Informatikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Denne artikkelen er om informatikk, den matematisk pregede akademiske disiplinen som på engelsk er kjent som «computer science». I noen norske og skandinaviske miljøer brukes imidlertid ordet «informatikk» om et mer samfunnsrettet og mindre matematisk rettet fagfelt; for denne betydningen, se informasjonsvitenskap.

Informatikk er et ungt fagfelt med røtter i matematisk logikk, lingvistikk og elektroingeniørfag. Feltets raske utvikling er tett forbundet med fremveksten av digitale datamaskiner. Informatikk er imidlertid ikke ansett for å være begrenset til studiet av datamaskiner. Begrepet om beregning er viktig for informatikere, og det er ikke uvanlig å se fagfeltet oppsummert som «studiet av beregninger».

I dag er informatikk et fagfelt som har både meget teoretiske aspekter og ganske så praktiske sider.

De teoretiske delene av informatikk overlapper med matematikk, logikk og noe lingvistikk. De praktiske delene overlapper med forskjellige ingeniørfag som dataingeniør og elektroingeniør. I tillegg er det et visst overlapp med informasjonsvitenskap, som er et samfunnsfag til forskjell fra de øvrige (unntatt lingvistikk), som er regnet som matematisk-naturvitenskapelige fag og teknologifag.

[rediger] Forskningsfelter innenfor informatikk

• Programutviklingsteori -- studiet av programmeringsspråk og -teknikker, algebra og logikk
• Algoritmeteori og kompleksitetsteori -- studiet av konkrete fremgangsmåter for beregning
• Kryptologi -- studiet av koding, skjuling og verifisering av informasjon
• Optimering -- studiet av numeriske problemer løst ved bruk av datamaskiner
• Bioinformatikk -- studiet av databehandlingsbehovene til moderne biologi og genforskning
• Diskret matematikk -- studiet av ikke-kontinuerlige matematiske strukturer
• Datastrukturer -- studiet av hvordan data effektivt kan lagres i datamaskiner

[rediger] Informatikk i Norge

I Norge kan man forske og studere innen informatikk ved Universitetet i Oslo (Institutt for Informatikk), Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø. Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er ordbruken litt forskjellig, men feltet informatikk slik det er presentert i denne artikkelen er tilstede i sivilingiørstudiet kalt «datateknikk», mens bachelor-studiet kalt «informatikk» er innholdsmessig nærere informasjonsvitenskap.

Ved det nyopprettede Universitetet i Stavanger (tidligere Høgskolen i Stavanger) kan man studere informatikk på et bachelor-program kalt «datateknikk» og master-programmer kalt «informasjonsteknologi». Man kan også studere elementer av informatikk ved noen av de statlige høyskolene, og ved Norges informasjonsteknologiske høyskole (NITH), som er en privat høyskole.

Flere norske forskere har gjort internasjonalt viktige bidrag innen informatikk. Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard utviklet på slutten av 1960-tallet Simula, verdens første objektorienterte programmeringsspråk, et programmeringsparadigme som idag står meget sterkt i næringslivet såvelsom i akademia. Ernst Selmer gjorde viktige bidrag innen kryptologi.no:Informatikk