske sikkert med under 1% risiko for å bli gravid i løpet av et år. Den er ikke fullt ut like sikker som hormonspiral, men langt billigere. Ulempene med kobberspiral er stort sett knyttet til at man har et fremmedlegeme i livmoren. Kvinner med menstruasjonsplager kan få disse forverret ved bruk av kobberspiral.
[rediger] Hormonpreparater
[rediger] P-piller
Hovedartikkel: P-piller
P-piller innholder to hormoner, østrogen og progesteron. De virker på tre måter: hindrer eggløsning, påvirker slimet i livmoren slik at det blir mindre gjennomtrengelig for sædceller og påvirker livmorslimhinnen slik at et befruktet egg ikke kan feste seg. Ved korrekt bruk er risikoen (ifølge WHO) for å bli gravid i løpet av et år 0,3%, men med brukerfeil (for eksempel glemt å ta en pille) er risikoen 8%. Det reduserer ikke risikoen for å få seksuelt overførbare sykdommer selv om en tettere slimpropp i livmorhalsen vil redusere risikoen for bekkeninfeksjon. P-piller kan også brukes til å redusere menstruasjonsblødninger. Livmorslimhinnen blir ikke fullt så tykk som normalt og man blør dermed mindre ved menstruasjon og man kan få redusert smertene. Det er også en betydelig redusert risiko for kreft og eggstokker. Blant ulempene med p-piller er at de kan påvirke humøret (depresjon, sexlyst). P-piller er kjent for å gi økt risiko for blodpropp. Risikoen for å få blodpropp av graviditet er langt større, så tar man det med i beregningen kan man si at totalrisikoen er redusert.
[rediger] P-sprøyte
Hovedartikkel: P-sprøyte
P-sprøyten som er i salg i Norge (Depo-Provera) inneholder bare gestagen og ikke østrogen. Det er en meget sikker metode som krever at man setter en sprøyte (ofte i setemuskelen) innen hver 12.uke. Sprøyten koster ca. 75 kroner (i tillegg kommer legekostnader).
[rediger] P-stav
Hovedartikkel: P-stav
P-staven er en liten plaststav som settes inn under huden og frigjør gestagen. Dette hindrer eggløsningen, men også andre funksjoner i kroppen.
[rediger] P-ring
Hovedartikkel: P-ring
P-ringen er en liten myk og elastisk ring som kvinnen selv setter inn i skjeden. Den tas ut etter tre ukers bruk og etter en ukes pause (med blødning) settes det inn en ny. Den inneholder progesteronlignende hormon og et østrogen.
[rediger] P-plaster
Hovedartikkel: P-plaster
P-plasteret er et tynt, lite plaster som settes på huden. Hormonene (progesteronlignende hormon og østrogen) finnes i plasterets lim og tas opp gjennom huden. Hvert plaster varer i en uke, og hver fjerde uke skal man ikke bruke plaster. Plasteret koster ca. 100,- pr. måned (Evra(TM)).
[rediger] Minipiller
Hovedartikkel: Minipiller
Minipiller fungerer omtrent som p-piller, men inneholder bare hormonet progesteron og hindrer derfor ikke eggløsning. 1-års-risikoen for å bli gravid med minipillebruk er 1 % (metodefeil) - 4 % (brukerfeil). Det har færre bivirkninger enn p-piller, men er samtidig noe mer usikkert i bruk.
[rediger] Hormonspiral
Hovedartikkel: Hormonspiral
Hormonspiral inneholder progesteron som hindrer sædcellen i å trenge seg frem til egget. I tillegg gjør den at livmoren ikke kan ta imot et befruktet egg. Hormonspiralen er det sikreste prevensjonsmiddelet vi har og er omtrent like sikkert som sterilisering. Hormonspiralen kjøpes på apoteket og tas med til lege som setter den inn. Spiralen varer i 5 år.
[rediger] Se også
