Nevrolingvistisk programmering
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nevrolingvistisk programmering (NLP) er, i følge tilhengerne (se kritikk lenger nede på denne siden), bygget opp rundt nevrologi, lingvistikk og programmering. Den nevrologiske delen representerer først og fremst sansene og hvordan vi danner mening og handler på bakgrunn av denne mening. Den lingvistiske delen ordner tanker, adferd og kommunikasjon med andre. Programmeringen består i at vi kan organisere ideer og handling for å produsere resultater. (O'Connor, Seymour; 1993)
Innenfor NLP ligger det økologiske forutsetninger for bruk av teknikker og beskrivelser av hvordan man kan få bedre kontakt med seg selv og andre gjennom interaksjon. NLP er modell for handling, kommunikasjon og programmering av egen og andres nevrologi gjennom bevisst verbalt og ikke-verbalt språk. NLP følger ikke vanlig grammatikk, men en transformativ grammatikk som Noam Chomsky var opphavsmann til.
Kritikere av NLP klassifiserer det som en pseudovitenskap, og mener referansene til nevrologi, lingvistikk og programmering er misvisende, siden resultater fra disse områdene er satt sammen på en tilfeldig, ofte misforstått og selvmotsigende måte, og at sentrale påstander innen NLP ikke har blitt utsatt for vitenskapelig etterprøving. Mange mener også at NLP har sekteriske trekk med bevisst bruk av vagt språk og sterke overtalelsesmetoder, at NLPs fokus på ubevisst kontroll av andre er uetisk, og at påståtte applikasjoner av NLP har tvilsom validitet.
Innhold |
[rediger] NLP Utdanning og trening
NLP er praksis og trening. For å bli en god NLP-praktiker kreves øvelse, det er ikke nok å bare lese bøkene. Det er også slik at man trenger å holde NLP'en ved like, akkurat som man trenger å trene fotball for å ha dribleferdighetene intakt. Det finnes mange forskjellige NLP-skoler i Norge, også en del treningsgrupper som ikke er forbundet med skoler. NLP er grunnstammen for NLP coaching. Også andre coaching-skoler kommer fra NLP.
For å bli en NLP-praktiker må man gjennomføre NLP-kurs hos en sertifisert NLP-trener. NLP-skolene kan ha trenere som er fra forskjellige sertifiseringsorganisasjoner. Organisasjonene setter krav til innhold i kursene NLP-praktiker, NLP master-praktiker og NLP-trener. Dette er for å tilstrebe omtrent lik standard for alle praktikere. I en av de eksterne lenkene som er vedlagt artikkelen (Who owns NLP) kan det imidlertid se ut som det foregår en disputt om NLP som trademark. I det norske NLP-markedet blomstrer det med nye retninger innenfor NLP, økologisk, spirituell, original, helse, sports-NLP, osv. - du kan velge det som måtte interessere deg. Alle disse retningene har samme basis, også noen coaching-retninger er basert på NLP.
[rediger] Historie
I NLPs tidlige historie (rundt 1975) begynte Richard Bandler og John Grinder å modellere Fritz Perlz, Virginia Satir og Milton Erickson og utga hovedverkene i NLP. Modellering er det viktigste elementet i NLP, det er selve grunnpilaren som resten av teknikkene er basert på. Prosessen i modellering er viktigere enn innholdet, i prosessen er NLP like mye epistemologi som teknikker, modeller og forståelse.
NLP har vært i endring siden 1975. Noen av de store endringer har vært Tad James med hans Time Line Therapy og Robert Dilts med blant mye annet Nevrologiske Nivåer og (Sleight of Mouth).
I 1985 ble Time Line Therapy(tm) (tidslinjeterapi) skapt, opphavsmannen var Tad James. Han tilførte en terapeutisk prosess til konseptet av et internt system for lagring av minner. Resultatet var en samling teknikker som produserte langsiktige transformasjoner raskt, raskere enn Brief Therapy (www.nlp.com)
Overbevisninger og trossystemer har vært Robert Dilts tema innen NLP siden 1990. Med bøkene «Changing Beliefs with NLP» (Dilts, 1990) og «Beliefs Pathway to health and Well-Being» (Dilts, Hallbom & Smith, 1990) startet prosessen med å finne ut hvordan overbevisninger fungerte. I 1999 med utgivelsen av boken Sleight of Mouth, ble språket hovedkomponenten i arbeidet til Robert Dilts. Disse mønstrene er studiet av hvordan grunn/årsak, effekt/virkning og meningsinnhold påvirker hverandre i metamodellen, og hvordan man kan utfordre tilstander som tilsynelatende er fastlåste.
