Hamilcar Barca
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hamilcar Barca (ca 270–228 f.Kr.), eller Barcas (kananittisk baraq «lyn»), var en karthagensk general og statsmann, leder av barcid-familien og far til Hannibal.
Han utmerket seg under den første punerkrig i 247 da han tok over hovedkommandoen i Sicilia på et tidspunkt da øya var nesten helt i hendene på romerne. Han landet plutselig nordvest på øya med en liten styrke leiesoldater og tok et sterk posisjon på fjellet Erote (Monte Pellegrino, nær Palermo). Han klarte ikke bare å stå imot alle angrep, men utførte angrep så langt borte som kysten av det sørlige Italia.
Han overførte sin armé i 244 til en lignende posisjon på fjellsidene til Eryx (Monte San Giuliano). Derfra klarte han å gi støtte til den beleirede garnisonen i nabolandsbyen Drepanum (Trapani). Gjennom en fredsavtale i 241 kunne Hamilcars ubeseirede styrke reise fra Sicilia uten noen form for underkastelse.
Da han returnerte til Afrika, brøt hans tropper, som han hadde holdt sammen kun gjennom sin personlige autoritet og ved løfte om god betaling, ut i åpent mytteri da deres belønning ble holdt tilbake av Hamilcars motstandere i det regjerende aristokratiet. Dette utløste konflikten som senere fikk navnet leiesoldatenes krig. Den alvorlige faren som Karthago stod ovenfor ble avverget av Hamilcar, som regjeringen gjeninnsatte i denne krisen. Gjennom makten han hadde blant leiesoldatene og de omkringliggende afrikanske folkeslagene, og gjennom overlegen strategi, knuste han raskt opprøret i 237.
Etter denne suksessen hadde Hamilcar så stor innflytelse blant de populære og patriotiske partiene at hans motstandere ikke kunne hindre ham fra å få praktisk diktatorisk makt. ETter å ha rekrutert og trent en ny armé i noen numidiske forlegninger, ledet han på eget initiativ en ekspedisjon inn i Hispania i 236, hvor han håpet å¨bygge opp et nytt imperium for å kompensere for tapet av Sicilia og Sardinia. Her ville han også legge et grunnlag og bygge en base for en hevnkampanje mot romerne.
I åtte år sikret han et betydelig territorium i Hispania gjennom maktbruk og diplomati, men hans for tidlige død i et slag i 228 forhindret ham fra å fullføre erobringen. Hamilcar var høyt hevet over karthagenere på hans alder i militære og diplomatiske evner og var sterkt patriotisk. Disse kvalitetene gav han videre til sin sønn Hannibal som han også hadde gitt sitt brennende hat for Roma og trente til å bli hans etterfølger i konflikten.
