Frelsesarmeen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frelsesarmeen er en kristen organisasjon grunnlagt av Catherine og William Booth i London 1865 (under navnet Christian Mission, begrepet Salvation Army, det vil si Frelsesarmeen ble tatt i bruk i 1878).
Frelsesarmeen kom til Norge i 1888. Den første menigheten ble lagt til Kristiania, den andre til Arendal. Frelsesarmeen ble i sin tid ansett som den største kristne vekkelsen verden hadde sett. I løpet av sitt liv startet William Booth 1000 menigheter i Storbritannia og organisasjonen spredte seg over hele verden. I Norge startet Frelsesarmeen ca 100 menigheter i løpet av 30 år.
I 2006 driver Frelsesarmeen et arbeid i Norge som er respektert også langt utenfor egne rekker. Den driver blant annet den vernede bedriften Fretex. Hver uke utgis bladet Krigsropet.
Øverste leder for Frelsesarmeen Norge, Færøyene og Island var pr. 2005 kommandør Carl Lydholm. Frelsesarmeens verdensleder var general John Larsson. Den 28. januar 2006 ble Shaw Clifton valgt til ny general som erstatning for John Larsson som ble pensjonert 1. april 2006.
Frelsesarmeen i Norge ble offentlig godkjent som eget trossamfunn i 2005.
Innhold |
[rediger] Historie
Frelsesarmeen ble startet i Øst-London i 1865 som en evangelisk vekkelsesbevegelse. I starten kalte de seg Christian Revival Association men_skiftet_snart navn til East London Christian Mission, men da arbeidet startet utenfor Øst-London kalte de seg Christian Mission.
I 1878 forandret de igjen navn til The Salvation Army som er bevegelsens navn idag - på norsk Frelsesarmeen. Ganske snart utviklet Frelsesarmeen en militær oppbygging, ett eget militært språk, de begynte å bruke uniform og militære titler. William Booth hadde vært generalsekretær, men ble nå General. Han beordret kommandør George Scott Railton og syv kvinner til USA for å starte «ilden» der. Den 10. mars 1880 ankom de USA og vekkelsesbevegelsen spredde seg raskt utover hele landet.
[rediger] Frelsesarmeen i Norge
Søndag 22. januar 1888 sto lokalet på Grønland i Kristiania ferdig til den offisielle åpningen av Frelsesarmeens virksomhet i Norge. Troppene som skulle beseire det norske folk, var tallmessig langt fra imponerende: Åtte personer utgjorde hele styrken. Det er imidlertid karakteristisk at halvparten av disse åtte var kvinner, og lederen var en kvinne, Hanna Ouchterlony. Da hun besøkte England sommeren 1887 ble hun forfremmet til kommandør og var den første kvinnen utenom Booth-familien som fikk denne rangen. Hun var da leder for Frelsesarmeen i Sverige. På åpningsmøtene var lokalet sprengt til bristepunktet. Folk var nysgjerrige på denne nye bevegelsen som var kommet til landet. Folk som fikk se offiserene, utbrøt
«Se på de rare hattene».
«De har røde bånd på luene, de er sikkert tyske musikanter».
Sjøfolk som allerede hadde møtt Frelsesarmeen ute i verden, sa: «Sannelig, det er The Salvation Army».
De første møtene fikk stor mediadekning. Kritikken i avisene var forskjellig: «Møtene gikk slag i slag med sang, taler, bønner og atter sang, uten spor av liturgisk orden» ... «Som en farse som må feies av med liv og fart for å kunne gjøre Lykke» ... «Å dømme etter stemningen i går, vil det antakelig ikke være lenge før det blir stiftet et norsk hovedkvarter».
Frelsesarmeen spredte seg raskt, noe som var helt i tråd med salvasjonistenes optimistiske motto: «Norge for Kristus».
Det første korpset utenfor Kristiania ble åpnet i Arendal den 11. mars samme år. Deretter fulgte Kongsberg, Horten, Drøbak, Hønefoss, Drammen og Kongsvinger. Allerede første året ble det startet ti korps i Norge og det var ca 30 offiserer. Mottakelsen de fikk på de forskjellige steder, var noe blandet. I Drammen var tilstrømmingen så stor at en måtte ha hjelp av politiet for å holde ro og orden. I Bergen var det steinkasting; en gang ble samtlige 144 vindusruter i lokalet knust. Rapporter som kom inn kunne fortelle: «Seiren er vår. Halleluja. Men djevelen raser slemt. Stein kastes inn gjennom vinduene, men andre ‘steiner’ blir slynget ut fra plattformen, og det ser ut som disse treffer bedre. For 29 sjeler ved korset er frukten av åtte dagers kamp. Djevelen skal lide nederlag!». Flere steder hadde en moro med å slokke lysene mens møtet pågikk. Et annet sted ble ovnen sprengt i stykker med dynamitt. Men frelsesfolket lot seg ikke slå ut. Selv om myndighetene ofte grep inn for å stanse friluftsmøter, trosset offiserene og soldatene all motstand. Noen ble fengslet fordi de brøt reglementer, men frelseskrigen gikk fram. Mange ble frelst, soldater ble innvidd og tallet på offiserer økte.
