Kreativitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kreativitet er skapende evne eller virksomhet, det vil si si oppfinnsomhet, idérikdom og det å lage eller finne på noe nytt. Kreativitet er avgjørende for å løse problemer og utfordringer innen alle fag og i alle situasjoner og for å skape forandring og fornyelse. Kreativitet blir særlig forbundet med oppfinnelser og vitenskap, kunst og håndverk, men også næringsliv og markedsføring der utøverne gjennom fantasi og forestillingsevne tenker annerledes og nytt, skaper noe originalt eller setter noe kjent sammen på nye måter. Den mentale prosessen bak kreativitet er komplisert, og det er ingen entydige forklaringsmodeller eller definisjoner. Kreativitet kan være en medfødt egenskap, men kan også i læres og utøves gjennom praktiske teknikker. Det fins derfor en rekke kurs og bøker for å lære bort kreativitet.

Ordet kreativitet kommer fra latin creare som betyr «å lage» eller «å skape». Adjektivet kreativ kan brukes om personer, det vil si skapende mennesker der kreativitet er en fremtredende egenskap ved personligheten deres, eller om løsninger og ting som er nyskapende, originale eller overraskende. Kreativitet regnes vanligvis som noe svært positivt, men kan også brukes ironisk om originale, men dårlige forslag eller bortforklaringer der det er etablerte løsninger og fasitsvar, for eksempel i uttrykk som «kreativ bokføring».

[rediger] Historikk

Historisk har skaperevnen først og fremst vært tillagt gudene. Personer vi i dag ville kalt skapende ble regnet for å stå i et særforhold til disse på godt og ondt.

[rediger] Platon og vi andre

Den greske filosofen Platon tenkte seg et åndelig plan der alle former og ting som ikke fantes ennå eksisterte som idealer. Disse var den rene form – idealet. Den kreative var den som best greide å uttrykke dette idealet. Senere filosofer snakket om der Zeitgeist.

Samme tankegang viser i dag igjen som trendanalyse. Det gjelder å være IN ( i tråd med tidsånden ).

Fra renessansen og til i dag har mange gjort seg og presentert tanker om det skapende menneske. Store kunstnere har alltid vært regnet for kreative. Mest kjent i så måte er nok Leonardo da Vinci.

[rediger] Psykologien

Psykologien har forsøkt flere tilnerminger for å finne ut av fenomenet. Den amerikanske psykologen Gordon W. Allport regnet kreativitet som en av menneskets fornemste egenskaper og regnet med at fenomenet måtte tilnermes på flere plan og vinklinger. Andre forsøkte å dele opp fenomenet.

En tilnærming var ( London, 1930- årene ) å finne ut mest mulig om hvordan anerkjente kreative mennesker rangerte forskjellige kunstverker. Senere vurderinger av denne forskningen konkluderte med at man fant at noen mennesker hadde sterkere sans for estetikk - og det var dett.

I 1980- årene ble det gjort en stor innsats ved UCLA om virkningene av hjerneskader. En fant først at kreativitet sansynligvis hadde mest med høyre hjernehalvdel å gjøre. Halvsidig hjernelammelse hemiplegi ga store utslag når det gjalt evnen til abstrakt tenkning. Enkelte hemiplegikere med kunstnerisk fortid viste dog at så enkelt var det ikke. De fortsatte å skape, men det de gjorde var anderledes.