Friedrich Nietzsche

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Friedrich Nietzsche omkring 1875

Friedrich Nietzsche i 1862

Friedrich Wilhelm Nietzsche (født 15. oktober 1844 i Röcken ved Lützen ikke langt fra Leipzig, død 25. august 1900 i Weimar) var en tysk filosof.

Komponisten Richard Wagner og filosofen Arthur Schopenhauer øvet tidlig en viktig påvirkning på Nietzsche, men han frigjorde seg senere fra deres tenkning og utviklet den videre. Nietzsche utviklet bl.a. begrepet nihilisme, og kom til å få stor betydning for europeisk filosofi og litteratur omkring århundreskiftet.

Hans mest kjente bøker er Also sprach Zarathustra og Jenseits von Gut und Böse. Programmatisk for nihilismen er setningen Gott ist tot (Gud er død).

Fra 1889, etter et sammenbrudd i Torino, ble Nietzsche sinnssyk og ble tatt hånd om av sin søster, Elisabeth Förster-Nietzsche. Søsteren, enke etter den anti-semiittiske agitatoren Bernhard Förster (begikk selvmord i 1889), opprettet Nietzsche-arkivet og bidro til at brorens navn ble kjent i Europa, men fordreide også deler av filosofien hans for å få den til å stemme bedre overens med sine egne politiske meninger. I 1930 ble hun medlem av NSDAP og fikk etter hvert god kontakt med Adolf Hitler, med den følge at Nietzsche snart ble en slags husfilosof i Das dritte Reich.

[rediger] Nietzsche i Norden

Utenfor Tyskland var Nietzsche bortimot ukjent. Det var Georg Brandes som brakte Nietzsche til Norden og det var her Nietzsche ble berømt. Våren 1888 holdt Brandes en rekke forelesninger om Nietzsche på Københavns universitet og bearbeidet forelesningene til en stor artikkel: Aristokratisk Radikalisme. En avhandling om Friedrich Nietzsche, utgitt året etter. Den kom i tysk oversettelse med samme tittel i 1890 og brakte Nietzsche ut til resten av Europa.

Brandes' artikkel inspirerte Ola Hansson, August Strindberg, Henrik Ibsen, Arne Garborg og andre. Alle skrivende mennesker måtte forholde seg til Nietzsche.

Filosofen Harald Høffding kom med motsvar til Brandes' artikkel i 1890: Demokratisk Radikalisme. En Indsigelse. Brandes svarte med Det store Menneske, Kulturens Kilde. Ytterligere artikler ble utvekslet fram til mai 1890 som ble fulgt med stor oppmerksomhet. Oppmerksheten satte ikke bare Nietzsche på kartet, men også det intellektuelle Norden. Med Ibsens og Strindbergs teaterstykker ble dyrkelsen av den individuelle personligheten økende, som et resultat av interessen for Nietzsche, men også videre og innover i sjelens innerste dybder.

[rediger] Gud er død

«Gud er død» er kanskje den mest siterte frase fra Nietzsche. Frasen blir først invokert i Den glade vitenskapen, avsnitt 108 (Nye kamper) og i avsnitt 125 (Det gale mennesket), men finnes også, kanskje mest poetisk, i prologen til Slik talte Zarathustra. Den er kanskje en av de oftest diskuterte fraser i litteraturen fra 1800-tallet.

Nietzsche trodde at det er positive muligheter for mennesker uten Gud. Å oppgi troen på Gud åpner for menneskets skapende evner å utvikle seg for fullt. Den kristne Guden, med hans vilkårlige påbud og forbud, vil ikke lenger ha noen posisjon dersom menneskene slutter å vende sine øyne mot et overnaturlig rike og begynner anerkjenne verdien av denne verdenen.

