Israel–Libanon-krisen 2006
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Ubekreftede påstander, inkonsekvent språk (preteritum kontra historisk presens), tendensiøst språk.| Israel–Libanon-krisen 2006 | |
| Konflikt: | |
 |
|
| {{{underskrift}}} | |
|---|---|
| Dato: | 12. juli 2006 - |
| Sted: | Libanon, nordlige deler av Israel |
| Resultat: | |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
 Israels forsvar |
 Hizbollah,
|
| Kommandanter | |
| lederen for Hizbollah, Hassan Nasrallah | |
| Styrke | |
| Tap | |
| 118 sivile libanesere (pr 23.07.06) | |
| {{{notater}}}
|
|
Israel–Libanon-krisen 2006 er en pågående militær konflikt i Libanon og nordlige deler av Israel, som primært involverer Hezbollah-militsen og Israel, som startet 12. juli 2006. FN forhandlet frem en våpenhvileavtale, som trådte i kraft 14. august 2006. Konflikten startet med at Hizbollah skjøt raketter inn i det nordlige Israel og tok til fange to israelske soldater, sersjantene Ehud Goldwasser and Eldad Regev, som førte til et massivt luftangrep fra Israel mot mål i Libanon, luft- og marineblokkade av landet [1] og en bakkeinvasjon av Libanon syd for Litani-elven, mens Hezbollah sendte raketter mot mål i nordlige deler av Israel og førte geriljakrig mot den israelske hæren. Israel opphevet blokkaden av Libanon 8. september 2006.
[rediger] Bakgrunn
Se andre artikler
[rediger] Målet for offensiven
Det offisielle målet for den israelske offensiven ble sagt å være å knekke den militante bevegelsen Hizbollah og dermed sette en stopper for skytingen av raketter fra libanesisk territorium inn i Israel.
Hizbollah hadde derimot som mål å bytte de tilfangetatte israelske soldatene mot palestinske fanger i israelske fengsler. En regner også med at angrepene fra Hizbollah er ment å styrke organisasjonens stilling i Libanon, øke statusen blant antiisraelske grupper, og å sende et signal fra organisasjonens venner og allierte, Iran og Syria, til hovedmotstanderne Israel og USA [2].
[rediger] Kamphandlingene
[rediger] 12. juli
Hizbollah avfyrte Katyusha-raketter fra det sørlige Libanon over grensen og inn i Israel, rettet mot den israelske byen Shloi og områder i Shebaa.
I et raid over grensen klarte så geriljasoldater å fange to israelske soldater, før de trakk seg tilbake inn i Libanon. Den israelske statsministeren, Ehud Olmert, beskrev dette som en krigserklæring.
Israel svarte på fangetagelsen ved å bombe Hizbollah-posisjoner i det sørlige Libanon, samt sende styrker inn i det sørlige Libanon for første gang siden tilbaketrekningen derfra i 2000. De israelske troppene møtte svært hard motstand og åtte israelske soldater ble drept og to andre såret i kamper mot Hizbollah-soldater. Israel begynte å innkalle reservestyrker for å svare på angrepet.
[rediger] 13. juli
Etter en natt med israelske flyangrep mot mål i Sør-Libanon angrep israelske fly rullebanen på den internasjonale flyplassen i Beirut, og sørget for at denne ble stengt. Rapporter indikerte et høyt antall sivile drepte i byer og landsbyer i det sørlige Libanon, med opptil 35 personer rapportert drept som følge av de israelske angrepene.
Israel annonserte en luft- og sjøblokade av Libanon, og insisterte på at Hizbollah ikke skulle være i stand til å returnere til sine tidligere stillinger langs de internasjonale grensene mellom Libanon og Israel.
Den amerikanske presidenten forsvarte Israel sin rett til å forsvare seg mot angrep, mens Frankrike, Russland og EU alle var kritiske til det de mente var en uforholdsmessig kraftig maktbruk fra israelsk side.
Om kvelden traff en rakett den israelske byen Haifa. Hizbollah nektet å ha avfyrt denne.
[rediger] 14. juli
Hizbollahs leder Hassan Nasrallah lovet en «åpen krig» mot Israel etter at hans kontorer i Beirut ble bombet av israelske fly. Dette angrepet var ett av flere israelske angrep over hele Libanon. Broer, veier, drivstoffdepoter og flyplasser ble angrepet. Antallet sivile drepte steg til over 50. FNs sikkerhetsråd ble innkalt til et krisemøte for å forsøke å stoppe det israelske angrepet.
