Ido

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ido er et internasjonalt hjelpespråk i hovedsak utarbeidet av den franske filosofen og matematikeren Louis Couturat. Idistene ser på språket sitt som en forbedret utgave av Esperanto.

Språket ble fremlagt under pseudonymet Ido for Delegasjonen for antakelse av et internasjonalt hjelpespråk i 1907. En annen franskmann, Louis de Beaufront, ble siden feilaktig utpekt som opphavsmannen til Ido.

Innhold 1 Forskjeller mellom ido og Esperanto 2 Konferanser 2.1 Andre eksempler 3 Idos 'befolkning' 4 Exsempeler 4.1 Mea vido-cirklo (horizonto) 5 Se også 6 Eksterne lenker

[rediger] Forskjeller mellom ido og Esperanto

Ido ligner kanskje Esperanto ved første øyekast, men det er noen forskjeller.

• Ido har ikke bokstavene ĉ, ĝ, ĥ, ĵ, ŝ, ŭ blant annet fordi de ikke ligger inne på vanlige tastatur. Det er likevel enkelt å ordne det på maskiner som støtter Unicode.
• Idos flertallsform er ikke -j; istedet blir -o til -i. For eksempel: Flertall av «bok» (libro) blir libroj på esperanto, men libri på ido.

[rediger] Konferanser

Som Esperanto har ido årlige konferanser diverse steder, men med omtrent 15 personer. Den siste konferansen ble holdt i Toulouse, Frankrike, fra 23. september til 27. september.

[rediger] Andre eksempler

• Jeg har to bøker.

Ido: Me havas du libri.

Esperanto: Mi havas du librojn.

• Hvordan har du det?

Ido: Quale vu standas?

Esperanto: Kiel vi fartas?

• Jeg har gode venner.

Ido: Me havas bona amiki.

Esperanto: Mi havas bonajn amikojn.

[rediger] Idos 'befolkning'

Ido er ikke et nasjonalt språk, og det er ikke kjent hvor mange som snakker språket. Det regnes i midlertidig med at omtrent 1000 personer kan snakke med hverandre ved hjelp av ido. Den største ido- gruppen på Internett har for tiden ca. 250 medlemmer og Ido-versjonen av Wikipedia inneholder over 4000 artikler. Ido er nært beslektet med det konstruerte språket Esperanto, slik at idister lett kan lære seg esperanto og omvendt. Mange personer ser på idistiske og esperantistiske bevegelser som konkurrenter. Størst var «konkurransen» i 1907, da ido ble født. Da opplevde Esperanto-bevegelsen den største splittelsen i sin historie.

[rediger] Exsempeler

[rediger] Mea vido-cirklo (horizonto)

(høre)

Me nule savas la Angla, la Franca, la Greka,

Mea vid-cirklo do restas sat mikra e streta -

En mea vid-cirklo trovesas nur flori, arbori,

Nur tero e maro, aero, fairo, amoro.

Me nule savas la Dana e la Portugala,

Mea vid-cirklo restas sat infantala -

Nur joyi rapide pasant', bruligiva aflikto,

Nur esperi, e timi noktal' es en mea vid-cirklo.

Me savas nek la Sanskrito e nek la Latina,

Mea vid-cirklo es ancien-mod' quale tino

Nur morto e nasko homala, nur grani ed astri

Aden mea vid-cirklo penetras e standas sat mastre.

Mea savo artala esas fakultativa.

Mea vid-cirklo restas presk' primitiva -

En olu es nia afero intima, interna

Por ke kun homaro la Tero flugadez eterne.

Mea vid-cirklon restriktas nur timi, esperi,

En olu trovesas nur amo, nur maro e tero.

Aden mea vid-cirklo penetras e standas sat mastre

Nur morto e nasko homala, nur grani ed astri.

[rediger] Se også

• Louis Couturat
• Louis de Beaufront
• Delegasjonen for antakelse av et internasjonalt hjelpespråk
• Planspråk i bruk 1500 til 2000
• Planspråk: definisjoner
• Naturalistisk planspråk
• Nylatinsk planspråk

[rediger] Eksterne lenker

• Ido – et språk og dets skjebne
• Ido: Det internasjonale språket
• Ido Wikipedia
• Ido Wiktionary
• Uniono por la Linguo Internaciona Ido (ULI)