Roald Dahl
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Roald Dahl | |
 Roald Dahl sammen med den amerikanske skuespilleren Patricia Neal |
|
| Født | 13. september 1916 Llandaff ved Cardiff, Wales |
| Død | 23. november 1990 Great Missenden, Buckinghamshire |
Roald Dahl (født 13. september 1916 i Llandaff ved Cardiff, Wales, død 23. november 1990 i Great Missenden, Buckinghamshire) var en norsk-britisk forfatter som blant annet har skrevet en rekke novellesamlinger preget av en utsøkt svart humor med overraskende vendinger, foruten rundt 30 burleske og fantastiske barnebøker hvor mange er blitt filmatisert.
Roald Dahl kjennes også som mannen i lenestolen, med teppe over knærne, som introduserte morbide, humoristiske TV-grøss. Fra 1960 bodde Dahl i Gipsy House i Great Missenden i Buckinghamshire. Det var her han skrev flesteparten av bøkene sine. Han døde i 1990, og er gravlagt i hjembyen.
Innhold |
[rediger] Biografi
[rediger] De første årene
Roald Dahl ble født i Villa Marie, Fairwater Road, Llandaff, Cardiff, Wales den 13. september 1916 av norske foreldre fra Sarpsborg, skipsmegleren Harald Dahl og Sofie Magdalene Dahl (født Hesselberg). Fornavnet fikk han etter polfareren Roald Amundsen, en nasjonal helt i Norge på den tiden, som også var oppvokst i nærheten. Gjennom hele barndommen og tenårene, fra han var 4 til han var 17 år, tilbrakte han sommerferiene på Tjøme i Norge. Han har skrevet om barndomsårene i sin selvbiografiske bok kalt Gutt.
I 1920, da Roald var fire år gammel døde hans søster Astrid av blindtarmsbetennelse. Omtrent en måned senere døde hans far av lungebetennelse, 57 år gammel. Hans mor besluttet likevel å bli i Storbritannia isteden for å flytte tilbake til Norge og slektningene. Det var hennes manns ønske at deres barn skulle få en britisk utdannelse ettersom han var overbevist om at skolesystemet i Storbritannia var verdens beste.
Roald begynte først på Llandaff Cathedral School. Da han var åtte år gammel ble han sammen med fire av sine venner straffet med spanskrør av rektor for å ha sluppet en død mus i en krukke med sukkertøy i en lokal butikk som var eid av en «ondskapsfull og motbydelig» gammel kvinne som ble kalt for Mrs. Pratchett.
Deretter ble han sendt til flere kostskoler, noe som var en ubehagelig opplevelse for ham. Han fikk stor hjemlengsel og skrev til sin mor nær hver eneste dag. Da hun senere var død fant han ut at hun hadde spart på hver eneste brev, samlet i små bunter og holdt sammen med grønt bånd.
«Dear Mama, jeg har det kjempefint her,» skrev Roald til moren, noe som opplagt var en løgn. Han signerte alle brevene «Boy», et klengenavn han hadde fått av sin norske barnepike. Forfatteren strevde med rettskrivning hele livet. Lettere ble det ikke av at han som liten var tospråklig. En skrivefeil som han har rettet i et brev til moren, er ordet «Thursdag».
Ved Repton School i Derbyshire ble han tvunget til å være den personlige slaven til prefekten (eldre elev som er hjelper til med å holde disiplin) og måtte sitte ved en egen pult i dennes værelse en god del av sine unge år. Han var svært høy, hele 1,98 m som voksen, og han var god i sport og ble kaptein på skolens lag i «fives» (britisk ballsport) og squash, og spilte også på fotballaget. Det økte hans popularitet. Han utviklet en interesse for fotografi. I løpet av sine år der pleide sjokoladeselskapet Cadbury stundom å sende esker med ny sjokolade til skolen for å få elevene til å teste dem. Roald pleide å drømme om å utvikle en helt ny sjokoladeplate som ville oppmerksomhet hos Cadbury. Denne tanken førte senere til inspirasjon for å skrive sin tredje barnebok, Charlie og sjokoladefabrikken.
Etter at han avsluttet skolegangen reiste han til Canada sammen med en gjeng som kalte seg for «Public Schools' Exploring Society» og tilbrakte tre uker med å hike rundt på Newfoundland. To år senere, i juli 1934, fikk han jobb hos oljeselskapet Shell Petroleum til tross for at hans mor ville han skulle begynne på universitet. Etter to år med opplæring i Storbritannia ble han overført til Dar-es-Salaam, Tanganyika i Øst-Afrika. Sammen med kun to andre ansatte for hele landet levde han i luksus i Shell House i utkanten av Tanganyika med egen kokk og tjenere. Jobben besto i å distribuere olje til kunder over hele Tanganyika mens han også opplevde grønne mambaer og løver foruten annet dyreliv.