En Hizbollah-rakett traff et israelsk krigsskip utenfor den libanesiske kysten [3]. Et egyptisk lasteskip i området skal også ha blitt truffet i dette angrepet.
Irans president, Ahmadinejad, advarte Israel mot at ethvert angrep på Syria (som mange vurderer å være blant Hizbollahs hovedsponsorer) vil provosere fram en «voldsom reaksjon».
[rediger] 15. juli
Israel utvidet sine angrep til å omfatte et stort antall mål, inkludert den nordlige havnebyen [Tripoli (Libanon)|Tripoli]]. Atten libanesiske sivile som flyktet fra en landsby utenfor Tyr ble drept da israelske helikoptre avfyrte raketter mot kjøretøyene deres. Israelske krigsfly bombet også en grenseovergang mellom Libanon og Syria.
Hizbollahs hovedkvarter i Beirut ble ødelagt av bomber. Hizbollah svarte på angrepet med å avfyre raketter som traff den israelske byen Tiberias. Aldri før hadde Hizbollah stått bak et rakettangrep som hadde nådd lenger inn i Israel.
Den arabiske ligas generalsekretær Amr Moussa uttalte at fredsprossen i Midtøsten var død, og forlangte at FNs sikkerhetsråd løste krisen. Libanons statsminister kalte landet sitt for et «katastrofeområde» og bad om internasjonal hjelp.
Europeiske og arabiske land og USA begynte å evakuere sine borgere fra Libanon.
[rediger] 16. juli
Hizbollah-raketter drepte minst ni israelere og såret dusinvis i den israelske byen Haifa i det verste angrepet mot Israel siden kampene startet. Senere på dagen ble også byene Afula, 50 km fra grensen, og utkantene av Nasaret rammet av raketter. Elleve barn og syv voksne ble drept i et israelsk flyangrep på en bilkortesje i Sør-Libanon, ifølge UNIFIL-styrkene der [4].
Israelske fly angrep tv-stasjonen til Hizbollah og en stor kraftstasjon i forstedene til Beirut. I angrep mot Tyr skal minst 16 ha blitt drept [5], mens angrep nær grensen mot Syria førte til syv drepte, inkludert canadiske statsborgere. Bensindepoter ved flyplassen i Beirut ble satt i brann av angrep.
Iran kom med nok en advarsel til Israel om at et angrep mot Syria ville ende med «ubeskrivelige tap».
En FN-delegasjon, med blant andre Terje Rød-Larsen, begynte samtaler med Hizbollah - bl.a. om frisettelse av de to israelske soldatene. [6].
[rediger] 17. juli
Israelske angrep mot militærbaser ved Tripoli tok livet av minst ni libanesiske soldater. Byen Baalbek ble også angrepet, noe som førte til nye sivile tap [7]. Israel gjennomførte også harde angrep mot havnen i Beirut, igjen med sivile tap[8]. Libanesiske fabrikkbygninger skal også ha blitt rammet av israelske bomber, bl.a. i byen Saida [9].
FNs generalsekretær Kofi Annan og Storbritannias statsminister Tony Blair tok til orde for en internasjonal fredsstyrke i Sør-Libanon. [10].
Raketter avfyrt av Hizbollah traff de israelske byene Haifa, Tiberias, Safed og Akko. I Haifa traff en rakett et bolighus som falt sammen. Ubekreftede meldinger fortalte at raketter skal ha slått ned på de sørlige delene av Golanhøyden. Israelske styrker skal også ha rykket inn i de sørlige delene av Libanon for å angripe Hizbollah-baser der. [11].
Libanesisk tv rapporterte at et israelsk fly ble skutt ned over Beirut [12]. Dette ble benektet av Israel, som sa at ingen av deres fly var savnet.
To libanesiske sivile skal ha blitt drept da en israelsk rakett traff kjøretøyet deres i det sørlige Libanon [13]. Tallet på drepte libanesere passerte dermed 200 og mer enn 500 sårede[14].
[rediger] 18. juli
Israelske flyangrep drepte 10 sivile libanesere, mens Hizbollah skøt raketter mot 15 byer i det nordlige Israel [15].
Elleve libanesiske soldater ble drept i israelske flyangrep i det østlige Beirut, mens seks døde ble hentet ut fra ruiner etter israelske angrep mot byen Aitaroun. FN advarte mot en humanitær katastrofe [16].
[rediger] 19. juli
Over 70 raketter traff det nordlige Israel i byene Haifa, Tiberias, Karmel og Akko[17]. Israelske flyangrep drepte 50 sivile og en Hizbollah-soldat i flyangrep[18].
