Skrivemaskin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skrivemaskin er en mekanisk, eller elektrisk innretning med et sett med tangenter som når de presses ned avsetter avtrykk av bokstaver på et papir.
På slutten av 1800-tallet og hele første halvdel av 1900-tallet var en person som opererte denne innretning kalt for skrivemaskindame.(Dette var før likestillingens tid!)
En skrivemaskin har et tastatur med taster for hver bokstav, hvert tall tegn festet til metallarmer og når man trykket på tasten slo metallarmen mot papiret og avsatte bokstaven avtrykk gjennom gjennom et fargebånd.
Selv om den fremdeles benyttes i mindre utviklede land er skrivemaskinen nå blitt erstattet av datamaskiner for tekstbehandling, eller en PC personal computer med skriver.
Innhold |
[rediger] Oppfinnelsen
I likhet med mange andre oppfinnelser, er det ikke en enkelt person kan sies å ha oppfunnet skrivemaskinen. Men en person, Henry Mill tok i 1714 ut patent på en maskin som kan sammenliknes med den som vi senere kjenner som som skrivemaskin. Andre som tidlig arbeidet med utviklingen av skrivemaskinen var Pellegrino Turri (1808) som også oppfant blåpapiret carbonpapir. Christopher Latham Sholes bygget en forløper til den elektriske skrivemaskin i 1868. Mange av disse tidligste maskiner, inklusive Turri's, var utviklet slik at de kunne brukes av blinde. I 1829 tok William Austin Burt ut patent på en maskin som han kalte «The Typographer». Som flere av disse andre tidlige maskiner, er den beskrevet som den «første skrivemaskin» , mens Science Museum (London) beskriver den mer som den første skrivende mekanisme som kan føres til bake til en oppfinner selv om Turri's maskin fra Tun i 1714 er kjent. Selv når den ble brukt av oppfinneren selv som var trenet i å behandle den, gikk det langsommere å skrive med den enn å skrive for hånd. Burt og hans medhjelper John D. Sheldon fant aldri en som ville kjøpe patentet og den ble aldri satt i noen form for produksjon
Fordi det ble brukt en skive for å velge bokstaver og tegn istedet for en tast for hver bokstav er det riktigere å si «index typewriter» enn en tastaturmaskin - hvis den i det hele tatt kan betraktes som en skrivemaskin. Fra 1829 til 1870, ble det tatt ut patent på mange skrivemaskiner i Europe og Amerika, men ingen ble satt i produksjon. Charles Thurber tok ut flere patenter; sin første i 1843 ble utviklet som en skrivemaskin for blinde
Den første virkelige skrivemaskin som vi kjenner den og som brukes i dag, ble oppfunnet i 1855 av italieneren Giuseppe Ravizza. Maskinen ble kalt «CEMBALO SCRIVANO o MACCHINA DA SCRIVERE A TASTI». Andre hevder at oppfinneren var [Peter Mitterhofer fraØsterrike 1864, men
den ble aldri satt i produksjon. Mitterhofer fortsatte å forbedre den opprinnelige modellen med 5 forskjellige varianter frem til 1868.
I 1867 kom Christopher Sholes, Carlos Glidden, og Samuel W. Soule frem til en annen maskin hvor operatøren kunne skrive betydelig raskere enn for hånd Patentet (US 79,265) ble solgt for 12,000 Dollar til Densmore and Yost, som inngikk en avtale med E. Remington and Sons (den kjente fabrikanten av symaskiner. Remington begynte med produksjon av sin første skrivemaskin [1. mars]], 1873 i Ilion, New York. En annen tidlig produsent av skrivemaskiner var Underwood.
Det å kunne se hva som er skrevet, tar vi for gitt i dag. På de tidlige maskiner dekket tastaturet over papiret. og det var mulig, først når hele dokumentet var skrevet at det kunne leses [[Image:typewriter.jpg|right|framed| Mange av de tidlige skrivemaskiner hadde en ringeklokke som kunne varsle når en nærmet seg slutten på linjen og måtte begynne på en ny. Den store hendelen til venstre på dette billede ble brukt til linjeskift for start på ny linje
I sin opprinnelige form, nå kjent som mekanisk eller manuell skrivemaskin var hver bokstav festet til en typearm med bostav som tilsvarer tasten på tastatruret.
