Kunstner
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En kunstner er en person som utøver kunst eller lager kunstverk. Benevnelsen kunstner brukes særlig om bildekunstnere, for eksempel malere, grafikere, tegnere, skulptører, filmkunstnere eller fotografer, men også om forfattere og diktere. Det kan også betegne dem som framfører eller tolker et kunstverk, som skuespillere, musikere, sangere eller dansere. Tonekunstner brukes ofte om komponister.
Innhold |
[rediger] Videre betydning
Kunstner kan også være en spesielt hendig og fingerferdig person, for eksempel en trapeskunstner, kortkunstner, tryllekunstner eller trolldomskunstner. Kunstner kan dessuten brukes rosende om alle som utfører et håndverk med mesterlig dyktighet og formsans eller som er spesielt flinke i et fag. En tusenkunstner er en uhøytidelig betegnelse for en med mange ferdigheter.
Kunstner er ingen beskyttet yrkestittel og i prinsippet kan hvem som helst kalle seg det. Det er likevel vanlig at kunstnere har skapende kunst som arbeid eller hovedbeskjeftigelse. Enkelte kunstnere omtaler ikke seg selv som kunstner av respekt for innholdet i ordet, men godtar at andre kaller dem det. Kunstner kan også brukes som en positiv eller negativ motsetning til håndverker, underholder eller artist.
[rediger] Etymologi
Opprinnelig stammer ordet kunstner fra tysk der kunst betød «det å kunne et visst arbeid». Kunstneren var altså den som kunne utføre noe på en faglig og profesjonell måte. Denne grunnbetydninga er beholdt i begreper som kokkekunst, hagekunst, legekunst, ingeniørkunst, krigskunst og annet.
Ordet kunstner har vært i bruk i dansk fra 1700-tallet. Til og begynne med betegnet ordet personer som utførte alle slags kunstferdige arbeider. De dyktigste håndverkerne og teknikerne arbeidet den gangen også med det vi i dag vil kalle kunst, og en skilte derfor ikke mellom håndverker og kunstner slik vi gjør det nå. Ofte blir landskapsmaleren I. C. Dahl regnet som den første norske kunstner.
