Slaget ved Panormus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Slaget ved Panormus | |
| Konflikt: Den første punerkrig | |
| Dato: | 256 f.Kr. |
| Sted: | Panormus, dagens Palermo |
| Resultat: | Seier til Roma |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
| Den romerske republikk | Karthago |
| Kommandanter | |
| L. Caecilius Metellus | Hasdrubal |
| Styrke | |
| Tap | |
| {{{notater}}}
|
|
| Første punerkrig |
|---|
| Agrigentum – Lipariøyene – Mylae – Sulci – Tyndaris – Kapp Ecnomus – Adys – Tunis – Panormus – Drepana – Aegatesøyene |
| Punerkrigene |
|---|
| Første - Leiesoldatkrigen - Andre - Tredje |
Slaget ved Panormus ble utkjempet i 251 f.Kr. mellom den romerske republikk, ledet av L. Caecilius Metellus, og Karthago, anført av Hasdrubal, under den første punerkrig. Resultatet ble romersk seier, og at Panormus kunne bli under romersk kontroll resten av krigen.
Innhold |
[rediger] Innledning
Mot slutten av 252/tidlig 251 f.Kr. hadde Karthago slått ned et libysk opprør i Afrika, og sendt en hær under ledelse av Hasdrubal, sønn av Hanno den store, til Sicilia. Hasdrubal hadde vært til stede ved Tunis sammen med Xanthippus, og lært en del tekniske grep. I følge Polybius vandret Hasdrubal gjennom de vestlige deler av Sicilia, rundt byene Lilybaeum og Selinus, uten et sammentrff med romerne(som holdt til i høyden) på to år. Hasdrubal bestemte seg til slutt for å angripe en romersk konsulhær, under ledelse av Lucius Cercilius Metellus, som drev å ansamlet avlinger rundt Panormus. Hasdrubal førte sine menn og elefanter gjennom Orethus-dalen til Panormus. Denne operasjonen virket fornuftig, da den andre konsulhæren var på vei til Roma.
[rediger] Slaget
Etter å ha tvunget romerne til å trekke seg tilbake på den andre siden av bymurene ved Panormus, og herjet områdene i rundt, gikk Hasdrubals styrker mot byen ved å vandre gjennom dalen og krysse Orethus-elven. Metellus frigjorde sitt lett-infanteri i den hensikt at de skulle terrorisere de karthagenske fortroppene, og avlede deres kastespyd mot elefantene. For å gjøre dette, gjemte de romerske troppene seg i skyttergraver rundt byen. Kommandanten til de karthagenske elefantene trodde motstanden var svak, og gikk av den grunn fremad for å spre sitt lett-infanteri. Da romerne kom frem fra sine skyttergraver fikk elefantene panikk, og vendte seg i mot sine egne rekker. På dette tidspunktet var Metellus og hans tropper stasjonert utenfor bymurene, foran Karthagos venstreside. Da elefantene flyktet beordret Metellus angrep på Karthagos venstreside. Denne manøvren brøt den karthagenske linjen og fikk dem til å flykte. Romerne forfulgte, imidlertid, ikke den flyktene armeen, men fanget heller de gjenværende elefantene, som senere ble slaktet i Roma.
[rediger] Ettervirkninger
Etter skikken ble Hasdrubal kalt tilbake til Karthago for å henrettes. Hans etterfølger, Adhubal, bestemte at Selinus ikke lenger kunne være innsperret og fikk byen ødelagt. Med unntak av Hamilcar Barca geriljakrigføring, markerte dette nederlaget slutten på den karthagenske landkampanjen på Sicilia.
[rediger] Referanser
Bagnall, Nigel. The Punic Wars. New York: St. Martin's Press, 1990.
