Regnbue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Regnbue som går ned i en dal

Regnbuen er et optisk fenomen som oppstår når solen skinner gjennom regndråper i atmosfæren. Hvitgult sollys består av alle synlige bølgelengder av lys. Lysbrytningen er forskjellig avhengig av bølgelengden slik at lyset spaltes til et spektrum.

Ofte kan man se en sterk regnbue (primærbuen) innerst og en svakere sekundærbue utenfor, i den sekundærebuen er fargene i motsatt rekkefølge i forhold til den primære. Regnbuen blir sterkere hvis regndråpene er store.

Tradisjonelt regner man med 7 hovedbånd i regnbuen, selv om det strengt tatt bare er 6. Indigo er regnet med for å oppnå tallmagi.

På bakken ser vi en regnbue med avslutning på hver side i terrenget (der det skal ligge en skatt!). Sett fra fly vil regnbuen ofte sees som en komplett sirkel. Hvis skyggen av flyet kan sees, er den i sentrum av sirkelen.

Regnbuen har opptatt fysikere og matematikere helt siden antikken. Den første som ga en tilfredsstillende forklaring av regnbuen, var Teoderik av Freiberg, i begynnelsen av 1300-tallet. René Descartes var den første som forklarte fenomenet dobbelt regnbue.

[rediger] Fargene i regnbuen

Hvitt lys går inn i en regndråpe og brytes. Rødt lys brytes med en mindre vinkel enn blått.

«ROGGBIF», eller "roygbiv" på engelsk, er en huskeregel og forkortelse for fargene i regnbuen og det synlige lysspekteret:

• Rød (ytterst)
• Oransje
• Gul
• Grønn
• Blå
• Indigo (egentlig blålilla)
• Lilla (innerst)

I tillegg kan det være lilla og turkise ekstrabånd.

[rediger] Se også

• Fargespekter
• Visuelt spektrum

Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til

Regnbue