[rediger] Den andre verdenskrig
I august 1939 da Den andre verdenskrig var umiddelbart forestående, ble det lagt planer for å fengsle alle tyske borgere i Dar-es-Salaam. De rundt femten britiske borgerne i Dar-es-Salaam, inkludert Dahl, ble gjort til offiserer, hver med kommando over en infanteritropp med askariser i King's African Rifles. Dahl var ubekvem med ordren, men utførte oppdraget.
Kort tid etter, i november 1939 meldte han seg ved flyvåpenet. Etter en kjøretur på rundt 960 km fra Dar-es-Salaam til Nairobi ble han akseptert for flytrening sammen med 16 andre, hvorav 14 senere kom til å dø i kamp. Med 7 timer og 40 minutter erfaring i sin De Havilland Tiger Moth fløy han solo, og nøt i fulle drag å se dyrelivet i Kenya fra luften. Han fortsatte med avansert flygertrening hos RAF Habbaniya, rundt 80 km vest for Bagdad i Irak. Etterfulgt av seks måneder med å fly Hawker Harts ble han gjort til flyoffiser og tildelt til No. 80 Squadron RAF for å fly de foreldete Gloster Gladiators. Dahl ble overrasket over å finne ut at han ikke ville bli trent i flykamp og heller ikke i hvordan man fløy en Gladiator.
Den 19. september 1940 fikk Dahl ordre om å fly sin Gladiator fra Abu Suweir i Egypt til Amiriya for å tanke opp, og deretter til Fouka i Lybia for enda en opptanking. Derfra skulle han fly til en flystripe rundt 50 km sør for Mersah Matruh. På den siste etappen kunne han ikke finne flystripen og da han fikk brennstoffmangel og natten nærmet seg ble han tvunget til å lande i ørkenen. Uheldigvis traff understellet en rullestein og flyet krasjet, ga ham bruddskade i skallen, knuste nesen og blindet ham. Han klarte å dra seg vekk fra det brennende vraket før han besvimte. Senere skrev han om hendelsen i sitt første publiserte verk (se nedenfor). Det ble senere funnet ut i en undersøkelse av RAF at det stedet han var blitt fortalt til å fly til var fullstendig feil, han hadde blitt sendt ut i et ingenmannsland mellom de engelske og italienske styrkene.
Dahl ble berget og tatt med til en førstehjelpsstasjon i Mersah Matruh hvor han gjenvant bevisstheten, men ikke synet og ble derfor overført til et militært hospital i Alexandria i Egypt. Der ble han forelsket i sykepleier, Mary Welland, kun ved hennes stemme og vennlighet, og hun var den første han så da bandasjene ble fjernet. Deretter dalte forelskelsen betraktelig. Legene mente at han ikke hadde noen muligheter til å begynne å fly igjen, men i februar 1941, fem måneder etter at han ble innlagt, var han utskrevet og akseptert for ytterligere flytjeneste.
På denne tiden var 80 Squadron utplassert i Elevsis i nærheten av Athen i Hellas, og utstyrt med Hawker Hurricanes for å slåss sammen med de britiske ekspedisjonstyrkene i slaget om Hellas. Dahl fløy et erstatningsfly over Middelhavet i april 1941 uten større instruksjon og kun syv timer med praksis i en Hurricane. På denne tiden i slaget om Hellas hadde RAF kun 18 kampfly i Hellas, 14 Hurricane og 4 Bristol Blenheim.
Dahl havnet i sin første flykamp over byen Chalcis da han den 15. april skjøt ned en tysk Junkers Ju-88. Alene mot seks bombefly som angrep skip kunne han den 16. april kreve en annen nedskytning som sannsynlig. Den 20. april deltok Dahl i slaget om Athen sammen med skvadronlederen 'Pat' Pattle og sin kompis David Coke, og han skjøt ned ytterligere en Ju-88.
Etter at tyskerne erobret Athen ble Dahl evakuert tilbake til Egypt. 80 Squadron ble satt sammen igjen i Haifa i daværende Palestina. Derfra fløy Dahl oppdrag hver eneste dag de neste fire ukene, skjøt ned en Potez 63 den 8. juni og enda en Ju-88 den 15. juni, men deretter begynte han å lide av forblindende hodepine som gjorde ham bevisstløs mens han var i luften. Han ble derfor erklært tjenesteudyktig og sent hjem til Storbritannia. Han hadde da nådd flyløytnants rang.
