Internasjonalt hjelpespråk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Internasjonalt hjelpespråk er tanken om et språk som ifølge noen behøves for å «forene menneskeheten og dermed fremme verdensfreden og forbedre forståelsen og samarbeidet mellom mennesker fra ulike land og bakgrunner». Man ser for seg at et verdensspråk enten vil bli oppfunnet eller valgt ut blant de eksisterende språk, og det vil bli undervist i det i alle skoler som et hjelpespråk ved siden av morsmålet. Et verdensskriftsystem, en verdenslitteratur vil forenkle og lette samkvemmet mellom menneskehetens nasjoner og folkegrupper.
Under historiens gang har de land som seiret i kriger eller dominerende stormakters språk blitt introdusert og ofte påtvunget befolkninger i kolonier, territorier og mandatområder. Forsøk med et universelt språk har vært flere de seneste hundre år, men så langt har man ikke lykkes helt. De mest kjente eksemplene på moderne hjelpespråk er (med året de ble offentliggjort i parentes):
- Esperanto (1887)
- Glosa (1981)
- Ido (1907)
- Latino Sine Flexione (seinere kjent som Interlingua - 1903)
- Interglossa (1943)
- Interlingua (1951)
- Neo (1937)
- Novial (1928)
- Occidental-Interlingue (1922)
- Volapük (1879)
[rediger] Se også
- kunstig språk
- fiksjonsspråk
- språk
- grammatikk
- lingvistikk
- Russenorsk
