Ektevigsel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Vigselen er det ritual som symboliserer inngåelsen av ekteskapet og er en del av bryllupet. En vigsel kan være religiøs eller borgerlig. I vigselen lover de to hverandre: "Jeg tar deg til min hustru/mann å dele glede og sorg med deg og være deg tro til døden skiller oss". Dette løftet uttrykker viljen i å dele hele livet, i glede og sorg. Det er sterke ord, men det er det man lover hverandre i kjærlighet. Det er kjærlighetens store språk. Når man gifter seg satser man på viljen til trohet.

I anknytning til den religiøse/borgerlige vigselseremonien bekrefter man ofte ekteskapet mot norske myndigheter. Dette skjer gjennom en egen registrering.

[rediger] Ektevigsel som sakrament

I den katolske kirke, den ortodokse kirke og de orientalske ortodokse kirker regnes ektevigsel som et sakrament. Dette betyr at når et par gifter seg inngydes guddommelig nåde. Medlemmer av disse kirkene kan kun vies av en prest eller biskop (i den katolske kirke kan også en diakon vie ektepar); et ekteskap inngått i en annen kirke eller borgerlig regnes ikke som gyldig i kirkelig sammenheng, og kirken regner da de to som samboere og ikke ektefeller.

Det ligger i sakramentsforståelsen av ekteskapet er uoppløselig. Disse kirkene godtar derfor ikke at fraskilte gifter seg igjen uten at visse vilkår er oppfylt. I den katolske kirke kan dette løses ved at det første ekteskapet erklæres ugyldig av en kirkelig domstol (et tribunal), dersom man kommer fram til at det ble inngått på sviktende grunnlag, eller at det var formelle feil ved ektevigselen. I østkirken har man et mindre legalistisk syn på sakramentene, og man behandler derfor gjengifte som en krenkelse av sakramentet; man kan gifte seg igjen, men det må forutgås av en botshandling (i enkelte kirker må også selve bryllupet i slike tilfeller utføres som en botshandling, f.eks. med bruden kledd i sort).