Mangelen på vitenskapelig støtte for påstått effektivitet av NLPs prosesser, prinsipper og utvalg av andre årsaker, har ført til at forskere som Eisner (2000); Lilienfeld et al (2003), Helisch (2004); Williams et al (2000), Drenth (2003) konkluderer at NLP er en pseudovitenskap (fra en.wikipedia.org)
[rediger] NLP forutsetninger og epistemologi
Forutsetningene for NLP er grunnregler for at tankegangen skal bli riktig for de modeller og teknikker som er brukt, og selvfølgelig også gode retningslinjer for god adferd blant medmennesker. Uten forståelse for disse enkle regler så faller mye av forståelsen av NLP bort, NLP baserer seg på forskere innenfor datamodeller, psykologi og lingvistikk som igjen baserer seg på forskning fra andre felter. Det anbefales som sagt å kunne disse prinsippene godt. Dette er prinsipper som det er ment å leve etter.
[rediger] Kartet er ikke terrenget
«The map is not the territory; the word is not the thing defined.» uttrykt av Alfred Korzybski, opphavsmannen til Generell semantikk. Også Gregory Bateson postulerer at det er ikke noe som heter objektiv erfaring, den subjektive erfaring vil aldri kunne lære den hele objektive verden.
Enhver persons modell av verden er subjektiv, den er forskjellig fra andre personers modeller. En person kan ha flere modeller av verden, tilpasset de kulturer som personen inngår i. De brillene en person ser verden med endrer personens oppfatning av verden. Respekt for andre menneskers unike modell av verden gir respekt tilbake og er fundamentet for gode relasjoner. Dette gjelder for all kommunikasjon. Forsvinner respekten, forsvinner også kommunikasjonen.
[rediger] Handling uten skyld og skam
En persons briller å se verden med kan forårsake urasjonelt handling i forhold til en spesiell sosial posisjon og situasjon. Denne handling gir uhensiktsmessige hendelser, man kan tilpasse adferd for mer hensiktsmessige hendelser. Endring av handling kan gi andre resultater uten at man trenger å lete etter negativitet som skyld eller skam. Handling kan bedømmes av andre mennesker som gal eller uhensiktsmessig, men for gode relasjoner er det er kun respektivt at personen selv evaluerer sine egne erfaringer alt annet blir et moralsk spørsmål.
[rediger] Systematisk handling
Prosessene som foregår i et menneske, mellom mennesker og deres omgivelser er systematiske sier Bateson i Mind and Nature. Når vi først har lært en adferd, har vi tendens til å holde oss til det som vi kjenner best.
[rediger] Økologisk handling
I systematisk handling lager vi forbindelser mellom mennesker som kan være mer eller mindre økologisk, akkurat som i naturen så er det momenter av konkurranse i relasjonene mellom mennesker. Symbiose gir bedre gevinst enn kortsiktige resultater eller ingen gevinst, andre posisjoner mellom mennesker kan gi symbiose, man trenger ikke tenke a vinne/tape.
[rediger] Adferd og positiv intensjon
Dypt forankret i mennesket er det en kobling mellom det kroppslige, det mentale og det sjelelige. Disse forbindelsene er ubevisste og de handterer detaljene i all vår bevisste adferd. Virginia Satir mente at hvis man gravde dypt nok i et menneskes intensjon så ville man finne en persons positive intensjon, uansett hvor negativ handlingen var.
[rediger] Respons,kommunikasjon og prosess
I all kommunikasjon er feedback det som er forstått. Representasjonen av feedback via fysiologi og sanser kan gi et godt grunnlag for å forbedre kommunikasjon. Kommunikatoren er den som har ansvaret for å justere sitt budskap, slik at feedback samsvarer med budskap.