I kamper på den libanesiske siden av grensen ble to israelske soldater drept og to skadet i sammenstøt med Hizbollah-soldater [19].
[rediger] 20. juli
Libanons forsvarsminister sa at den libanesiske hæren ville svare på en israelsk invasjon av landet[20].
To britiske TV-journalister og deres lokale libanesiske assistenter ble bortført av Hizbollah-soldater i Beirut[21].
I kamper inne i Libanon, i Aita Shaab-området, ble to israelske soldater drept og ni såret i harde kamper med Hizbollah-soldater. Hizbollah sendte flere raketter mot Haifa, Safad og Naharaya [22]. Israelske fly slapp i alt 23 tonn med bomber over en bunker i Beirut i et forsøk på å drepe Hizbollah-lederen Hassan Nasrallah [23].
Amerikanske marinesoldater kom til Beirut. Dette var første gang på 23 år at amerikanske soldater var i Libanon. Sist var i 1983, da en bombe fra Hizbollah tok livet av 241 amerikanske soldater[24].
[rediger] 21. juli
En israelsk soldat ble funnet død i sør-Libanon[25]. Israel begynte å innkalle store forsterkinger, og sendte dem til grensen mot Libanon [26].
Hizbollah traff Haifa med 10 raketter. 20 ble såret i dette angrepet. [27]
[rediger] 22. juli
Israelske styrker tok kontrollen over enkelte landsbyer i Sør-Libanon[28].
[rediger] 23. juli
Israelske fly bombet mistenkte Hizbollah-baser i byen Sidon og flere forsteder til Beirut [29]. En FN-soldat ble hardt skadet av håndvåpenild. [30].
To sivile israelere ble drept etter at Hizbollah-raketter traff Haifa [31].
[rediger] 24. juli
Flere sivile israelere ble såret etter at Hizbollah-raketter traff Nahariya, Tiberias, Haifa og Shlomi. En israelsk soldat ble drept i sammenstøt med Hizbollah-soldater i byen Maroun al-Ras[32]. I byen Bint Jbail sør i Libanon raste det harde kamper mellom israelske styrker og Hizbollah-millitsen[33]. Et israelsk Apache-helikopter styrtet i det nordlige Israel, begge ombord omkom[34].
[rediger] 25. juli – Israelsk angrep på FN-stilling
Israelske kampfly bombet en FN-stilling i Sør-Libanon. 4 FN-observatører, fra Østerrike, Canada, Kina og Finland samt seks libanesere, mistet livet i angrepet[35]. Israelske kampskip avfyrte også skudd mot en tyrkisk ferge utenfor Beirut [36].
I kamper mellom israelske styrker og Hizbollah-militsen, i den libanesiske byen Bint Jbail, skal 20 Hizbollah-soldater ha blitt drept[37]
Hizbollah avfyrte 16 raketter mot Haifa. Fem israelere ble skadet i angrepet. Totalt 35 raketter slo ned i Nord-Israel i løpet av dagen, og 19 mennesker ble skadet i angrepene [38].
[rediger] Hendelsesforløp
En etterforskingsrapport gjengitt av BBC forteller om omstendighetene rundt angrepet på FN-stillingen[39]
Rapporten referert over, sier at det var harde kamper i området for omtrent 6 timer før selve FN-stillingen ble truffet. I denne tiden kontaktet FN-personell Israels forsvar hele 10 ganger, og oppfordret dem til å stoppe å skyte mot FN-posten. FN hevder at etter hver samtale, ble det forsikret at beskytingen skulle avsluttes. En foreløpig FN-rapport sier at 17 granater landet innen 1 km av posten, og 12 artilleri-runder landet nærmere enn 150m fra byggene, 4 av disse var direkte treff. Etter dette, ble FN-posten rammet av et laser-styrt-våpen avfyrt fra et Israelsk fly. Det irske utenriksdepartementet sier at en av dets offiserer i UNIFIL-styrken, ringte seks ganger til de israelske styrkene før angrepet. "On six separate occasions he was in contact with the Israelis to warn them that their bombardment was endangering the lives of UN staff in South Lebanon," jfr rapporter fra Reuters[40].
[rediger] Reaksjoner
Finlands president Tarja Halonen krevde at drapene på FN-observatørene ble etterforsket[41]. Også FNs generalsekretær Kofi Annan fordømte drapene. Jeg er sjokkert og dypt rystet over dette tilsynelatende overlagte angrepet mot en FN-observatørpost fra den israelske hærens side, sa han. [42].
[rediger] Israelsk beklagelse
Den israelske statsministeren uttrykker ifølge AP «dyp beklagelse» over det han kaller «drap ved en feil» på FN-soldater i Sør-Libanon. Israel har satt igang en egen etterforsking av hendelsen.
