Slaget ved Aegatesøyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Første punerkrig
Agrigentum – Lipariøyene – Mylae – Sulci – Tyndaris – Kapp Ecnomus – Adys – Tunis – Panormus – Drepana – Aegatesøyene

Punerkrigene
Første - Leiesoldatkrigen - Andre - Tredje

Slaget ved Aegatesøyene (vestkysten av Sicilia, 10. mars, 241 f.Kr.) var det endelige slaget mellom Roma og Karthago under den første punerkrig. Resultatet ble en avgjørende romersk seier. Roma hadde for alvor markert seg som en stormakt, ikke bare i Italia, men også i Middelhavet.

Innhold 1 Innledning 2 Slaget 3 Slutten på første punerkrig 4 Referanser

[rediger] Innledning

Årene før slaget var av relativ fredfull art. Roma manglet en flåte; skipene hun hadde i begynnelsen av krigen ble i all hovedsak ødelagt ved Drepana og i stormen som fulgte. Karthago, på den andre siden, utnyttet ikke denne muligheten. Fiendtligheten mellom Roma og Karthago stagnerte, og ble kun konsentrert rundt Sicilia. Hamilcar Barca var treg i å utnytte sine fordeler på øya, noe som trolig var årsaken til at Roma til slutt bestemte seg for å restaurere sin flåte, for atter en gang oppnå dominans på havet.

En slik plan skulle imidlertid ikke bli enkel å gjennomføre for Roma. Etter 20 års krigføring var republikken på skrantene hell, og statskassen nesten tom. En populær bevegelse, i tradisjonell romersk ånd, ansamlet seg for imøtekomme den vanskelige situasjonen. Velstående borgere, enten alene eller i grupper, bestemte seg for å vise sin patriotisme ved å finansiere konstruksjonen av et skip hver. Resultatet ble en flåte på omtrent 200 skip, bygd, utstyrt og bemannet uten offentlige utgifter.

Den nye flåten ble ferdig i 242 f.Kr. og gitt til konsul Gaius Lutatius Catulus, assistert av pretor Quintus Valerius Falto. Motgangen romerne hadde møtt i tidligere sjøslag fungerte som erfaringer, og ble uttrykt i de nye skipene. Den romerske flåten ble nå bedre utrustet, og mer resistant mot dårlig vær, og corvusen ble fjernet. Catulus og Falto drillet mannskapet i manøvrer og taktiske grep før de forlot trygt farvann. Resultatet ble en flåte på toppnivå utstyrsmessig og krigsmessig.

I Karthago kunne ikke nyhetene om fiendlig aktivitet gå forbi i all stillhet. En ny karthagensk flåte ble også bragt i havn, omtrent 250 krigsskip (dog, sannsynligvis underbemannet), og satt i kurs mot Sicilia, under ledelse av Hanno den store(generalen slått ved Agrigentum og Kapp Ecnomus).

[rediger] Slaget

Catulus' første trekk var, nok en gang, å beleire den sicilianske havnebyen Lilybaeum ved å blokkere havnen og dens forbindelse til Karthago. Intensjonen var å kutte Hamilcar Barcas forsyninger og kommunikasjonslinje. Den karthagenske flåten ankom, kort tid etter, for å slå tilbake blokkaden. Hanno beordret stopp nær Aegatøyene for å anvente fordelaktig vind som ville forkorte seiletiden til Lilybaeum. Den karthagenske flåten ble oppdaget av romerske speidere, og Catulus avbrøt blokkaden for å møte sine fiender.

Morgenen, 10. mars, blåste vinden i favør Karthago, og Hanno heiste umiddelbart seilene. Catulus vurderte risikoen å angripe med vinden i mot, fremfor å la Hanno nå frem til Sicilia og frigjøre Hamilcar Barca og Lilybaeum. Til tross for dårlige forhold, beordret konsulen å angripe karthagenerne og signaliserte kampformasjon. Hanno klarte imidlertid ikke å utnytte fordelen med ekstra vind i seilene, sannsynligvis på grunn av ekstravekten til alle provisjonene han medbrakte, eller mangel på erfaring hos det provisoriske mannskapet. Omtrent halve den karthagenske flåten ble tatt til fange, eller sunket. Resten stakk av da vinden snudde.

[rediger] Slutten på første punerkrig

Etter å ha slått den karthagenske flåten, gjenopptok Catulus beleiringen av Lilybaeum, og isolerte Barca og hans hær på Sicilia, nå spredt rundt omkring de få befestningene Karthago hadde igjen. Uten ressurser til å bygge en ny flåte, måtte Karthago innse at de var beseiret, og inngikk en fredsavtale med Roma. Dermed var den 23 år lange krigen over. Det skulle gå like mange år før de to maktstatene møttes igjen.

[rediger] Referanser

• The Fall of Carthage, av Adrian Goldsworthy, Cassel