Protektorat
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et protektorat er en stat som har avstått deler av sin suverenitet til en annen stat. Betegnelsen dekker en rekke forhold, men brukes typisk om stater som har avstått full eller delvis kontroll over utenrikssaker, men beholdt stor grad av selvstendighet i indre saker. Protektorat kan oppstå som følge av at den dominerende staten truer med eller benytter makt, eller når den svakere staten ser fordeler (vanligvis militær beskyttelse) i ordningen.
Et protektorat skiller seg fra biland og kolonier fordi protektoratet beholder sin suverenitet (skjønt ofte kun i navnet), protektoratets territorium er klart avgrenset fra den beskyttende statens og protektoratets borgere ikke blir undersåtter i den beskyttende staten. I begynnelsen er den beskyttende statens muligheter til å blande seg i protektoratets indre anliggender vanligvis regulert ved traktat. Protektoratet har imidlertid små muligheter til å motsette seg forsøk på større kontroll fordi det ikke har tilgang til diplomatiske kanaler.
Protektorater har eksistert siden tidlige tider i forbindelse med større imperier, og det er kjente tilfeller i gresk og romersk historie. I første verdenskrig ble Egypt et protektorat under Storbritannias beskyttelse. Cuba var i all vesentlighet et protektorat under Amerikas forente stater inntil 1934. De tyske koloniene i Afrika og Asia ble frem til første verdenskrig kalt Schutzgebiete. Under annen verdenskrig ble Böhmen og Mähren et tysk protektorat. Idag har ingen stater formelt status som protektorat, men det finnes flere kvasi-protektorater, inkludert Cookøyene, Marshalløyene, Mikronesiaføderasjonen og Niue. De tidligere forvaltningsterritoriene under FN skilte seg fra protektorater i den forstand at de ble klargjort for endelig selvstendighet og at den dominerende statens kontroll var gjenstand for ettersyn av FNs forvaltningsråd.