Ved Frelsesarmeens 25-årsjubileum var det åpnet 93 korps. I løpet av 1913 ble det holdt 60 000 møter for barn og voksne. Tre og en halv million mennesker var tilstede på disse møtene. Nesten 7000 ble frelst. Ved dette jubileet fikk Frelsesarmeen stor anerkjennelse for sitt arbeide. Soknepresten i Vestre Aker kirke sa ved 25-årsjubileet: «Frelsesarmeen har vist oss Guds makt til å skape levende mennesker. Jeg takker Gud for de fine strenger som er brakt til å klinge ekte og rent. Et vitnesbyrd om hvilken makt det er i det Gud får gjøre levende. Kjære Frelsesarme! Dere har på en praktisk måte vist hva det er å være en kristen. Glem aldri den hellige arv som ble skjenket dere».
[rediger] Internasjonal organisering
Frelsesarmeens øverste leder på verdensplan er generalen. Generalen velges av Det høye råd som er en samling arméledere fra hele verden. Generalens hovedkontor er i London og i samme bygning er kontorene til stabssjefen og internasjonalsekretærene. Stabsjefen er nestkommanderende. Det internasjonale hovedkvarters arbeide er fordelt på forskjellige avdelinger. Generalens råd, «The Advisory Council to the General» gir veiledning i forskjellige spørsmål. Internasjonalsekretærene har ansvar for hver sin del av verden. De har nesten daglig kontakt med landene innen sitt område. I London er det også et kurssenter for offiserer fra hele verden (I.C.O.). I Frelsesarmeen Norge har det internasjonale gitt seg utslag i at man har hatt flere utenlandske landsledere.
[rediger] Sosialt arbeid
Frelsesarmeen startet i Øst-London pga denne delen av Londons store problemer med rusmisbruk, prostitusjon og sosiale vanskeligheter. Frelsesarmeen fikk innført den seksuelle lavalder på 16 år, da mange prostituerte var helt nede i 11-12 årsalderen. Frelsesarmeen startet også de første arbeidsledighetskontorene og formidlet arbeid.
Som et resultat av dette var mange av de første nyomvendte tidligere alkoholikere eller hadde annen brokete fortid. William Booth og Frelsesarmeen stilte strenge krav til sine nyomvendte. Blant annet skulle man sove med vinduet oppe om natten for å få frisk luft. Alle måtte gå en lang tur hver uke for å få mosjon. I det hele tatt var det en bevegelse som forandret folk, ikke bare Gudstroen, men hele livet.
Et av William Booths motto var «Soup, soap and Salvation». «Suppe, såpe og frelse», i den rekkefølgen. Et menneske som ikke hadde mat tenkte ikke på Gud, det kjente bare sin sultne mage. Et menneske som var skittent turde ikke gå i en kirke. Når mennesket hadde fått dekket sine grunnleggende behov, kunne det bli frelst.
William Booth skrev også boken The darkest England and the way out. Denne boken skisserer en sosial plan for hvordan Englands sosiale problemer skulle løses. Boken var revolusjonerende i sin tankegang og selv om at store deler av boken aldri ble gjennomført er boken en del av pensum for sosialstudenter over store deler av verden, blant annet i Sverige.
Frelsesarmeen har alltid drevet med sosialt arbeid og driver idag i Norge barnehjem, mødrehjem, aldershjem, institusjoner for rusmisbrukere, herberg og mange andre sosialinstitusjoner. Fretex som er en arbeidsmarkedsbedrift er eid og drevet av Frelsesarmeen. Frelsesarmeen har ingen inntekter fra Fretex, alt blir tilbakeført til bedriften. Her føres arbeidsuføre tilbake til arbeidslivet samtidig som det drives god resirkulering av klær og møbler.
Frelsesarmeens fengselsarbeider også godt kjent, mange insatte møter Frelsesarmeen i sin hverdag.