[rediger] 27. juli
Minst en rakett skutt av Hizbollah slo ned i et kjemisk anlegg i den israelske byen Kiryat Shmone. [43]
[rediger] 29. juli
En familie med en libanesisk kvinne og hennes 6 barn ble alle drept da et israelsk F16-fly bombet et hus i byen Nabatiyeh.[44]
[rediger] 30. juli
Angrepet mot Qana: 60 sivile libanesere ble drept i et luftangrep mot en bygning i den sørlibanesiske byen Qana. 27 av disse var barn, ifølge nyhetsbyrået Reuters. [45] 14 sivile israelere ble såret da Hizbollah avfyrte over 140 raketter mot byene Kiryat Shmona, Haifa, Nahariya og Acre.[46]
Libanesiske styrker skøt mot israelske helikoptre i Bekaa-dalen som forsøkte å landsette israelske bakkestyrker der. Ingen av helikoptrene ble ødelagt, og Israel svarte med å angripe området med bombefly[47]
Like før midnatt gikk Israels statsminister med på en pause i kamphandlingene på 48 timer. Dette skjedde etter et møte mellom USAs utenriksminister Condoleezza Rice og israelske ledere. Pausen ble begrunnet med et ønske om å etterforske omstendighetene rundt angrepet mot Qana[48].
[rediger] 31. juli
Et israelsk angrep mot landsbyen Qasmiyeh nord for Tyr drepte en libanesisk soldat og såret tre andre[49]. Tre israelske soldater ble såret i kamper med Hizbollah-millits i Kafr Kila-området i Sør-Libanon. En antitankrakett traff et pansret kjøretøy[50]. Israel brøt senere sin selvpålagte "våpenhvile" og gjennomførte luftangrep mot mål i Sør-Libanon[51].
[rediger] 1. august
Under kamper i de libanesiske landsbyene Taibe, Addaisseh og Rob Thalantheen, mellom israelske styrker og Hizbollah-millits, ble 20 Hizbollah-soldater drept. Kamper foregikk også i området Aita al-Shaab og landsbyen Kfar Kila[52]. Tre israelske soldater ble drept i kampene i Aita al-Shaab[53].
[rediger] 2. august
Israelske kommandosoldater gjennomførte et raid mot et sykehus i den libanesiske byen Baalbek, som regnes som en av de viktigste byene for Hizbollah. I raidet ble tre Hizbollah-soldater tatt til fange. Aksjonen skjedde på mistanke om at de to tilfangetatte israelske soldatene befant seg der. Hizbollah hevdet at 4 israelske soldater ble drept i kampene, noe Israel avviste. Ifølge libanesiske kilder ble 15 sivile drept eller såret i luftangrep mot landsbyen Jammaliye.[54]. Libanesiske kilder uttalte at aksjonen mot Baalbek skjedde i et forsøk på å fange sentrale Hizbollah-medlemmer[55].
Tre libanesiske soldater ble drept i et israelsk luftangrep[56].
20.000 israelske soldater gikk inn i Sør-Libanon i et forsøk på å ta et område 30 km innover i landet, nord til Litani-elven. Angrepet ble støttet av helikoptre, kampfly og stridsvogner[57].
En rakett skutt av Hizbollah traff Vestbredden, mer enn 100 km fra grensen, det lengste Hizbollah har skutt en rakett. Raketten traff et område mellom byene Beit She'an og Jenin. Andre steder i det nordlige Israel ble 6 mennesker såret av minst 63 raketter[58].
[rediger] 14. august
Våpenhvilen trer i kraft.
[rediger] Reaksjoner ifm krisen
[rediger] Internasjonale reaksjoner
De amerikanske myndighetene var forsiktige i sin kritikk av Israel. De la skylden for krisen på Hizbollah, uttalte at Israel hadde rett til selvforsvar – men ba Israel om å være tilbakeholdne. På G8-møtet uttalte president Bush derimot for åpen mikrofon: "Det de må gjøre er å få Syria til å få Hizbollah til å slutte med denne dritten, og så er det over"[59]. FNs generalsekretær Kofi Annan fordømte Hizbollah for angrepene ved grensen til Israel (også kalt den blå linje), som resulterte i tapte israelske liv og bortføringen av to israelske soldater. Dette er et brudd på fire av sikkerhetsrådets resolusjoner[60].
