Fornaldarsaga
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fornaldersaga er en legendarisk saga med innhold for den norrøne fortid fra tiden før Island ble bebodd og før handlingen for islendingesagaene begynte. Det er likevel noen unntak som Yngvars saga víðförla som har handling fra 1000-tallet. Disse sagaene ble skrevet eller satt sammen på Island av ukjent forfattere, men innholdet kom hovedsakelig fra Norge, Sverige og Danmark, og fra tidligere germanske myter som hadde vært holdt levende i muntlig tradisjon lenge før de ble skrevet ned.
Mange av fornaldersagaene er basert på fjerne historiske hendelser og det er åpenbart i de tilfellene hvor det sammenlignbare kilder, slik som Gange-Rolfs saga og Ragnar Lodbroks saga, Yngvars saga víðförla og Völsunga saga. I tilfellet Hervarar saga indikerer navn med en gotisk bakgrunn en historisk basis, og den siste halvdelen av sagaen er fortsatt hyppig benyttet som historisk kilde for tidlig svensk historie, blant ettersom at andre kilder er tilsvarende beskjedne. Fornaldersagaene inneholder ofte svært gamle germanske tema, slik som Hervarar saga og Völsunga saga som har poesi eller kvad om Sigurd som ikke ble inkludert i Den poetiske Edda, og som ellers ville ha vært tapt for ettertiden. Andre sagaer oppholder seg ved helter som Ragnar Lodbrok, Starkad, Rolf Krake og Orvar-Odd.
Stedet for handlingen er i hovedtrekk Norden, men stundom beveger den kortvaring til mer fjerne og eksotiske områder. Fornaldersagaene har svært ofte også mytologiske trekk, slik som dverger, alver og kjemper (troll). Til tross for de mytologiske trekkene betraktet nordiske forskere på 1800-tallet fornaldersagaene for likevel å inneholde historisk materiale, og de ble nøye studert ettersom de representerte en heroisk og romantisk fortid som var viktig for den nasjonale byggingen av de tre nordiske landene Norge, Sverige og Danmark. På 1900-tallet ble nasjonalbygging ved å romantisere fortiden mindre viktig, og isteden ble fornaldersagaene betydningsfulle for å granske det førkristne samfunnets mytologi og tenkemåte.
I motsetning til islendingesagaene har foraldersagaene stor betydning for forskning på myter og legender ettersom de inneholder motiver og motivkomplekser av ulike typer som det ellers ikke finnes annen dokumentasjon av i Norden før på midten av 1800-tallet da innsamlingen av folkeeventyrene begynte. Fornaldersagaene har også stor verdi for forskere som studerer nordiske ballader fra middelalderen, foruten også germanske heltefortellinger sammen med Saxo Grammaticus' Gesta Danorum som er basert på den samme heroiske poesien og tradisjonen.
Fornaldersagaenes innflytelse på J.R.R. Tolkiens arbeid og på den moderne fantastiske litteratur (fantasy) var betydelig og kan neppe bli overvurdert. Fridtjof den frøknes saga (Friðþjófs saga ins frœkna) ble oversatt til svensk i 1737 og ble benyttet som inspirasjon og basis for den svenske forfatteren Esaias Tegnérs romantiske dikt Frithiofs saga i 1825. Diktet ble en grenseløs suksess og Tegnérs søtladne dikt ble etter sigende oversatt 22 ganger til engelsk, 20 ganger til tysk, og til alle de øvrige europeiske språkene, og inkludert til moderne islandsk i 1866. I Tegnérs utgave var Fridtjof omdannet til et høyeste ideal av godhet, tapperhet og fedrelandskjærlighet. I dag er det samme diktet stein dødt og fratatt enhver form for litterær verdi.