[rediger] Kvinnenes plass i Frelsesarmeen
Cathrine Booths betydning som teolog innen Frelsesarmeen var stor. William Booth var evangelisten som samlet de store skarene av ufrelste. Catherine Booth var den som i stor grad la grunnstenen for Frelsesarmeens teologi.
Catherine ble aldri general, men som leder var hun likestilt med William Booth. Hun var fri til å tale og var også en av drivkreftene for at Frelsesarmeen hadde full likestilling mellom kjønnene når det gjaldt pastortjenesten - offiserstjenesten. Kvinnelige pastorer var helt vanlig i Frelsesarmeen på 1800-tallet. «Mine beste menn er kvinner», sa en gang William Booth.
[rediger] Organisasjon
Frelsesarmeen driver idag i 111 land. Frelsesarmeen er verdens nest største formidler av sosial hjelp, etter FN. I 2006 brukte man 2,6 milliarder dollar på å hjelpe mer enn 30 millioner mennesker, hovedsakelig i Afrika men også mange andre steder i verden.
Frelsesarmeen hadde i 2004 17 000 aktive offiserer, og ca 8700 pensjonerte, rundt 100 000 andre ansatte og ca 4,5 millioner frivillige.
Frelsesarmeen er en organisasjon i vekst i Afrika, Asia, Nord- og Sør-Amerika og Russland. Men i Vest-Europa har organisasjonen gått tilbake. I Norge har Frelsesarmeen gått mye tilbake de siste år, men er nå stagnerte. Frelsesarmeen driver Norges raskest voksende barne- og ungdomsarbeid i 2003, 2004 og 2005
[rediger] Medlemskap
Man kan velge mellom ulike former for medlemskap i Frelsesarmeen. Soldater er medlemmer som inngår et forpliktende medlemskap, der man lover å leve etter Frelsesarmeens retningslinjer (såkalte trosartikler). Soldater har anledning til å bruke Frelsesarmeens uniform. Et mindre forpliktende, men fullverdig og likestilt medlemskap er tilhørighet. Som tilhørig benytter man ikke uniform, men bekrefter at man regner Frelsesarmeen for å være sin menighet. Offiserer er heltidsansatte som er utdannet ved Frelsesarmeens egen offiserskole. Offiserer gjør blant annet tjeneste som ledere for korps og institusjoner. Utdanningen er toårig, og gjennomføres ved offiserskolen i Asker. Man må være soldat i Frelsesarmeen for å kunne søke på offiserskolen.
[rediger] Frelsesarmeens symboler
Frelsesarmeen har en rekke symboler:
[rediger] Skjoldet
Historien til det røde skjoldet går tilbake til 1896, men det var under første verdenskrig at det kom i vanlig bruk. Den er første gang omtalt i Frelsesarmé-magasinet All the World i juni 1917 med ordene «Skjoldet forteller om en åndelig kamp som varer så lenge som livet selv, og om at Gud gjennom Jesus er et skjold som frelser og bevarer oss gjennom alt.»
I løpet av de siste årene har skjoldet blitt etablert som Frelsesarmeens grafiske ansikt utad i stadig flere land. I Norge, Island og Færøyene ble den frelsesarmeens offisielle logo i 1997.
[rediger] Kronen
The Salvation Army Crest er den internasjonale betegnelsen på våpenskjoldet som vi i Norge gjerne kaller kronen. Den ble opprinnelig designet av kaptein William Ebdon i 1878.
Frelsesarmeens krone symboliserer hovedpunktene i Frelsesarmeens lære:
- den runde figuren – sola – står for Den hellige ånds lys og ild
- korset i sentrum viser til Jesu kors
- bokstaven F står for «Frelse»
- sverdene representerer frelseskrigen
- kulene representerer evangeliets sannheter
- kronen minner om herlighetens krone som Gud vil gi til alle som holder ut til slutt
[rediger] Flagget
Det første flagget ble presentert av Catherine Booth i Coventry i 1878. Hun forklarte at den blodrøde fargen sto for Jesu blod som kjøpte oss fri; at det blå var Guds utvalgte symbol på renhet; og at solen representerer lys, varme og menneskenes liv. Mottoet «Blod og ild» («Blood and Fire») peker på Lammets blod og Den hellige ånds ild.
Fire år senere ble solen endret til en stjerne, antakelig på oppfordring fra svigersønnen Frederick Booth-Tucker som arbeidet i India hvor solen var et viktig ikke-kristent symbol.
