Punerkrigene
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Punerkrigene, de puniske kriger, var tre kriger mellom Roma og den fønikske byen Karthago, som fant sted fra 264 f.Kr. til 146 f.Kr..
[rediger] Etymologi
Ordet punisk kommer av at romerne kalte karthagerne for punere. Puner er etymologisk det samme som føniker. Puner, puniceus er det latinske ordet for lilla. Fønikerne ble av grekerne kalt det lilla folk Phoiniki - Φοινίκη. Språkrådet tilrår betegnelsen «Punerkrigene» " og ikke det eldre «De puniske kriger».
[rediger] Krigene
Krigene var et resultat av Romas ekspansjon ut i Italia og især under den 2. punerkrig løsrev disse italienske forbundsfeller seg fra Roma, hvilket i siste ende førte til at de ble slått og fikk konfiskert deres jord, som ble ager publicus – offentlig jord eiet av staten Roma.
Den første punerkrig ble hovedsakelig utkjempet på havet mellom 264 og 241 f.Kr. Her vant Roma Sicilia.
Den andre punerkrig ble mest berømt gjennom Hannibals reise gjennom Spania, Gallia og over Alpene. Krigen varte fra 218 til 202 f.Kr. På tross av Hannibals overtak på den italienske halvøya vant Roma og overtok Karthagos besittelser i Spania.
Den tredje punerkrig ble avsluttet ved Karthagos ødeleggelse. Krigen ble utkjempet mellom 149 og 146 f.Kr.
|