Dahl begynte å skrive i 1942, etter at han var blitt overført til den britiske ambassaden i Washington i USA som assisterende flyattaché. Hans første publiserte arbeid ble trykket i Saturday Evening Post den 1. august 1942 under tittelen «Skutt ned over Libya», som beskrev hans krasjlanding med hans Gloster Gladiator. Dahl var blitt oppfordret av forfatteren C.S. Forester, kjent for sin romanserie om Horatio Hornblower, til å komme med noen anekdoter fra tiden som kampflyger. Hensikten var å utgi det som propaganda. Den opprinnelige tittelen var «A Piece of Cake» (tilsvarende «Grei skuring»), men tittelen ble endret til noe mer dramatisk, til tross for at flykrasjet ikke hadde noe å gjøre med fienden å gjøre.
Dahl avsluttet krigen med en grad som Wing Commander.
[rediger] Familie
Roald Dahl var gift i 30 år, fra 1953 til 1983 til den amerikanske skuespilleren Patricia Neal. De fikk fem barn: Olivia, som døde av meslinger og inflamsjon i en alder av syv år, Tessa, som også har blitt forfatter, Theo, Ophelia og Lucy som er filmmanuskriptforfatter.
Theo ble stygt skadd i en alder av fire måneder da barnevogna ble påkjørt av en drosje i New York City. For en tid led han av oppsamling av væske i hodet. Som resultat av dette ble Roald Dahl involvert i utviklingen av hva som skulle bli kjent som «Wade-Dahl-Till» (eller WDT)-ventilen [1] - et redskap for å avhjelpe tilstanden.
I 1965 fikk Patricia Neal tre hjerneslag mens hun var gravid med deres femte barn. Roald Dahl tok kontroll med hennes rehabilitering og over år klarte hun etter hvert å lære seg å snakke og gå igjen. De ble skilt i 1983 etter et svært turbulent ekteskap, og han giftet seg deretter med Felicity («Liccy») Crosland som han forble gift med inntil han døde.
Den 8. april 1980 deltok Dahl på Puffin Club Fair hvor han snakket og signerte bøker for et antall barn, blant annet Julien Foster som senere husker at Dahl fortalte ham hvordan han først tenkte ut ideen for James and the Giant Peach, oversatt til norsk av Axel S. Seeberg som Verdens største fersken: «Hva om det var en fersken som aldri ville stoppe å vokse?»
Ophelia Dahl er direktør og medgrunnlegger (sammen med doktor Paul Farmer) av det ukommersielle selskapet Partners in Health som tilbyr helsepleie for de mest fattige samfunn i verden. Lucy Dahl skriver manuskripter for film i Los Angeles. Tessa Dahls datter (som var inspirasjonen til «hjelpevennen» i hennes bestefars bok The BFG, på norsk som SVK som betyr «Store Vennlige Kjempe») er modellen og forfatteren Sophia Dahl. Sophia husker bestefaren som «en svært vanskelig mann – meget sterk, meget dominerende... ikke ulik Mitford-søstrenes far som liksom tråkker rundt i huset med høye brøl og forbyr bestemte gutter – du vet, overklasse – fra å komme til huset».
Da han var 74 år gammel døde Roald Dahl av leukemi den 23. november 1990 i sitt hjem Gipsy House i Great Missenden i Buckinghamshire. Han ble gravlagt ved St Peter & St Pauls menighetens sognekirke. I henhold til hans datterdatter ga familien ham en slags «vikingbegravelse. Han ble begravd med sine biljardkøller, en svært god rødvin, sjokolade, penner og en elektrisk sag». Til hans ære ble et barnegalleri, Roald Dahl Children's Gallery, åpnet i Bucks County Museum i nærheten av Aylesbury.
Dahl donerte til sosial velgjørenhet som neurologi, hematologi og lesevanskeligheter, noe som er blitt fortsatt av hans enke gjennom Roald Dahl Foundation. I juni 2005 ble Roald Dahl Museum and Story Centre åpnet i Great Missenden for å feire hans litterære arbeid.
[rediger] Forfatterskap
[rediger] Bøker for voksne
Inspirert av møtet med C.S.Forester som fikk ham til å skrive sin første fortelling, og som innbrakte ham $900, begynte Dahl sin forfatterskap.
Hans første barnebok ble utgitt i 1942: The Gremlins som handlet om små, ondskapsfulle vesener som tilhørte folkloren i flyvåpenet. Walt Disney kjøpte rettighetene til boken for en film som aldri ble realisert. Dahl fortsatte å skrive de mest kjære barnebøkene på siste halvdel av 1900-tallet, blant Charlie og sjokoladefabrikken, Matilda, og Verdens største fersken.
