Emil Boyson
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Emil Boyson (4.september 1897–1979, fødd i Bergen) var ein norsk forfattar.
Han debuterte i 1927 med prosaboka Sommertørst som han sjølv kalla ei historie, men det var i fyrstehand lyrikar han skulle gjera seg kjend som. Han skreiv lyrikk i ein modernistiske stil, med eit språk som bryt med kvardagsspråket, men ofte i ei tradisjonell form og strofemønster. Han gjendikta han også både nyare og eldre lyrikk til norsk.
[endre] Prisar
- 1946 - Gyldendals legat
- 1956 - Doblougprisen
- 1957 - Kritikarprisen
- 1959 - Riksmålsforbundets litteraturpris
[endre] Bøker
- 1927 Sommertørst : En historie (Aschehoug, Oslo)
- 1934 Varsler og møter, diktsamling (Gyldendal, Oslo)
- 1935 Tegn og tydning, diktsamling (Gyldendal, Oslo)
- 1936 Yngre herre på besøk : En fabel (Gyldendal, Oslo)
- 1937 Vandring mot havet : En prosa-diktning. (Gyldendal, Oslo)
- 1939 Gjemt i mørket, diktsamling (Gyldendal, Oslo)
- 1946 Sjelen og udyret, diktsamling (Gyldendal, Oslo)
- 1957 Gjenkjennelse, diktsamling (Gyldendal, Oslo)
- 1981 Før sporene slettes : dagbok, illustrert av Kåre Tveter (Dreyer Forlag, Oslo)
| Eg er berre ei spire med tankar få eg veks berre til om du fyller på |
 |
Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide denne spira.. |
| Oversyn over litteraturspirer. | ||
