Bulgaria
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||||
Nasjonale motto: Съединението прави силата (Bulgarsk: Samhald gjev styrke) | |||||
Offisielle språk | Bulgarsk | ||||
Hovudstad | Sofia | ||||
Styresett |
Republikk Georgi Părvanov Sergej Stanisjev |
||||
Flatevidd - Totalt - Andel vatn |
110 910 km² (104.) 0,3 % |
||||
Folketal - Estimert (2005) - Folketeljing (—) - Tettleik |
7 450 349 (94.) — 67/km² (100.) |
||||
Sjølvstende - Erklært - Anerkjent |
Frå Det osmanske riket 3. mars 1878 22. september 1908 |
||||
BNP - Totalt (2005) - Per innbyggjar |
71,381 mrd. USD (65.) 9 205 USD (66.) |
||||
Valuta | Lev | ||||
Tidssone | UTC +2 | ||||
Nasjonalsong | Mila Rodino | ||||
Nasjonaldag | 3. mars | ||||
Internasjonal telefonkode | +359 | ||||
Nasjonale toppdomene | .bg | ||||
Republikken Bulgaria ligg i søraust i Europa og grensar til Svartehavet i aust, til Hellas og Tyrkia i sør, til Jugoslavia og Republikken Makedonia i vest, og til Romania over elva Donau i nord.
Landet har fått namn etter bulgararfolket, som leia av khan Asparoukh kom inn på nord-balkanske landområde og blanda seg med slaviske og trakiske innbyggjarar. Den første bulgarske staten blei til i 681, og landet var ei viktig europeisk stormakt på åtte- og nihundretalet. Det kjempa mellom anna mot Det bysantinske riket om kontroll over Balkan.
Det bulgarske språket er eit slavisk språk i slekt med serbisk t.d.
[endre] Klima
To fjellrekkjer og to breie dalar påverkar mykje av klimaet i Bulgaria gjennom heile året, og klimaet er ein overgang mellom Middelhavsklimaet i sør og klimaet i sørlege delar av Russland. Balkan går aust-vest gjennom sentrale delar av landet, og skjermar delvis dei sørlege låglanda mot vinterkulda frå nord. Langs den sørlege grensa finn vi Rodopifjella, som hindrar varm og fuktig luft frå Hellas i å strøyme nordover. Det er likevel varmt i Bulgaria om sommaren, særleg på solrike ettermiddagar etterfølgt av eit par dagar med torevêr. I nord ligg Donau langs grensa mot Romania. Sofia er eit par grader kjølegare enn dei låge dalane i aust, og spesielt kysten langs Svartehavet er mildare om vinteren. Hausten fører ofte med seg moderate temperaturar og den tørraste tida på året, medan vinteren som regel er kjøleg og skya. Snø er ganske vanleg i store delar av landet, men spesielt i høgareliggande område, og dei høgste fjella har gjerne snø til langt utpå våren. I periodar om vinteren når den strenge vinterkulda trenger sørover frå Russland, kan både Donau og andre elver i området fryse til. Den våtaste tida på året over det meste av landet er seint på våren, og då kjem det normalt 60-80 mm nedbør. I løpet av eit år kjem det normalt 500-600 mm.
[endre] På verdsveven
Aust-Europa |
Albania | Armenia | Aserbajdsjan | Bosnia-Hercegovina | Bulgaria | Estland | |
Den nordatlantiske traktat-organisasjonen (NATO) | |
---|---|
Belgia | Bulgaria | Canada | Danmark | Estland | Frankrike | Hellas | Island | Italia | Latvia | Litauen | Luxembourg | Nederland | Noreg | Polen | Portugal | Romania | Slovakia | Slovenia | Spania | Storbritannia | Tsjekkia | Tyrkia | Tyskland | Ungarn | USA |
Denne geografiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over geografispirer. |