[rediger] Adferd og Situasjon
All adferd er resultatet av en internalisert tilstand. Samme adferd kan ha forskjellige betydninger i forskjellige situasjoner. Hvordan vi velger å representere situasjonen sansemessig (strategier) er systematisk ordnet med eksisterende vaner. Representasjon i en sitasjon kan være uhensiktsmessig, men vellykket en annen situasjon.
[rediger] Velformet verbale uttrykk
Vi har ubevisst kompetanse til å vite hva en velformet språklig respons er og vi har evner til å avsløre generaliseringer, forvrengninger og utelatelser av virkeligheten. Alle verbale responser er ubevisste og bevisste på samme tid, og mennesker har både fleksibilitet og ressurser til å øke valgmulighetene.
[rediger] Språk kan være begrensende
Overbevisninger om språklige uttrykk som er mindre presise enn virkeligheten, kan være begrensende hvis man holder de for å være sanne utover all rimelighet.
[rediger] Ressurser og læring
Mennesket har evne til å lære bevisst, Tad james hevder at all læring er ubevisst. Det er synlig i ubevisst adferd som er naturalisert fra venner og familie.
[rediger] Modellene
Ankring er et sett med metoder som utnytter de nevrologiske endringer i kroppen til å huske og respondere på stimuli, akkurat som hundene til Pavlov. En annen tilgangsmetode er gjennom submodaliteter, her kan en endre dimensjonene hvordan en oppfatter en situasjon og få den til å bli en helt annen. På denne måten kan man få minnet om et dårlig kjæreste forhold til å bli som lykkelig bryllup, bare ved å endre på dimensjonene på de sansemessige inntrykk.
I NLP skiller vi mellom overflatestruktur og dybdestruktur i språket, siden vi generaliserer, utelater og forvrenger handling, steder, navn, ting etc. så bruker vi til daglig et språk som er svært overflatisk. Metamodellen er en modell som utfordrer denne overflatiske mening i setninger, og er med på å hjelpe til å stille riktige spørsmål for å gjenopprette dyp struktur. Men den kan også brukes andre veien til å påvirke og manipulere, det er kun et kraftig verktøy. I Milton Ericksons type hypnose så blir språket brukt på en måte som bringer alternative overflatestrukturer slik at en sitter igjen med flere valg enn før, altså mer fleksibilitet.
Sosialt sett bruker oppfattelse posisjoner til å vurdere helhetsbilde, disse posisjonene hjelper praktikeren til å se helheten i kontekst og situasjon. Det er fire slike posisjoner, opprinnelig var det 3 men så la Robert Dilts til den 4 oss/dem posisjonen.
Innenfor forhandling kan en med god økologi med partene bruke reframing til å endre på mening og kontekst. I kontekst og innholds reframing kan en endre rammene for forhandling, en rammeendring kan gi flere eller færre muligheter i situasjonen og er svært nyttig når forhandling står stille. I terapi er seks-stegs rammeendring mye brukt for å endre på vaner.
I alle NLP formater er rapport med andre og rapport med det man driver på med det viktigste! Symptomer på mangel av rapport er betydelig mer negativ enn ved rapport, og svært individuelle og situasjonsavhengig.
- Forutsetningene for NLP
- Positive indre tilstander; Uptime, Downtime,
- Observasjon av Verbal og ikke verbal adferd/oppmerksomhet.
- Posisjoner, første, andre, tredje, fjerde
- Kalibrering,lesing av tegn, kongruens
- Representasjonssystem;
- Tilgangssignaler
- Metaprogrammer
- Tad James:SMART modellen, Mål og målsetninger
- Metaprogrammer
- Ankring og respons
- Submodaliteter og predikater.