[rediger] Viljen til makt

Se hovedartikkel: Viljen til makt

Uttrykket Viljen til makt (Wille zur Macht) er et annet godt kjent element fra Nitzsches forfatterskap. Det presenteres for første gang i hans verk Also sprach Zarathustra, og var også den planlagte tittel på et skrift Nietzsche aldri fikk utgitt. Hvordan begrepet skal forstås, er imidlertid omstridt. Adolf Hitler var sterkt fascinert av Nietszche og tok eksplisitt til seg begrepet Viljen til makt, om enn det kan med stor grunn diskuteres hvor vel han forstod eller brød seg om Nietszches intensjoner.

[rediger] Filosofiske hovedverker

Nietzsches tenkning og verker deles ofte inn i følgende epoker (norske utgivelser i parentes):

Den wagnersk-schopenhauerske tiden (1872-1876), hvor Nietzsche var påvirket av Richard Wagner og Arthur Schopenhauer. Den omfatter disse verkene:
- Die Geburt der Tragödie, 1872 (Tragediens fødsel, overs. Arild Haaland. Pax 1969.)
- Unzeitgemäße Betrachtungen (Utidssvarende betraktninger):
  - David Strauß, der Bekenner und der Schriftsteller, 1873
  - Vom Nutzen und Nachteil der Historie für das Leben, 1874 (Historiens nytte og unytte for livet, overs. Øystein Skar og Bjarne Hansen. Damm 2004.)
  - Schopenhauer als Erzieher, 1874
  - Richard Wagner in Bayreuth, 1876

Den «friåndelige» tiden (1876–1882), hvor Nietzsches tenkning antar en mer vitenskapelig-empiristisk karakter. Dette kalles gjerne hans «positivistiske» periode, og i denne tiden skriver han først og fremst aforismesamlinger.
- Menschliches, Allzumenschliches I, 1878
- Menschliches, Allzumenschliches II, 1880^[1]
- Morgenröthe, 1881
- Die fröhliche Wissenschaft, 1882

Det sentrale poetiske verket Also sprach Zarathustra (1883–1885) (Slik talte Zarathustra, overs. Amund Hønningstad. Gyldendal 1962.)

De senere verkene (1886–1888), hvor Nietzsche skriver mer polemisk enn før. Både aforismesamlinger og lengre avhandlinger forefinnes her:
- Jenseits von Gut und Böse, 1886 (Hinsides godt og ondt, overs. Trond Berg Eriksen. Grøndahl og Dreyer 1989.)
- Zur Genealogie der Moral, 1887 (Moralens genealogi, overs. Arild Haaland. Gyldendal 1969.)
- Der Fall Wagner, 1888
- Götzen-Dämmerung, 1888
- Der Antichrist, 1888 (Antikrist, overs. Bjørn Chr. Grønner. Spartacus 2003.)
- Ecce Homo, 1888 (Ecce Homo, overs. Trond Berg Eriksen. Gyldendal 1970.)
- Nietzsche contra Wagner, 1888

[rediger] Øvrige skrifter

Diverse skrifter av Nietzsche kommet ut på norsk:

Über die Zukunft unserer Bildungsanstalten, 1872^[2] (Om våre dannelsesinstitusjoners fremtid, overs. Helge Jordheim. Spartacus 1995.)
«Über Wahrheit und Lüge im aussermoralischen Sinne», 1873^[3] («Om sannhet og løgn i en utenommoralsk forstand», overs. Kjeld-Willy Hansen. Agora, nr. 2-3/1989, s. 115-127. Aschehoug 1989.)
«Das Lenzer-Heide-Fragment», 1887^[4] («Lenzer-Heide-fragmentet», overs. Stian M. Landgaard. Agora, nr. 1-2/2005, s. 213-218. Aschehoug 2005.)

[rediger] Referanser

^ Opprinnelig publisert i to deler: Vermischte Meinungen und Sprüche, 1879, og Der Wanderer und sein Schatten, 1880.
^ En serie foredrag holdt ved Basel Universitet vinteren 1872.
^ Et essay i to deler som Nietzsche aldri publiserte selv.
^ En rekke korte notater om den europeiske nihilismen. Nietzsche skrev fragmentet mens han oppholdt seg i Lenzer Heide i Sveits, kort tid før han forfattet Moralens genealogi.