[rediger] Produksjon av skrivemaskiner i Skandinavia
I Sverige ble den første svenske skrivemaskin produsert av Husqvarna i 1894 uten at denne ble noen salgssuksess. Den svenske ur-fabrikken Halda utviklet maskinen videre og i samarbeid med Underwood 1914, oppnådde Halda på et vis en form for salgssuksess. I 1941 fikk maskinen den design som vi nå kjenner, og alle maskiner ble levert i grønt.
- I 1949 kom den populære reiseskrivemaskinen, Halda P. (Denne kunne også fåes i grått)
I Danmark utviklet den danske pastor og forstander ved det Kongelige Døvstummeinstitutt, Rasmus Malling-Hansen i 1865 den såkalte «Skrivekuglen». Denne skrivemaskinen var den første i verden som ble satt i kommersiell produksjon. Malling-Hansen arbeidet med sin oppfinnelse allerede i 1865. Ved hjelp av en porselenshalvkule der han tegnet inn bokstavene, gjorde han forsøk for å finne ut hvor de ulike bokstavene burde befinne seg, for å kunne oppnå den raskeste skrivehastigheten. Han endte opp med å plassere de fleste vokalene på venstre side, og de fleste konsonantene på høyre side. Han plasserte også de mest brukte bokstavene slik at de ble betjent av de raskeste fingrene. Denne plasseringen av bokstavene gjorde at man lett kunne oppnå en skrivehastighet på opptil 800 anslag pr minutt på hans skrivekugle, noe som langt overgikk det som var mulig på de konkurrerende maskinene. De hadde leddede armer fra tast til bokstav, og skrev man for hurtig, viklet armene seg inn i hverandre, så her måtte man plassere bokstavene slik at ikke skrivehastigheten ble for hurtig. Den første modellen av skrivekuglen sto sannsynligvis ferdig i ca 1867/68, men først i 1870 fikk Malling-Hansen patent med 15 års enerett.
Malling-Hansens skrivekule ble satt i produksjon i 1870 og ble i en viss utstrekning produsert og solgt til kommersielle selskaper. Det var den første skrivemaskin for salg. Det ble en suksess i Europa, og det er kjent at den var i bruk på kontorer i London så sent som i 1909. Norsk Teknisk Museum har en slik skrivekule i sine samlinger. En utbredt misforsåelse er at Malling-Hansens skrivekugle ble laget som et hjelpemiddel for blinde, men dette var ikke tilfelle. Av Malling-Hansens egne brev og dokumenter går det tydelig fram at han betraktet sin skrivekugle som en hurtigskrivemaskin, til bruke for alle. Riktignok ble det laget et eksemplar med braille, og denne befinner seg i dag hos det tidligere Kongelige Blindeinstitutt i København, men den er aldri blitt benyttet av blinde.
- Av mange regnes derfor Malling-Hansen for skrivemaskinens far.
De første elektriske maskiner skilte seg ikke ut fra de mekaniske på annen måte enn at en liten elektrisk motor hadde erstattet den direkte forbindelsen mellom tastetrykk og anslaget mot papiret. De maskiner som ble brukt frem til 1960-tallet kan best beskrives som manuelle maskiner med en hjelpemotor. Det var denne som bevirket anslaget mot papiret og derved fikk alle typearmer likt press (som kunne justeres) og hindret at metall-armene hengte seg opp i hverandre. Denne maskin var forløperen til de elektriske maskiner.
IBMs and Remingtons elektriske maskiner var ledende i markedet inntil IBM introduserte IBM Selectric typewriter, som erstattet typearmene med et kulehode, mindre enn en golfball med alle bokstaver og tegn støpt inn i kulehodets overflate.
Kulehode-maskinen hadde mange fordeler. Ikke minst at man ikke hadde noen typearmer som kunne kilte seg inn i hver andre. En annen fordel: Det ble mulig å skifte kulehode til en annen skrifttype, noe som gjorde det muliig å bruke forskjellge fonter i ett og samme dokument. Denne mekanismen ble i stor utstrekning brukt i dataterminaler på 1970-tallet.