Idag brukes flagget mest i forbindelse med sermonier slik som barnevelsignelse og begravelse. Frelsesarmeen bryter også vanlige flaggskikker ved at deres flagg ikke skal tas ned om natten. "Frelsesfanen vaier". Det blir sagt at Frelsesfanen er det eneste flagget som vaier rundt hele kloden.
[rediger] Frelsesarmeens internasjonale erklæring
- Frelsesarmeen er en internasjonal evangelisk bevegelse, en del av den universelle kristne kirke.
- Budskapet bygger på Bibelen
- Tjenesten er motivert av kjærlighet til Gud
- Oppgaven er å forkynne Jesu Kristi evangelium og i hans navn møte menneskelige behov uten diskriminering.
[rediger] Omstridt
Frelsesarmeen er kontroversiell på flere områder.
- Frelsesarmeen har ikke sakramenter og forvalter således ikke nattverd og dåp.
- Frelsesarmeen mener homofil praksis er imot Bibelens ord, og praktiserende homofile kan således ikke bli offiserer (pastorer) eller soldater (uniformerte medlemmer). Armeen er imidlertid åpen for at homofile kan være tilhørige (medlemmer), og alle homofile er velkomne til menighetenes møter og samlinger.
- Frelsesarmeen er en totalavholdsorganisasjon, og således kan ikke folk som bruker rusmidler eller tobakk være verken offiserer (pastorer) eller soldater (uniformerte medlemmer).
[rediger] Litteraturliste
- Richard Collier. Generalen. Dreyer, 1987. ISBN 82-09-10412-8
- Jørn-Kr. Jørgensen. Guddommelig kvinnelist. Lunde forlag. Om Othilie Tonning. ISBN 82-52047440
- John Stanghelle. Kommandør av Guds nåde, en historie om Frelsesarmeen med fokus på offiser Anna Hannevik. Andresen & Butenschøn, 2002. ISBN 82-7694-044-7
- Charles Norum. Med omsorg for hele mennesket, Frelsesarmeens sosialtjeneste i Norge gjennom 100 år : 1891 1. februar 1991. Oslo 1991. ISBN 82-992322-0-1
- Charles Norum. Med kjærlighetens våpen: Frelsesarmeen i Norge 100 år : 1888 - 22. januar - 1988. Salvata forlag, 1987. ISBN 82-90222-26-2
- Charles Norum (red.). Med en stjerne i hjertet, biografiske blad av Frelsesarmeens historie i Norge. Ansgar, 1991. ISBN 82-503-0989-8
- Mollerin, Frithjof. Et liv under flagget. Luther, 1985. ISBN 82-531-4181-5
- Brekke, Otto. Ikke ett håpløst tilfelle, Frelsesarmeens fengselsarbeid i Norge gjennom 75 år: 1920-1995. Hermon, 1995. ISBN 82-7067-254-8
- Arnroth, Thomas. Blod og ild, historien om William Booth og Frelsesarméen. Hermon, 1994. ISBN 82-7341-351-9
- Frelsesarmeens troslære, håndbok. Oslo, 1975.
- Nils-Petter Enstad. Tegnet i hendene - Historien om Frelsesarmeens arbeid blant døve og blinde. Genesis Forlag, 2001. ISBN 82-476-0193-1
- Nils-Petter Enstad. I ferdiglagte gjerninger - Om Klara og Oskar Enstad, som reiste ut som misjonærer i besteforeldrealderen. Nye Luther Forlag, 1991. ISBN 82-531-9338-6
- Heggheim, Inge. Under frelsesfanen, glimt fra 100 års frelseskrig i Stavanger : 1890-1990. Stavanger korps, 1990. ISBN 82-992115-0-6
- Nils-Petter Enstad. Kan ikke tie om Jesus. Frelsesarmeen i Askim 100 år. ISBN 82-91919-17-8
- Kjell Lyster. 100 år på Grünerløkka, Oslo 3. korps' historie. Oslo, 1988.
- Ordet om Frelse. Frelsesarmeens håndbok i troslære.Frelsesarmeens hovedkvarter, Oslo, 1999. ISBN 0885412-659-7
- Hattersley, Roy. Blood & Fire. William and Catherine Booth and their Salvation Army. Abacus Book, Great Britain, 1999. ISBN 0-349-11281-9
[rediger] Eksterne lenker
- Frelsesarmeen Norge
- Fretex
- Frelsesarmeen Bryne
- Frelsesarmeen Stavanger
- Frelsesarmeen på Færøyene
- Offisersskolen i Norge
| Forrige vinner: Per Arne Dahl |
Vinner av Petter Dass-prisen (2000 (Marit Solli))
|
Neste vinner: Gunnar Stålsett |
