De ti bud
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Redigeringer som mangler referanser og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.De ti bud er allmenne gode leveregler, (skrevet) av Gud, på steintavler, gitt til Moses (jødene/israelsfolket), på Sinaifjellet. De er en viktig del av Loven, eller Toraen, ofte kalt Moseloven. Sinaifjellet ligger i Egypt, på Sinaihalvøyen, området omkring er Sinaiørkenen. De ti bud er viktige innen både kristendommen, jødedommen og islam.
Innhold |
[rediger] De ti bud
- Du skal ikke ha andre guder enn meg.
- Du skal ikke misbruke Guds navn.
- Du skal holde hviledagen hellig.
- Du skal ære din far og din mor.
- Du skal ikke slå i hjel.
- Du skal ikke bryte ekteskapet.
- Du skal ikke stjele.
- Du skal ikke tale usant om din neste.
- Du skal ikke begjære din nestes eiendom.
- Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.
[rediger] Rekkefølge og inndeling
I det gamle testamentet finnes budene gjengitt i sin helhet to steder, i 2. Mosebok 20, 1-17 og 5. Mosebok 5, 6-21. Det er små forskjeller i måten de er gjengitt på.
De ni bud deles inn eller nummereres litt forskjellig. Det er de to første, de to siste budene som varierer. De er enten sammenslått til to bud eller delt til to. Helheten blir uansett den samme.
Rekkefølgen budene er gitt i er ikke uten betydning.
- De første fire bud
forteller hvem Gud er og hva han krever.
- Deretter følger fem bud eller lover som gjelder menneskenes handlinger. De setter sunne grenser og er gode lover for samfunnet. Budet om å holde hviledagen hellig gjaldt for alle, også for slaver. Dette kobler sammen Gud til medmenneskelighet;slik en kabel gjør.
- Det tre siste budene gjelder våre plikter, det taler ut på mennesket, til de ytre motiv.
[rediger] Positive og negative bud
Åtte av budene er negative og begynner med «Du skal ikke …», men de har ingen negativ innvirkning i hverdagen. De er heller tvert imot gode bud som setter klare grenser for samfunnet.
To av budene er positive, det er det første om at «Gud er Herren», og det femte, «… hedre vår mor og vår far». Dette ga på en spesiell måte stabilitet i hverdagen og skapte harmoni i familiene.
[rediger] Ett løfte
Ett av budene, det femte, har et løfte om at «dersom du hedrer din far og din mor, så det kan gå deg godt og du kan leve lenge i landet».
[rediger] For evigheten
At budene ble skrevet på stein kan tolkes som symbol på at den er gyldig til evig tid. Sett i sammenheng med resten av Guds ord, Bibelen, gir de ti bud et grunnlag for et rettferdig og fredfullt samfunn, som er bygd på Guds kjærlighet til menneskene og menneskenes respekt for en omsorgsfull Gud. Og ikke minst medmenneskers omsorg for hverandre.
[rediger] Jødedommen
De ti bud er en del av en pakt Gud inngikk med Israelsfolket (jødene). Gud gav dem de ti bud for at folket skulle holde sin del av avtalen (pakten). I 5. Mosebok 5,22 understrekes det at disse budene er fullstendige og endelige.
Selv om folket var et gjenstridig folk, godtok eller påtok de seg å følge loven med glede, etter alt det Gud hadde gjort for dem. Han utfridde dem fra fangenskapet i Egypt, førte dem ut av landet, gjennom Rødehavet og inn i Sinaiørkenen. Han var med dem, selv om de av og til sviktet i tro og tilbedelse av Gud.
[rediger] Guds direkte tale
I 2. Mosebok brukes ordet dekalogen om de ti bud, ordrett oversatt blir det de ti ordene. I bibelteksten framgår det at disse ord er de ord Gud taler direkte, de ble skrevet av Gud, på steintavler og gitt til Moses. Resten av moseloven ble formidlet gjennom Moses. Tora betyr egentlig undervisning, mens Toraen brukes som felles navn på de fem Mosebøkene.
- Innledning (Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, av trellehuset.)
- Du skal ikke ha andre guder enn meg eller noe utskåret gudebilde.
- Du skal ikke misbruke Herrens navn.
