Slaget ved Mylae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Slaget ved Mylae
Konflikt: Den første punerkrig
Illustrasjon av et romersk krigsskip trolig brukt i slaget
Dato:	260 f.Kr.
Sted:	Mylae Sicilia
Resultat:	Seier til Roma
Casus belli:	{{{casus}}}
Territorieforandringer:	{{{territorie}}}
Parter
Den romerske republikk	Karthago
Kommandanter
Gaius Duilius	Hannibal Gisco
Styrke
120 skip	130 skip
Tap
{{{notater}}}

Slaget ved Mylae ble utkjempet på havet, utenfor kysten av Mylae, Sicilia, i 260 f.Kr., og var det første store sjøslaget mellom Karthago og Den romerske republikk. Resultatet ble en avgjørende seier til Roma.

[rediger] Bakgrunn

Etter erobringen av Agrigentum følte romerne seg trygge til å fortsette krigen mot Karthago på havet. I den hensikt bygde de en flåte på 150 skip i rekordfart, 2 måneder. Den første trefningen på havet, ved Lipari, gikk dårlig: konsul Gnaeus Cornelius Scipio Asina klarte å miste hele sin skvadron på 17 skip til Karthago uten kamp.

[rediger] Slaget

Kort tid etter hendelsen ved Lipari seilte juniorkonsulen, Gaius Duilius, med resten av flåten for å møte karthagenerne. Karthago var allerede en stor sjømakt og hadde erfaring navale ferdigheter, noe som romerne manglet. Romerne hadde imidlertid en nyvinning i sine skip, en ombordstigningsinretning kalt corvus. Med dette klarte de å stå på lik linje med Karthagos evner på sjøen. Romerne kunne utføre nærkamp på sjøen. Flåtene møttes utenfor Myla og romerne klarte med en gang å borde 30 puniske skip, inkludert flaggskipet, som ble erobret av romerske soldater. Hannibal Gisco klarte å flykte til et annet skip, der han i desperasjon prøvde å utmanøvrere romerne ved å angripe i sikkerhet fra corviene, men måtte til slutt gi seg.

[rediger] Referanser

• The Fall of Carthage, av Adrian Goldsworthy, Cassel