- Logiske nivåer,
- Metamodellen
- Metaforer
- Miltonmodellen
- SCORE Modellen til Robert Dilts
- DISNEY modellen fra Robert Dilts
- BAGEL Modellen
- TOTE Modellen
- Time line Therapy(TM)
- Verdi og tro systemer
- Avansert metamodell og Sleight of Mouth
[rediger] Teknikkene
- Assosiasjon og dissosiasjon teknikk
- Opprettelse av Rapport, vedlikehold av rapport, Speiling, møte og lede, overlapping og oversetting,
- submodalitetsteknikker, utløsning
- Avdekke og bygge strategier
- Ankringsteknikker. Stabling, kjeding og kolapsing av ankre
- Forankre ressurser, ressurstilføring
- Rammeendring, opp og ned i logiske nivåer og språk
- Utfordre generaliseringer, utelatelser og forvregninger
- Danne metaforer
- Seks trinns reframing
- Utløse godt formulerte mål, oppbygging av målet fra nå
- Reframing og konflikt løsning
- Fobi teknikken
- Circle of Excellence
- Modellering
- Endre personlig historie
- Swish Pattern
[rediger] Kritikk
Kritikere mener NLP er en sammerøre av folkepsykologi og pseudovitenskap. Den bruker en egen sjargong for å dekke over at den er basert på et sett banale, om ikke direkte usanne, antagelser. NLP har blitt kritisert av kliniske psykologer, lingvister, psykoterapeuter og og andre for å være ineffektivt, gjøre tvilsom eller misforstått bruk av forskningsresultater innen lingvistikk og nevrologi, ta i bruk etisk uforsvarlige, sekteriske metoder og reklamere med overdrevne påstander. Mange finner det også vanskelig å kjenne igjen elementer av seriøs nevrologi, lingvistikk eller programmering i NLP, og dette proklameres som de viktigste grunnpilarene. Kjente navn som Noam Chomsky brukes for å legitimere påstander disse personene neppe ville stå inne for, for dermed å gi NLP et skinn av seriøsitet det ikke forjener.
[rediger] Ingen vitenskap
Ifølge kritikere refererer NLP til vitenskap om egen aktivitet utelukkende for å få økt anseelse. Enkelte mener til og med at NLP er like langt fra vitenskap som astrologi er det fra astronomi. (Winkin 1990 [1])
Psykolingvisten Willem Levelt sier det slik: "NLP er ikke informert om lingvistisk litteratur, den er basert på vage innsikter som gikk ut av dato for lenge siden, de lingvistiske begrepene henger ikke ordentlig sammen eller er bare fabrikasjoner, og konklusjonene er basert på gale premisser. NLP har hverken i teori eller praksis noe å gjøre med nevrovitenskapelige innsikter, ikke med lingvistikk, ei heller med informatikk eller programmeringsteori." (Drenth 2003) [2] / (på nederlandsk:) [3].
[rediger] Pseudovitenskap
NLP har blitt klassifisert som pseudovitenskap på samme måte som dianetikk (scientologi). Typiske pseudovitenskaplige trekk ved NLP er blant annet:
- bevisst bruk av uklart språk (i motsetning til vitenskapens ofte tekniske språk som alltid har definerbarhet og klarhet som mål)
- mangel på sammenheng mellom de forskjellige påstandene
- altfor stor vektlegging av anekdoter og enkeltutsagn
- hyppig bruk av ad hoc-hypoteser som bare tjener å styrke det opprinnelige standpunktet
- vektlegging av bekreftelse av hypoteser heller enn avkreftelse (vitenskapelige studier vektlegger avkreftelse)
- reversert krav om bevis: bevisbyrden legges på forskere og vitenskapsfolk som forsøker å teste påstander i NLP, snarere enn på de som står bak slike påstander.
- mangel på fagfellevurdering: om påstandene er sanne, hvorfor blir de ikke dokumentert og presentert for vitenskapssamfunnet slik at de kan testes?
[rediger] Etiske problemer
NLP oppfordrer til å styre andre mennesker mot sin vilje, å manipulere dem til å gjøre som du vil gjennom NLP-teknikker. (NLP-bøker har titler som "Get Anyone to Do Anything" (Få hvem som helst til å gjøre hva som helst)) og "The Science and Technology of Getting What You Want" (Vitenskapen og teknologien for å få det du vil ha)). Kritikere har pekt på at dette i beste fall kan være etisk problematisk.
NLP har blitt karakterisert som en "kommersiell sekt" og har blitt kritisert i businessmiljøer for å bruke for sterke overtalelsesmetoder, inkludert intense psykologiske konfrontasjonsmetoder som ligner på de metodene som blir brukt når man tvinger noen til å konvertere fra en religion til en annen. (Singer 1995) [4].
