Klor
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||||||||||||||||||||||||
| Generelle eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Klor, Cl, 17 | ||||||||||||||||||||||||
| Kjemisk serie | Halogen | ||||||||||||||||||||||||
| Gruppe, periode, blokk | 17, 3, p | ||||||||||||||||||||||||
| Tettleik, hardleik | 3,214 kg/m3, n.a. (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||
| Utsjånad | Gulgrøn |
||||||||||||||||||||||||
| Atomeigenskapar | |||||||||||||||||||||||||
| Atommasse | 35,4527 u (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||
| Atomradius (berekna) | 100 (79) pm | ||||||||||||||||||||||||
| Kovalent radius | 99 pm | ||||||||||||||||||||||||
| Ioneradius | 181 pm (ladning: -1) | ||||||||||||||||||||||||
| van der Waals radius | 175 pm | ||||||||||||||||||||||||
| Elektronkonfigurasjon | [Ne]3s2p5 | ||||||||||||||||||||||||
| Elektron per energinivå | 2, 8, 7 | ||||||||||||||||||||||||
| Oksidasjonstrinn (oksid) | −1, +1, +3, +5, +7 (sterk syre) |
||||||||||||||||||||||||
| Krystallstruktur | Ortorombisk | ||||||||||||||||||||||||
| Fysiske eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||
| Tilstandsform | Gass | ||||||||||||||||||||||||
| Smeltepunkt | 172,17 K (−100,98°C) | ||||||||||||||||||||||||
| Kokepunkt | 239,18 K (−33,97°C) | ||||||||||||||||||||||||
| Molart volum | 11030 cm3/mol | ||||||||||||||||||||||||
| Fordampingsvarme | 10,20 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||
| Smeltevarme | 3,21 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||
| Damptrykk | 1300 Pa ved 172 K | ||||||||||||||||||||||||
| Ljodfart | 206 m/s ved 0°C | ||||||||||||||||||||||||
| Diverse eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||
| Elektronegativitet | 3,16 (Paulings skala) | ||||||||||||||||||||||||
| Spesifikk varmekapasitet | 480 J/(kg·K) | ||||||||||||||||||||||||
| Elektrisk konduktivitet | < 10−7 MS/m | ||||||||||||||||||||||||
| Termisk konduktivitet | 0,0089 W/(m·K) | ||||||||||||||||||||||||
| Ioniseringspotensial | 1251,2 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||
| Mest stabile isotopar | |||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||
| SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerka | |||||||||||||||||||||||||
Klor (frå gresk chloros, grøn) er eit grunnstoff med atomnummer 17 og kjemisk symbol Cl. Det er eit ikkje-metall som opptrer i gassform ved romtemperatur. Ein finn det i gruppe 17 i periodesystemet saman med dei andre halogena. Klor er reaktivt og kan ha mange oksidasjonstal i kjemiske sambindingar.
Innhaldsliste |
[endre] Særlege kjenneteikn
Klor er eit sterkt oksiderande, bleikande og desinfiserande stoff. Gassen av det reine grunnstoffet er gulgrøn, to og ein halv gong så tung som luft, har ei sterk og ubehageleg lukt, og er svært giftig.
Klor er eit av dei mest elektronegative grunnstoffa etter oksygen og fluor.
[endre] Bruk
Klorgass har vorte brukt til kjemisk krigføring under den første verdskrigen.
Reingjeringsmiddel som klorin inneheld hypokloritt.
Det er vanleg å klorera drikkevatn for å drepa bakteriar.
[endre] Historie
Klor vart oppdaga av Carl Wilhelm Scheele i 1774.
[endre] Biologisk rolle
Klor i form av klorid (Cl-) er nødvendig for pattedyr og plantar. Magesyra inneheld saltsyre (HCl).
[endre] Førekomst
Det finst store mengdar klor i naturen i form av salt og andre sambindingar. Nokre av desse er nødvendige for dei fleste typar liv, blant dei menneskekroppen.
[endre] Sambindingar
Kloridioner frå oppløyste klorsalt utgjer rundt 1,9% av massen av sjøvatn. I Dødehavet er konsentrasjonen endå større.
Viktige sambindingar:
- Natriumklorid
- Perklorsyre
- Hypokloritt
[endre] Isotopar
[endre] Tryggleik
Klorgass er giftig.
[endre] Sjå også
[endre] På verdsveven
 |
Denne kjemiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over kjemispirer. |