Frankrike og Russland uttalte derimot at de israelske angrepene var "ute av proporsjoner". Norges statsminister Jens Stoltenberg kritiserte Israels angrep på Libanon og kalte bombing av sivile mål en "uforholdsmessig reaksjon" [61]. Tidligere statsminister Bondevik stilte seg også bak Stoltenberg sin kritikk [62].
Irans president advarte Israel om at ethvert angrep på Syria (av mange regnet blant Hizbollahs hovedsponsorer) ville provosere fram en "voldsom reaksjon".
På sitt møte i St. Petersburg kom lederne for G8-landene med en uttalelse der de ba Israel stanse sine militære operasjoner i Midtøsten. G8 ble også enige om en fordømmelse av Hizbollahs angrep på Israel. De ba videre om at fanger på begge sider ble satt fri.
Syria uttalte at "all aggresjon mot Syria vil bli møtt med et kraftig og direkte svar som ikke begrenses av verken tidsramme eller midler".
I Stockholm gikk en demonstrasjon mot krigen over i voldeligheter. [63].
Israels krigføring ble møtt med massiv kritikk i Latin-Amerika. Land som Chile, Mexico, Argentina og Brasil fordømte Israel[64].
[rediger] Interne reaksjoner i Israel
Et tusentalls israelere marsjerte 16. juli gjennom Tel Avivs gater i protest mot Israels krigføring mot Libanon. Demonstrasjonen var arrangert av flere israelske pasifist-grupper [65]. Samtidig viste en meningsmåling utført av avisa Maariv at hele 95 prosent av de spurte mener Israels militæroffensiv mot Hizbollah er «rettferdiggjort og korrekt.» [66]
[rediger] Brudd på Folkeretten
Israel bryter folkeretten ved å bombe sivile bygg, og volden må stoppes, uttalte FNs nødhjelpssjef Jan Egeland[67] Det israelske angrepet på Qana i Sør-Libanon er et klart brudd på folkeretten, uttalte Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre[68]. Stoltenberg fulgte opp Støre og kalte angrepet for "Meningsløst, tragisk og uakseptabelt, og fordømte også Israels brudd på folkeretten"[69] og kalte det senere for en krigsforbrytelse.
[rediger] Krigsforbrytelser
FNs høykommissær for menneskerettigheter, Louise Arbour, uttalte at: det blir begått krigsforbrytelser i Libanon, Gaza og Israel[70]
23. juli angrep israelske kampfly to Røde Kors-ambulanser med raketter. Ambulansene var utvetydig merket, var kraftig opplyst, og hadde Røde Kors-merke på taket[71].
Flere norske bistandsorganisasjoner og Den norske kirke fordømte angrepet på Qana. Hans Morten Haugen fra Kirkens Nødhjelp beskrev angrepet mot Qana som "en klar krigsforbrytelse"[72]. Human Rights Watch la det hele og fulle ansvaret for hendelsen i Qana på Israel[73] og kalte det senere for en krigsforbrytelse[74].
Samtidig er Hizbollahs rakettangrep, hvor man prøver å drepe flest mulig sivile, pr definisjon er krigsforbrytelse siden hensikten utelukkende er å drepe sivile. Louise Arbour har antydet at det kan komme anklager mot både Israel og Hizbollah for krigsforbrytelser i ettertid.
[rediger] Fosforbomber
Unser krigen kom det flere rapporter om at Israel trolig benyttet fosforbomber. Øyenvitner fortalte om sårede etter israelske bombeangrep med en type brannskader som kjennetegner fosforbomber. Den 22. oktober innrømte Israel at de hadde brukt fosforbomber mot militære bakkemål i Libanon.[75] Landet har ikke undertegnet den delen av Genevekonvensjonene som inneholder forbud mot bruk av slike våpen.
[rediger] Propagandakrigen
Krisen utløste massiv propaganda fra begge sider om overgrep, samt gjensidig vilje til å fortsette krigen. En FN-post ble rammet 21. juli, og partene anklaget hverandre for angrepet[76]. 22. juli bombet Israel fjernsynsmaster i Libanon, og sendemaster for Hizbollahs fjernsynskanal Al-Manar ble ødelagt. Massakren i Qana 30. juli skapte også massive reaksjoner, noen er gjengitt her hos BBC
[rediger] Hizbollah
Hizbollah sin leder, Hassan Nasrallah, proklamerte at Israel ikke vet hva de står ovenfor og at Hizbollah kommer til å bruke alle tilgjengelige midler for å forsvare sitt hjemland og sitt folk [77].
[rediger] Israel
Israel lovet å fortsette angrepene så lenge de ser det nødvendig, for å la angriperne betale en høy pris for sine angrep mot den israelske staten. Israel anklaget også Syria og Iran for å ha utstyrt Hizbollah med mer avanserte raketter [78].