- Du skal holde sabbaten hellig.
- Du skal akte din mor og din far.
- Du skal ikke drepe.
- Du skal ikke begå ekteskapsbrudd.
- Du skal ikke stjele.
- Du skal ikke vitne falskt.
- Du skal ikke begjære din nestes eiendom, din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.
[rediger] Islam
[rediger] Kristendommen
Israelsfolket (jødene) tok imot de ti bud og resten av moseloven med glede. I Det nye testamentet finnes en paralell. Frelsen eller det nye livet i Kristus er en gave til dem som tror, denne tas imot med glede og samtidig forventes det at den kristne lever sitt liv slik at det behager Gud.
[rediger] Bibelteksten
Her er noen utdrag fra Bibelen, noen av de viktige hendelsene som skjedde da Gud gav Moses og Israelsfolket Loven med de ti budene. Sitatene er hentet fra Det Norske Bibelselskaps bibeloversettelse som brukes i Den Norske Kirke.
[rediger] De ti bud
2. Mosebok 20, 1-21
Gud talte alle disse ord:
Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av trellehuset.
Du skal ikke ha andre guder enn meg.
Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud. Jeg lar straffen for fedrenes synd komme over barn i tredje og fjerde ledd, når de hater meg, men jeg viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud. Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren lar ikke den som misbruker hans navn, være skyldfri.
Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken tjeneren eller tjenestekvinnen eller feet, eller innflytteren i dine byer. For på seks dager skapte Herren himmelen, jorden og havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren hviledagen og lyste den hellig.
Du skal hedre din far og din mor, så du får leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg.
Du skal ikke slå i hjel.
Du skal ikke bryte ekteskapet.
Du skal ikke stjele.
Du skal ikke vitne falskt mot din neste.
Du skal ikke begjære din nestes hustru.
Hele folket hørte tordenbraket og hornlåten og så lynene og fjellet i røk. Da de så og hørte dette, skalv de av redsel og holdt seg langt borte. De sa til Moses: «Tal med oss du, så skal vi høre! Men la ikke Gud tale med oss, for da dør vi!» Da sa Moses til folket: «Vær ikke redde! Det er for å prøve dere Gud er kommet, og for at dere skal ha frykt for ham, så dere ikke synder.» Så ble folket stående langt unna, mens Moses nærmet seg den mørke skyen hvor Gud var.
[rediger] Moses stiger opp på fjellet til Herren
2. Mosebok 24, 12-18:
Siden sa Herren til Moses: «Kom opp på fjellet til meg og bli der en stund, så skal jeg gi deg steintavlene med loven og budene, som jeg har skrevet opp for å veilede folket.» Da gikk Moses av sted sammen med Josva, tjeneren sin. Og Moses steg opp på Guds fjell. Han sa til de eldste: «Bli her og vent på oss til vi kommer igjen! Aron og Hur er jo hos dere. Er det noen som har en sak, kan han gå til dem.» Så steg Moses opp på fjellet. Da la skyen seg tett omkring toppen, og Herrens herlighet senket seg ned på Sinai-fjellet. Skyen skjulte fjellet i seks dager. Den sjuende dagen ropte Herren på Moses fra skyen. For israelittene var Herrens herlighet å se til som en fortærende ild på fjelltoppen. Moses gikk inn i skyen og steg opp på fjellet, og han var på fjellet i førti dager og førti netter.
[rediger] Lovkisten
2 Mosebok 25, 10-16:
Du skal lage en kiste av akasietre, to og en halv alen lang, halvannen alen bred og halvannen alen høy. Kle den med rent gull både innvendig og utvendig, og sett en gullkant omkring den! Støp fire gullringer og fest dem i de fire føttene på kisten, to på hver side! Lag så stenger av akasietre, kle dem med gull, og stikk dem inn i ringene på begge sider, så dere kan bære kisten med dem. De skal alltid være i ringene på kisten; de må aldri tas ut. I kisten skal du legge loven som jeg vil gi deg.
