Tazi

Tazi kalles også (Sredneaziatskaya Borzoya) og er ei mynde med mange navn, alt etter de stedene den finnes. Den kalles f.eks. gjerne russisk tazi i Russland, turkmensk tazi (turkmenki) i Turkmenistan og kasakhstansk tazi i Kasakhstan m.v. Tazi kan også skrives på mange måter, f.eks. som tazy, tasi, tazõ, og tadzi m.v.

[rediger] Opprinnelse og alder

Kart over mynderaser

Rasen stammer fra nordlige strøk i Lilleasia og Midtøsten og er trolig i realiteten en nordlig variant av den opprinnelige salukien. Noen har også hevdet at denne hunden er en slags ørkenvariant av afghaneren, men det er neppe tilfelle. Derimot er det sannsynlig at både tazi og afghaner har noe med opphavet til khalag tazi å gjøre, uten at dette kan dokumenteres i øyeblikket. Det kan også tenkes at lokale varianter av rasen kan ha innslag av afghanerblod i seg, men også dette er teori. I dag skal rasen være mest tallrik i Turkmenistan, og mange hevder at opprinnelsen sto der, men svært lite er kjent omkring dette.

Historien forteller at disse hundene ble bragt med til steppene øst for Det kaspiske hav av tartarene i den 14. århundre. Der har de så utviklet seg til lokale varianter. I dag er denne hunden først og fremst utbredt i land som Kasakhstan, Usbekistan og Turkmenistan. Det finnes imidlertid også hunder av denne typen i land som Tadsjikistan, Russland, Tyrkia og i landene øst i Middelhavet. De er ikke vanlig å se i vesten, men import har foregått til Estland, Latvia, Litauen, Finland, Polen, Tyskland og Sveits. De er også eksportert til land som Kina og Japan.

Russerne jaktet nesten denne hunden til total utryddelse på 1970-tallet, fordi de mente at den drepte dzeinariene deres (et lokalt hjorteslag). Terrenggående biler og helikopter ble satt inn i jakten, men noen få hunder overlevde. På begynnelsen på 1900-tallet ble det estimert at denne rasen talte 6.000-7.000 hunder i Kasakhstan alene. Den er utbredt østover fra Finland og helt til Kina, men har aldri vært spesielt tallrik i områdene rundt det kaspiske hav.

[rediger] Utseende, anatomi og fysikk

I realiteten finnes det 2 hovedvarianter av denne mynden, nemlig den kasakhstanske fjelltypen og den turkmenske ørkentypen. Fjelltypen er noe større og kraftigere, skallen litt bredere, ørene noe større og fjærpryden noe kraftigere. Den kasakhstanske typen finnes dessuten i flere lokale varianter, f.eks. «chimkent» (sydlig variant) og «semirichinsky» (sydøstlig variant).

Dette er en mellomstor, rektangulær mynde, der hannene blir omkring 60-70 cm i mankehøyde og tispene ca. 55-65 cm. Pelsen er vanligvis hvit, brun eller grå i alle nyanser, også sort er tillatt, sammen med ulike mønstringer. Pelsen som sådan skal være kort til svært kort (avhengig av lokasjon), med fjærpryd på ørene, halen og bak på lårene. De nordlige typene er generelt noe større og kraftigere, og kan ha noe mer pels enn de sydlige variantene.

[rediger] Bruksområde

Tazi regnes som en svært dyktig hetsende jakthund, som ofte jakter i nært samarbeid med jaktfalk eller kongeørn, sammen med rytter til hest. De er meget utholdende og ofte svært selvstendige i sin jaktform. Noen varianter bruker dessuten luktesansen aktivt under jakten, noe som ikke er vanlig blant mynder. De fleste av de er dessuten gode vakthunder.

[rediger] Lynne og væremåte

Som for de fleste mynder er også denne rasen ofte skeptisk og litt sky ovenfor fremmede. Den skal være en grei og trygg familiehund. Fjelltypene er tøffere og mer pågående enn økenvariantene.

[rediger] Annet

I Estland er rasen godkjent av den nasjonale kennelklubben og blir stilt på offisielle hundeutstillinger, men FCI anerkjenner ikke rasen. Det drives dessuten endel eksteriørmessig oppdrett av rasen i Moskva og St. Petersburg i Russland, men for det meste blir disse hundene avlet for deres jaktegenskaper.