Israel proklamerte at de kjempet om "terror-hovedstaden" når israelske styrker slåss med soldater fra Hizbollah i den libanesiske landsbyen Bint Jbail[79]. 1. august uttalte Ehud Olmert at "Midtøstens utseende er endret"[80]. I en annen uttalelse, samme dag, sa Olmert at "Israel vinner krigen mot Hizbollah"[81]
1. august ble Hizbollahs tv-kanal Al Manar hacket av israelere. Bilder med påstander om at Hizbolla-leder Hassan Nasrallah er en løgner ble vist frem, samt bilder av angivelige lik av medlemmer i Hizbollahs spesialstyrker[82]. Radiosendinger i Libanon ble også overtatt på tilsvarende måte, for å sende ut følgende budskap: «Hassan sendte uforberedte menn til å slåss mot den israelske hæren – en hær av stål. Ikke hør på hans propaganda, tenk et øyeblikk, reflekter og kom ned på jorden»[83].
[rediger] USA
Den amerikanske presidenten George W. Bush uttalte at Syria er "roten til alt ondt" [84].
[rediger] Syria
Syriske myndigheter uttalte at en israelsk invasjon av Libanon vil medføre storkrig.[85].
[rediger] Resultater av krisen
[rediger] Libanon
Massive skader på infrastrukturen i landet. Broer, veier, radarstasjoner, flyplasser er skadet eller ødelagt i stort omfang. Pr 2. august skal 828 mennesker ha blitt drept og 3.200 såret[86]. Pr 2. august var også 750.000 mennesker fordrevet eller flyktet fra sine hjem. Det er nesten en firedel av Libanons befolkning[87]. Turister fra mange europeiske og arabiske land forlot landet, og ble evakuerte gjennom massive redningsaksjoner bl.a ved bruk av vestlige krigsskip. Libanons ulike religiøse retninger og folkegrupper forente krefter under krisen, og gikk sammen om å hjelpe de shiamuslimske flyktningene fra Sør-Libanon[88].
[rediger] Israel
Pr 18. juli 2006 har 19 israelske soldater blitt drept, 2 tatt til fange og 33 er skadet.
15 sivile har blitt drept, mens 500 andre sivile har blitt behandlet på sykehus, av disse var 11 alvorlig skadet.
Krigsskipet INS «Hanit» ble truffet av et iransk C-802 sjømilsmissil den 14. juli. Fire israelske sjøfolk ble drept i eksplosjonen.
Fysiske skader fra rakett-angrep ble estimert til å være over en milliard kroner (pr 17. juli). Kostnadene til de militære operasjonene koster det samme etter. Børsen i Tel Aviv falt med 12% etter tre dagers krise. Turistene forsvant også fra Israel, som en følge av krisen. Dette rammet hele landet, ikke bare de områdene under trussel fra Hizbollah-raketter. [89]
[rediger] Internasjonalt
Flere børser reagerte på krisen i form av at prisen på råolje steg[90]. Turister fra mange europeiske og arabiske land forlot landet.
Den arabiske verden så en voldsom økning i støtten til Hizbollah som en direkte følge av krisen, og som en reaksjon på amerikanske kommentarer om "et nytt Midtøsten"[91]. Kampene mellom Hizbollah og Israel gjorde lederen av Hizbollah, Hassan Nasrallah, til en av de viktigste personene i Mistøsten"[92].
[rediger] Fotnoter
- ^ Lebanese Premier Seeks U.S. Help in LiftingBlockade 24. august 2006, Washington Post
- ^ [1] BBC News - Analysis: Hezbollah's big gamble. Publisert 17.07.2006.
- ^ [2] NRK - Israelsk marinefartøy truffet. Publisert 14.07.2006.
- ^ [3] Herald Sun - Jets 'incinerate' fleeing family. Publisert 16.07.2006.
- ^ [4] NRK - 16 drept i israelsk angrep. Publisert 16.07.2006.
- ^ [5] Aftenposten - Rød-Larsen i snakk med Hizballah. Publisert 17.07.2006.
- ^ [6] Aftenposten - Nye israelske angrep mot Libanon i natt. Publisert 17.07.2006.
- ^ [7] Aftenposten - To drept i havneangrep. Publisert 17.07.2006.
- ^ [8] Al-Jazeera - Israel bombs Lebanese factories. Publisert 17.07.2006.
- ^ [9] BBC News - UN calls for Lebanon peace force. Publisert 17.07.2006.
- ^ [10] VG Nett - Haifa truffet av raketter igjen. Publisert 17.07.2006.