Senere modeller av Selectrics hadde engangs fargebånd, et tynt bånd i en kassett som lett kunne skiftes ut. Disse modeller hadde også en rette-funksjon hvor et limaktig bånd kunne fjerne den feilskrevne bokstav, Maskinen hadde også justerbar bokstavbredde, hvor det kunne velges mellom, pica ("10 pitch"), elite ("12 pitch"), og noen ganger agate ("15 pitch"),og det i samme dokument.
Den siste viktige utvikling av skrivemaskiner var den elektroniske som raskt erstattet kulehodemaskinene. Disse elektroniske maskinene hadde en skive («[daisy-wheel» fordi den kunne sammenlignes med en prestekrage og hvor bokstavene var støpt på utsiden av et «blomsterblad». Et slikt plastic daisy-wheel var meget enklere og billigere enn kulehode, men var mindre slitesterkt og måtte skiftes oftere. Enkelte av denne type skrivemaskiner var i realiteten tekstbehandlingsmaskiner med minne som var i stand til å huske et mindre antall bakstaver og tegn. Andre var utstyret med eksterne minnebrikker som kunne innholde f.eks standardbrev, som dermed kunne gis et personlig preg.
[rediger] Utformingen av tastaturet
Sholes & Glidden typewriters utviklet i 1874 QWERTY arrangementet for bokstavene. som er blitt standard i engeksktalende land og på alle computer-tastatur
- Varianter finnes. i franskspråklige: AZERTY og den tyske QWERTZ utforming.
Mange eldre skrivemaskiner manglet egne taster for tallet 1 og 0 som ble erstattet med bokstavene I og O.
[rediger] Computer jargon
Several words of the 'typewriter age' have survived into the personal computer era. Examples include:
- carbon copy – now in its abbreviated form "CC" designating copies of email messages (with no carbon involved, at least not until potential printouts);
- cursor – a marker used to indicate where the next character will be printed
- carriage return (CR) – indicating an end of line and return to the first column of text (and on some computer platforms, advancing to the next line)
- line feed (LF), aka 'newline' – standing for moving the cursor to the next on-screen line of text in a word processor document (and on the eventual printout(s) of the document).
[rediger] Rettemetoder
[rediger] Konkurranser i hurtigskrivning
Fra 1920-årene til 1950 var det å være rask på skrivemaskin en meget viktig forutsening for ansettelse på kontor. I alle Handelsskoler var maskinskrivning et obligatorisk fag. Det ble også arrangert egne kurser i maskinskrivning.For å bestå eksamen var det nødvendig å kunne skrive et visst antall anslag i minuttet, noe som ble påført vitnemålet. Arbeidsgivere som skulle ansette medarbeidere til denne funksjon krevet vanligvis mellom 60 og 100 anslag i minuttet
For å oppmuntre raske maskinskriversker ble det ofte arrangert konkurranser i regi av skoler og handelsnæringen
[rediger] Avsløring av falske dokumenter
På grunn av de meget små toleranser i ulik slitasje hadde hver maskin sine egen karakteristiske trekk, mao. hver skrivemaskin hadde sitt eget fingeravrtyk. Noe som gjorde det mulig å avsløre et falskt dokument tilbake til den skrivemaskin det var skrevet på. Blekkskrivere har «fingeravtrykk» også, men i langt mindre. Moderne fargeskrivere og kopieringsmaskiner avsetter et mønster av små gule punkter i en kode på det trytke ark som viser tilbake maskinens serienumme.
[rediger] Eksterne lenker
- Den svenske srivemaskin, Halda
- Fra skrivemaskin til laserskriver
- Mallings skrivekule og andre maskiner i NTMs samlinger
- Den danske oppfinner-presten Malling Hanssen
- Burt's Typographer (Mavis Beacon)
- Avsløring av falske dokumenter
- Barbara Blackburn, the World's Fastest Typist
- Museum of Typewriters and Calculators at the Finnish Business College
- Hvem var Rasmus Malling-Hansen?
- The International Rasmus Malling-Hansen Society
[rediger] Se også
- Avskrivningsbyråer
