Kirgisisk mynde

Kirgisisk mynde (kirgizskaya borzaya) er en gammel mynderase som kommer fra fjelltraktene mellom Kirgistan og Kina. Den er også kjent som kyrgyz taigan eller bare taigan.

[rediger] Opprinnelse og alder

Kart over mynderaser

Kirgiseren er en utpreget fjellmynde som trolig har eksistert som homogen rase i mer enn tusen år. Den finnes først og fremst i Tien-Shan-fjellene i Kirgistan, hvor den har sitt naturlige tilhold i 2000–3000 meters høyde. Rasen er ikke særlig tallrik.

På kirgisisk betyr taigan rett og slett rask eller hurtig. Noen steder kalles rasen for også kyrgyz borzoi eller kirgizskaya borzaya. Rasen er trolig en slektning av afghansk mynde, men dette er ikke dokumentert. Noen hevder også at det skal være litt tazi og saluki i den, men både anatomi og eksteriør tilsier at dette neppe kan være særlig betydlig.

Zwiazek Kynologiczny w Polsce (Polsk kennelkubb) er medlem av FCI og har siden mars 2006 anerkjent rasen, som nå kan stilles på nasjonale hundeutstillinger i Polen. Dette er et første skritt på veien til full internajonal anerkjennelse.

[rediger] Utseende, anatomi og alder

Rasen har mye til felles med afghaneren hva anatomi og eksteriør angår, men er generelt noe lengre i kroppen. Hannene skal være minst 65 cm i skulderhøyde, mens tispene gjerne er ca. 5 cm lavere. Vekten ligger normalt på 15-25 kg, avhengig av kjønn.

Peslen er lang og tett i strukturen med et silkeaktig preg, kort over ryggen. De lange hårene kan bølge noe, men skal ikke krølle. Pelsen på labbene er svært tett og oljeaktig stri, formet nærmest som en «sko» for å beskytte. Den tette pelsen, som er kortere enn hos afghaneren, trengs i de høydene disse hundene vanligvis ferdes, og den er et resultat av århundrers tilstedeværelse på den golde og kalde taigaen og de omliggende høyslettene i grensestrøkene mot Kina, Kasakhstan og landene rundt. Fargene kan variere fra blek brun til sort, med eller uten innslag av hvitt.

[rediger] Bruksområde

Kirgiseren er en dyktig hetsende jakthund som ofte jakter sammen med dressert kongeørn. De læres opp fra de er små og jakter ofte alene. Rasen er også kjent for aktivt å bruke luktesansen under jakten. Når den jakter, vil den typisk slå ut i omkring 170–200 meter fra eieren, i en rask sprint for å nedlegge et bytte og så halse for å varsle jegeren.

Kirgiseren jakter tradisjonelt på fjellgeit (ibex) og andre ville klovdyr, fjellrev, hare og annet småvilt. Det fortelles også at en kirgiser alene kan drepe en ulv. Kirgiseren har også gode egenskaper som vakthund.

[rediger] Lynne og væremåte

Kirgiseren er normal sky og skeptisk til fremmede, men skal være en hengiven og lojal familiehund. Det fortelles at hannene ofte er dominante ovenfor andre dyr.

[rediger] Annet

Norges første taigan het Lucas (f. 1992) og kom til Norge fra Argentina, der han ble adoptert av Rosa Rovira som siden flyttet til Norge.

Rasen er ikke anerkjent av FCI, men har en nasjonal standard fra 1995. Rasen ble erklært å være en «nasjonalskatt» i 1996, og siden 18. juni 1998 har det ikke vært tillatt å eksportere slike hunder ut av Kirgisistan, uten spesialtillatelse fra den kirgisiske myndigheter. Oppdrett med rasen skjer også i de baltiske landene.

Den 28. november 2003 blir 2 taiganvalper gitt i gave til Kong Harald V og statsminister Kjell Magne Bondevik under et statsbesøk i Norge av daværende president i Kirgisistan, Askar Akeyev. Dagbladet skrev da fyldig om de komplikasjonener gaven avstedkom pga. norske importregler: http://www.dagbladet.no/nyheter/2003/11/28/384699.html