- ^ [11] Reuters - Lebanese TV says Israeli aircraft shot down. Publisert 17.07.2006.
- ^ [12] BBC News - 'Ten die' as Israel hits vehicles. Publisert 17.07.2006.
- ^ [13] NRK - Drapstall i Libanon passerer 200. Publisert 17.07.2006.
- ^ [14] BBC - Israeli jets in new Lebanon raids. Publisert 18.07.2006.
- ^ [15] BBC - Day-by-day: Lebanon crisis - week one. Publisert 19.07.2006.
- ^ [16] Tv2Nettavisen - Rakettskur mot Israel. Publisert 19.07.2006.
- ^ [17] Tv2Nettavisen - 50 sivile drept i bombeangrep. Publisert 19.07.2006.
- ^ [18] Tv2Nettavisen - To israelske soldater drept. Publisert 19.07.2006.
- ^ [19] Tv2Nettavisen - Libanon parat til å bruke hæren. Publisert 20.07.2006.
- ^ [20] Tv2Nettavisen - Briter bortført av Hizbollah. Publisert 20.07.2006.
- ^ [21] Tv2Nettavisen - Harde kamper i Libanon. Publisert 20.07.2006.
- ^ [22] Tv2Nettavisen - Kraftige bomber i Beirut. Publisert 20.07.2006.
- ^ [23] Tv2Nettavisen - US Marines til Beirut. Publisert 20.07.2006.
- ^ [24] Tv2Nettavisen - Israelsk soldat funnet død. Publisert 21.07.2006.
- ^ [25] Tv2Nettavisen - Israel kaller inn forsterkninger. Publisert 21.07.2006.
- ^ [26] Tv2Nettavisen - Bombet Haifa. Publisert 21.07.2006.
- ^ [27] Tv2Nettavisen - Har tatt libanesiske landsbyer. Publisert 22.07.2006.
- ^ [28] Tv2Nettavisen - Bomber libanesiske byer. Publisert 23.07.2006.
- ^ [29] Tv2Nettavisen - FN-soldat hardt skadd. Publisert 23.07.2006.
- ^ [30] Tv2Nettavisen - Hizbollah slår tilbake. Publisert 23.07.2006.
- ^ [31] Tv2Nettavisen - Haifa bombet - igjen. Publisert 24.07.2006.
- ^ [32] Tv2Nettavisen - Kjemper om «terror-hovedstad». Publisert 24.07.2006.
- ^ [33] Tv2Nettavisen - Israelsk helikopter styrtet. Publisert 24.07.2006.
- ^ [34] Tv2Nettavisen - Fire FN-soldater drept. Publisert 25.07.2006.
- ^ [35] Tv2Nettavisen - Avfyrte varselskudd mot evakueringsbåt. Publisert 25.07.2006.
- ^ [36] Tv2Nettavisen - 20 Hizbollah-soldater drept. Publisert 25.07.2006.
- ^ [37] Tv2Nettavisen - 16 raketter mot Haifa. Publisert 25.07.2006.
- ^ [38] BBC News - How UN Lebanon post was bombed. Publisert 27.07.2006.
- ^ [39] Tv2Nettavisen - Drepte FN-styrker med overlegg. Publisert 26.07.2006.
- ^ [40] Tv2Nettavisen - Krever gransking av FN-drap. Publisert 25.07.2006.
- ^ [41] FN - Pressemelding fra Kofi Annan. Publisert 25.07.2006.
- ^ [42] Tv2Nettavisen - Rakett traff kjemisk fabrikk. Publisert 27.07.2006.
- ^ [43] Aftenposten - Ni barn drept i Libanon. Publisert 29.07.2006.
- ^ [44] VG Nett - 40 sivile drept i israelsk luftangrep. Publisert 30.07.2006.
- ^ [45] VG Nett - 14 såret av Hizbollahs raketter i Israel. Publisert 30.07.2006.
- ^ [46] Reuters - Lebanese army stops Israeli helicopters landing. Publisert 30.07.2006.
- ^ [47] Aftenposten - Israel godtar 48 timers pause i bombingen. Publisert 30.07.2006.
- ^ [48] VG Nett - Libanesisk soldat drept i angrep mot Sør-Libanon. Publisert 31.07.2006.
- ^ [49] Reuters - Three Israeli soldiers hurt in new Lebanon fighting. Publisert 31.07.2006.
- ^ [50] Aftenposten- Israel trosser bombepausen. Publisert 31.07.2006.
- ^ [51] Guardian - Israeli troops kill 20 Hizbullah guerrillas. Publisert 01.08.2006.