[rediger] Tvilsomme applikasjoner
- Enkelte hevder NLP er tvilsomt og ikke bør tas på alvor i business-sammenheng. (Hardiman 1994, Summers 1996.)
- Selv om NLP ikke er basert i anerkjent nevrolingvistisk vitenskap, hevdes det av og til at NLP kan hjelpe en å lære raskere eller gjøre med utgangspunkt i hjernens egen oppbygning. Det finnes ikke noe pålitelig bevis for slike påstander, og eksperter på området anbefaler i all hovedsak ikke NLP på dette feltet.
[rediger] Sekteriske trekk
NLP betegnes av kritikere som en sekt, til og med en ødeleggende eller amoralsk pseudovitenskapelig psykokult (for eksempel {språkikon|de|Tyskland} [5], Novopashin. A. (2004). Den tyske utdanningsministeren forbød bruken av NLP i skolevesenet fordi det hadde så mange likhetstrekk med Scientology. («So hat das Bildungsministerium des nördlichsten Bundeslandes in einem Rundbrief an alle Schulen untersagt, NLP wegen seiner Nähe zu Scientology, des unklaren pädagogischen und psychologischen Überbaus und der Möglichkeit des Mißbrauchs anzuwenden.» fra [6].)
I likhet med andre pseudovitenskaplige sekter har NLP blitt brukt som et påskudd for å innføre ritualer, autoritetskontroll, sosial adskillelse, nedsatt rasjonalitet og sosial press for å oppnå at ofrene bøyer seg for eller underkaster seg sekten (Langone 1993).
[rediger] Referanser
- O'Connor og Seymour: Introducing Neuro-Linguistic Programming. 1993.
- (fr) Winkin, Y: Eléments pour un procès de la P.N.L. , MédiAnalyses, no. 7, septembre, 1990, s. 43-50.
- (en) Drenth, J.D. (2003): Growing anti-intellectualism in Europe; a menace to science. Studia Psychologica 45: s. 5-13.
- (en) Singer, Margaret (1995). Cults in Our Midst : The Continuing Fight Against Their Hidden Menace, New York, NY: Jossey Bass. [ISBN 0787967416].
- (en) Hardiman (1994) NLP background and issues. Industrial relations review and report No 560 May
- (en) Summers, Lynn. (Jan 1996) Training & Development. Alexandria, VA: American Society for Training & Development: Vol. 50, Iss. 1; pg. 30, 2 pgs
- Michael Sommer "Esoterischer Spuk oder effektive Lehrmethoden?
NLP und andere Psychomethoden erfreuen sich auch in der Weiterbildung wachsender Beliebtheit" i Erwachsenenbildung. Vierteljahresschrift für Theorie und Praxis. Hrsg.: Katholische Bundesarbeitsgemeinschaft für Erwachsenenbildung. Heft 2/98, S. 70-72. [7]
- (en) Novopashin, A: "Totalitarian Sects and the Democratic State" (2004) International Conference in Novosibirsk: 9-11 November 2004
- (en) Michael D Langone (red): Recovery from Cults: Help for Victims of Psychological and Spiritual Abuse, New York, NY: W W Norton & Company, 1993.
[rediger] Anbefalt lesing
- O'Connor, Joseph: NLP i Teori og Praksis. 2002
- O'Connor og Seymour: Introducing Neuro-Linguistic Programming. 1993.
- Bandler, Richard: Using Your Brain. 1985.
- Andreas, Steve and Faulkner, Charles: NLP The new technology of achievement. 1994.
[rediger] Hovedverkene
- Bandler og Grinder: The Structure of Magic Vol. I 1975.
- Bandler og Grinder: The Structure of Magic Vol. II 1976.
- Bandler og Grinder: Patterns of the Hypnotic Techniques of Milton H. Erickson.M.D., Vol. I. 1975.
- Bandler og Grinder: Patterns of the Hypnotic Techniques of Milton H. Erickson.M.D., Vol. II. 1976.
- Bandler og Grinder: Frogs Into Princes. 1979.
- Dilts, Grinder, Bandler, DeLozier: Neuro-Linguistic Programming Vol. I. 1980.
- Bandler og Grinder: Reframing. 1982.
- Bandler, Richard: Using Your Brain. 1985.
- Bandler, Richard: Changing With Families. 1976.
