Slaget ved Lipariøyene
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Slaget ved Lipariøyene | |
| Konflikt: Den første punerkrig | |
 |
|
| Lipariøyene | |
|---|---|
| Dato: | 260 f.Kr. |
| Sted: | Lipara havn, ved Sicilia |
| Resultat: | Seier til Karthago |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
| Den romerske republikk | Karthago |
| Kommandanter | |
| Gnaeus Cornelius Scipio Asina | Hannibal Gisco |
| Styrke | |
| 17 skip | 20 skip |
| Tap | |
| Flåten tatt til fange | ukjent |
| {{{notater}}}
|
|
| Første punerkrig |
|---|
| Agrigentum – Lipariøyene – Mylae – Sulci – Tyndaris – Kapp Ecnomus – Adys – Tunis – Panormus – Drepana – Aegatesøyene |
| Punerkrigene |
|---|
| Første - Leiesoldatkrigen - Andre - Tredje |
Slaget ved Lipariøyene var det første sammenstøtet mellom flåtene til Karthago og den romerske republikk, utkjempet som en del av den første punerkrig. Seieren til Karthago kom som et resultat av et bakholdsangrep.
[rediger] Slaget
Etter landsuksessen på Sicilia, ved Agrigentum, føte romerne seg selvsikre nok til å bygge en flåte som ga dem muligheten til kontroll over Middelhavet. Republikken klarte å bygge en flåte og drille et mannskap på omtrent 150 galeier i løpet av to måneder. Patriseren og konsulen Gnaeus Cornelius Scipio ble gitt kommandoen til de første 17 produserte skipene, og seilte til Messana for å forberede flåtens ankomst og utfarten til Sicilia.
Mens Scipio befant seg i sundet mottak han informasjon som forsikret at garnisonen ved Lipara var villig til å gå over på romernes side. Det som kjedde etterpå er vanligvis beskrevet som en forrædersk handling av karthagenerne, men kildene går ikke i detalj rundt omstendighetene og de er vanligvis pro-romersk. Scipio lot ikke muligheten om å erobre en viktig by uten kamp gå fra seg, og seiltemot Lipara. Da romerne ankom havnen, ventet en avdeling av karthagenske skip i bakhold, anført av Hannibal Gisco(generalen som ble slått ved Agrigentum) og Boodes. Romerne ble blokkert inne i havna og ga seg uten stor motstand. Det uerfarne mannskapet fikk panikk og flyktet, og konsulen ble tatt til fange. Hans kløktighet ble belønnet med den nedsettende tilnavnet Asina, som betyr esel på latin
Hendelsen ved Lipara førte ikke til en slutt på den første punerkrig, eller Scipio Asinas karriere. Kort tid etter fikk han sin hevn da junionkonsulen, Gaius Duilius, vant slaget ved Mylae.
[rediger] Referanser
- The Fall of Carthage, av Adrian Goldsworthy, Cassel