- ^ [52] SkyNews- 'There is no ceasefire'. Publisert 01.08.2006.
- ^ [53] Aftenposten - Israelsk aksjon mot sykehus i Baalbek. Publisert 02.08.2006.
- ^ [54] Ynetnews.com - Lebanese: IDF tried to kidnap senior Hizbullah member. Publisert 02.08.2006.
- ^ [55] Tv2Nettavisen - Tok Hizbollah-fanger. Publisert 02.08.2006.
- ^ [56] The Australian - Israel starts 30km push in Lebanon. Publisert 02.08.2006.
- ^ [57] Haaretz - Hezbollah missile strikes West Bank, some 100 km from border. Publisert 02.08.2006.
- ^ [58] VG Nett - Bush for åpen mikrofon: - Må slutte med denne ditten. Publisert 17.07.2006.
- ^ [59] Tv2Nettavisen - Hizbollah brøt fire FN-resolusjoner. Publisert 13.07.2006.
- ^ [60] VG Nett - Holder Israel ansvarlig for nordmenns sikkerhet. Publisert 14.07.2006.
- ^ [61] Tv2 Nettavisen - Bondevik kritiserer Israel. Publisert 17.07.2006.
- ^ [62] Tv2Nettavisen - Voldelig fredsdemonstrasjon i Stockholm. Publisert 22.07.2006.
- ^ [63] VG Nett - Enstemmig kritikk av Israel i Latin-Amerika. Publisert 01.08.2006.
- ^ [64] Aftenposten - Israelere demonstrerte mot krigføringen. Publisert 16.07.2006.
- ^ [65] Magazinet - Israels statsminister stadig mer populær. Publisert 21.07.2006.
- ^ [66] Tv2Nettavisen - Sjokkert Egeland i ruinene. Publisert 23.07.2006.
- ^ [67] Aftenposten - Norge fordømmer angrep på Qana. Publisert 23.07.2006.
- ^ [68] Dagavisen - Meningsløst, tragisk og uakseptabelt. Publisert 31.07.2006.
- ^ [69] Tv2Nettavisen - Krigsforbrytelser i Midtøsten. Publisert 21.07.2006.
- ^ [70] Aftenposten - Israelsk angrep mot Røde Kors-ambulanser. Publisert 24.07.2006.
- ^ [71] Dagsavisen – En klar krigsforbrytelse. Publisert 31.07.2006.
- ^ [72] Reuters – Israel/Lebanon: Israel Responsible for Qana Attack. Publisert 31.07.2006.
- ^ [73] BBC News - Qana bombs an Israeli 'war crime'. Publisert 31.07.2006.
- ^ Israel innrømmer bruk av fosforbomber, Dagbladet 22/10–2006
- ^ [74] Tv2Nettavisen - FN-post angrepet. Publisert 21.07.2006.
- ^ [75] Hizballah truer med å trappe opp. Aftenposten 17. juni 2007
- ^ [76] Alle som angriper skal betale en høy pris. Aftenposten 17. juni 2007
- ^ [77] Tv2Nettavisen - Kjemper om «terror-hovedstad». Publisert 24.07.2006.
- ^ [78] Ynetnews.com - Olmert: Face of Middle East has changed. Publisert 02.08.2006.
- ^ [79] BBC News - Israel 'holds Hezbollah fighters'. Publisert 02.08.2006.
- ^ [80] Vg Nett - Israelere kuppet Hizbollah-kanal. Publisert 02.08.2006.
- ^ [81] Tv2Nettavisen - Israel hacket Hizbollah. Publisert 02.08.2006.
- ^ [82] Tv2Nettavisen - Syria roten til alt ondt. Publisert 19.07.2006.
- ^ [83] Tv2Nettavisen - Truer med storkrig. Publisert 23.07.2006.
- ^ [84] Aftenposten - 828 mennesker drept. Publisert 02.08.2006.
- ^ [85] Aftenposten - Israelske styrker i kamp på fem steder. Publisert 02.08.2006.
- ^ [86] Al-Jazeera - Lebanon sees rare unity. Publisert 01.08.2006.
- ^ [87] Israels økonomi er hardt rammet. Aftenposten 17. juni 2007
- ^ [88] NA24.no - Krigen skremmer børsen. Publisert 17.07.2006.
- ^ [89] Al-Jazeera - Arab street rallies behind Hezbollah. Publisert 01.08.2006.
- ^ [90] Belfast Telegraph - How Israel’s bombing turned Hizbollah leader into a symbol of Muslim pride. Publisert 02.08.2006.
