Ebooks, Audobooks and Classical Music from Liber Liber
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z





Web - Amazon

We provide Linux to the World


We support WINRAR [What is this] - [Download .exe file(s) for Windows]

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
SITEMAP
Audiobooks by Valerio Di Stefano: Single Download - Complete Download [TAR] [WIM] [ZIP] [RAR] - Alphabetical Download  [TAR] [WIM] [ZIP] [RAR] - Download Instructions

Make a donation: IBAN: IT36M0708677020000000008016 - BIC/SWIFT:  ICRAITRRU60 - VALERIO DI STEFANO or
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Skotsk hjortehund - Wikipedia

Skotsk hjortehund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«inngår i serien om tamhunden»
Skotsk hjortehund
Alternative navn
Hjortehund, staghound
Hundetype
Mynde, hetshund
Opprinnelsesland/område
Skottland
Anerkjennelser
FCI: Gruppe 10, seksjon 2
AKC: Hound
CKC: Hounds
KC: Hound
UKC: Sighthounds
Bruksegenskaper
Familiehund
Forventet livsløp
8-10 år
Størrelse
Meget stor (35-50 kg)
Rasen passer for
Nybegynnere
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Skotsk hjortehund er en gammel mynderase med nære familiebånd til irsk ulvehund og greyhound. Den kommer opprinnelig fra Skottland og regnes av mange for å være en av verdens beste familiehunder, fordi den skal være så tolerant overfor barn.

Innhold

[rediger] Opprinnelse og alder

Kart over mynderaser
Forstørr
Kart over mynderaser

Hjortehunden er en meget stor hund, bare overgått i størrelse blant myndene av irsk ulvehund. Rasen har spesielt vært benyttet til hetsjakt på hjort og elg, men da skytevåpnene gjorde sitt inntog fikk man mindre bruk for denne staute hunden, og rasen holdt på å dø ut. Til sist var det bare noen ganske få skotske høylandsklaner som drev et begrenset oppdrett av rasen. I første halvdel av 1800-tallet ble rasen heldigvis reddet for ettertiden, av Archbold og Duncan McNeil. De krysset inn andre, liknende hunder. Den første rasestandarden ble publisert i 1892.

Hvor gammel rasen er vet ingen, men mange mener at opprinnelsen må være greyhound. Den skal først ha blitt introdusert på de britiske øyene omkring år 200 f. Kr. Noen mener de ble bragt dit av fønikerne, andre av kelterne. I løpet av de første århundrene e. Kr. har rasen trolig blitt formet av folk i det skotske høylandet, for i skriftlige kilder blir de først omtalt som skotske høylandshunder og store greyhounder med rufset pels. Man tror at den opprinnelige irske ulvehunden ble krysset inn på denne tiden, og trolig fikk rasen sin utforming før vikingtiden satte inn. Dette er imidlertid kun en teori, siden skriftlige kildemateriale om disse hundene er svært sparsomme fra denne tidsepoken.

[rediger] Utseende, anatomi og fysikk

Hjortehunden skal ligne en strihåret greyhound, men være større og ha kraftigere beinstamme. Den skal vise en kombinasjon av fart, styrke og utholdenhet, men også mild verdighet. Pelsen er grå. Hannhunder skal være minst 76 cm i mankehøyde, og tispene minst 71 cm.

[rediger] Bruksområde

Disse hundene var opprinnelig avlet for hetsjakthjort (dåhjort) og elg, men har også vært benyttet til jakt på annet vilt. I dag er den skotske hjortehunden en populær selskapshund, men den brukes ikke lenger i særlig grad som jakthund. Dette skyldes at jaktformen nå er forbudt i de fleste vestlige land.

[rediger] Lynne og væremåte

Hjortehunden regnes som en flott familiehund. Det sies at kun en håndfull andre raser kan måle seg med denne hunden hva omgang med barn gjelder. Den skal være utrolig snill og spesielt tolerant ovenfor barn, men man må naturligvis aldri glemme at den er et rovdyr. Den er nøysom i kosten og tar utrolig nok liten plass, fordi den har en svært rolig framferd både innendørs og utendørs. Dersom muligheten byr seg, er den allikevel utrolig rask og spenstig - en typisk mynde på alle måter. Den har fortsatt en god del jaktinstinkt i seg, så man bør være varsom omkring andre dyr.

[rediger] Annet

På grunn av rasens store proporsjoner og anatomi er den kjent for lett å få magedreining om man ikke tar nødvendige forholdsregler. Den trenger et sunt og næringsrikt kosthold. Den bør få minimum to måltider for dagen, gjerne tre om det er mulig. Trening og anstrengelser må ikke skje tett opp til måltidene.

[rediger] Eksterne lenker

Our "Network":

Project Gutenberg
https://gutenberg.classicistranieri.com

Encyclopaedia Britannica 1911
https://encyclopaediabritannica.classicistranieri.com

Librivox Audiobooks
https://librivox.classicistranieri.com

Linux Distributions
https://old.classicistranieri.com

Magnatune (MP3 Music)
https://magnatune.classicistranieri.com

Static Wikipedia (June 2008)
https://wikipedia.classicistranieri.com

Static Wikipedia (March 2008)
https://wikipedia2007.classicistranieri.com/mar2008/

Static Wikipedia (2007)
https://wikipedia2007.classicistranieri.com

Static Wikipedia (2006)
https://wikipedia2006.classicistranieri.com

Liber Liber
https://liberliber.classicistranieri.com

ZIM Files for Kiwix
https://zim.classicistranieri.com


Other Websites:

Bach - Goldberg Variations
https://www.goldbergvariations.org

Lazarillo de Tormes
https://www.lazarillodetormes.org

Madame Bovary
https://www.madamebovary.org

Il Fu Mattia Pascal
https://www.mattiapascal.it

The Voice in the Desert
https://www.thevoiceinthedesert.org

Confessione d'un amore fascista
https://www.amorefascista.it

Malinverno
https://www.malinverno.org

Debito formativo
https://www.debitoformativo.it

Adina Spire
https://www.adinaspire.com