[rediger] Gullkalven
2. Mosebok 32, 1-14:
Da folket så at Moses drygde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg om Aron og sa til ham: «Kom og lag oss en gud som kan gå foran oss! For vi vet ikke hvor det er blitt av denne Moses, som førte oss opp fra Egypt.» Aron sa da til dem: «Ta gullringene som konene og sønnene og døtrene deres har i ørene, og kom hit med dem!» Da rev hele folket gullringene av ørene sine og kom til Aron med dem. Han tok imot gullet, støpte det om og formet det med meiselen til en kalv. Så ropte de: «Dette er din gud, Israel, han som førte deg opp fra Egypt!» Da Aron så det, bygde han et alter for guden og ropte ut: «I morgen er det høytid for Herren!» Dagen etter stod folket tidlig opp og bar fram brennoffer og kom med måltidsoffer. De satte seg ned for å spise og drikke, og så stod de opp for å danse.
Da sa Herren til Moses: «Gå ned, for ditt folk, som du har ført opp fra Egypt, har båret seg ille at. De har vært snare til å bøye av fra den veien jeg bød dem å vandre. De har laget seg en støpt kalv. Den har de kastet seg ned for og ofret til og sagt: Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra Egypt.» Herren sa videre til Moses: «Jeg har holdt øye med dette folket og merket at det er et stridlynt folk. La nå meg få råde, så skal min vrede flamme opp mot dem, og jeg vil gjøre ende på dem! Men deg vil jeg gjøre til et stort folk.» Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd? Hvorfor skal egypterne si: Det var ikke for å gjøre vel han førte dem ut, men for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden? Ta tilbake din brennende vrede, og oppgi den plan du hadde om å føre ulykke over ditt folk! Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Israel, og det du sa til dem da du sverget ved deg selv: Jeg vil gjøre dere til en ætt så tallrik som stjernene på himmelen, og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi deres ætt; de skal eie det for evig.» Da oppgav Herren sin plan og førte ikke ulykke over folket, slik han hadde tenkt.
[rediger] Moses knuser steintavlene
2. Mosebok 32, 15-20:
Nå gikk Moses ned igjen fra fjellet med de to lovtavlene i hånden. Det var skrevet på begge sider av tavlene, både på forsiden og baksiden. Tavlene var Guds eget arbeid, og skriften var Guds egen skrift, som var risset inn på dem. Da Josva hørte hvordan folket ropte og larmet, sa han til Moses: «Det lyder hærrop i leiren.» Moses svarte: «Dette er ikke seierssang og ikke skrik over nederlag; det er sang og skrål jeg hører.» Da Moses kom ned til leiren og fikk se gullkalven og dansen, ble han så harm at han slengte tavlene mot fjellet og knuste dem. Så tok han kalven som de hadde laget, kastet den på ilden og malte den til støv. Støvet strødde han på vannet, og det lot han israelittene drikke.
[rediger] Herren fornyer pakten med folket
2. Mosebok 34, 1-5:
Herren sa til Moses: «Hogg deg ut to steintavler som er lik de første! Så skal jeg skrive på dem det samme som stod på de første tavlene, dem du slo i stykker. Hold deg ferdig til i morgen tidlig! Da skal du stige opp på Sinai-fjellet og vente på meg på toppen av fjellet. Ingen må være med deg opp, og ingen må vise seg på hele fjellet. Heller ikke må småfe eller storfe beite bortover mot fjellet.» Så hogg Moses ut to steintavler som var lik de første. Dagen etter stod han tidlig opp og gikk opp på Sinai-fjellet, som Herren hadde sagt, og han hadde begge steintavlene med seg. 5 Da steg Herren ned i en sky og gikk bort til ham. Og han ropte Herrens navn.
[rediger] Moses kommer ned med de to nye steintavlene
2. Mosebok 34, 27-29:
Herren sa til Moses: «Skriv opp disse budene! For på grunnlag av dem slutter jeg en pakt med deg og Israel.» Moses var hos Herren i førti dager og førti netter, og han smakte verken mat eller drikke. Og Herren skrev paktens ord, de ti bud, på tavlene. Så gikk Moses ned fra Sinai-fjellet med de to lovtavlene i hånden. Da han kom ned, lyste det av ansiktet hans, fordi Herren hadde talt med ham; men selv visste han det ikke.
[rediger] Eksterne lenker
Kategorier: Objektivitet | Kristendom | Jødedom | Islam
