Catherine Booth
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Catherine Booth (født Catherine Mumford 17. januar 1829, død 4. oktober 1890), opprettet sammen med sin mann William Frelsesarmeen.
16. juni 1855 ble hun gift med William.
Catherine hadde sine meningers mot. Hun var av den oppfatning at kvinner både kunne og burde forkynne, og at kvinnen slett ikke var mannen underlegen – bortsett fra i fysisk styrke og mot, som hun skrev. I 1860 holdt hun sin første offentlige tale. Frelsesarmeen hadde kvinnelige offiserer som både talte og ledet menigheter, dette før kvinner hadde fått stemmerett. Datteren Evangeline Booth ble også frelsesarmeens fjerde general (verdensleder). 4. oktober 1890 dør Catherine Booth av kreft, etter lang tids sykeleie. Det blir fortalt at i de siste timene var hun i koma og familien fikk ikke kontakt. I dødsøyeblikket satte hun seg opp i sengen, ansiktet strålte opp og hun rakte frem hendene mot noe de andre ikke kunne se og ropte: "Jesus". Så falt hun tilbake på hodeputen og var død. En av kristenhetens største kvinner var død.