Parallelt som forfatter av barnebøker skrev han også makabre noveller for et voksent publikum, vanligvis med en mørk form for humor og en overraskende slutt. Mange ble opprinnelige skrevet for amerikanske magasiner som Ladies Home Journal, Harper's, Playboy og The New Yorker, før Dahl samlet dem i antologier og etter hvert fikk litterær anerkjennelse over hele verden. Dahl skrev mer enn 60 noveller og de har blitt utgitt utallige samlinger.Hans samling Someone like You ble utgitt på norsk som Slik er vi. En anmeldelse i en norsk avis slo fast at «slik er vi ikke!» Nyutgivelsen het Et hode kortere og andre hårreisende historier. Hans fortellinger ga ham tre Edgar-priser: I 1954 for samlingen Someone Like You; i 1959 for samlingen The Landlady; og i 1980 for episoden fra Fortellinger fra det uventede basert på Skin.
En av hans mest berømte fortellinger for voksne, The Smoker (også kjent som Man from the South), ble filmatisert som en episode for Alfred Hitchcock presenterer, og dessuten adoptert for Quentin Tarantinos del av filmen fra 1995: Four Rooms. Hans novellesamling Fortellinger om det uventede ble overført til en meget suksessfull TV-serie med samme navn. Et antall av hans noveller er antatt å være løftet fra dagboken til hans fiktive Onkel Oswald, en rik herremann, viss seksuelle erobringer dannet innholdet i disse fortellingene.
For en kort, relativt mislykket periode på 1960-tallet, skrev Dahl filmmanusskripter. To av disse, James Bond-filmen You Only Live Twice og Chitty Chitty Bang Bang var bearbeidelser av noveller skrevet av Ian Fleming, og han bearbeidet også sitt eget verk til filmene Willy Wonka and the Chocolate Factory (1971).
Memories with Food at Gipsy House, skrevet sammen med sin hustru Felicity og utgitt posthumt i 1991, var en blanding av oppskrifter, familieerindringer, og Dahls dagdrømmer om ynglingstemaer som sjokolade, løk og rødvin.
Mange av hans barnebøker ble illustrert av Quentin Blake.
[rediger] Barnebøker
Dahls fortellinger for barn er vanligvis fortalt i fra barns synsvinkel, ofte involvert en voksen skurk som både hater og mishandler barn, men inneholder også minst en «god voksen» i kontrast til skurken. Barnefortellingene inneholder mye svart humor og groteske handlinger, inkludert grusom vold. Heksene og Matilda er to eksempler på denne fortellerteknikken. Boken SVK (som betyr Stor Vennlig Kjempe) følger en mer analogisk veg til den gode kjempen som representerer den «gode voksne» og hvor andre kjemper er de «slemme voksne». Denne handlingsgangen er også tydelig i Dahls filmmanusskript for Chitty Chitty Bang Bang. Temaer som klassebevissthet, rangert fra det som er tynt tilslørt til det som ikke er tilslørt i det hele tatt, finnes i barnebøker som Den fantastiske Mikkel Rev (1970) og Danny og den store fasanjakten (1975).
[rediger] Synet på Israel og jøder
Dahl har blitt gjenstand for boikott i Israel og noen andre land på grunn av hans påståtte antisemittisme. Sommeren 1983 skrev han en bokanmeldelse i Literary Review av God Cried, en billedbok av Newsweek-journalisten Tony Clifton om israelernes invasjon i Libanon. Der skrev han blant annet at det israelske angrepet på Libanon i 1982 var det tidspunktet «hvor vi alle begynte å hate jøder» og at lesningen av boken ville gjøre folk voldelig anti-jødisk.
Ifølge Dahls biograf Jeremy Treglown endret redaktøren av Literary Review, Gillian Greenwood, Dahls referanser fra 'jøde' og 'jødisk' til 'Israel' og 'israelsk'. Dahl hevdet derfor senere «jeg er ikke anti-semittisk. Jeg er anti-israelsk». Dahl trodde hans antiisraelske holdning var grunnen til at han ikke ble adlet.
Ifølge to biografer skal han ha sagt til journalister samme år: There's a trait in the Jewish character that does provoke animosity ... I mean there is always a reason why anti-anything crops up anywhere; even a stinker like Hitler didn't just pick on them for no reason.
I senere år forsøkte Dahl å nedtone anklagene om antisemittisme. Problemet er at han inkluderte en episode hvor involverte tysk-jødiske flyktninger i hans første bok Going Solo forteller om hvordan jødene har tenkt til å kaste ut araberne og ta israel som sitt eget etter krigen. Han hevdet at han var motstander av urettferdighet, ikke jøder. Han forble dog en sterk motstander av Israel livet ut.
[rediger] Bibliografi
- Merk: Bøker uten angitt sjanger er barnebøker. Hvor norsk tittel er ukjent er engelsk tittel i kursiv. Listen er fullstendig frem til 1991.
- Shot Down Over Libya (august 1942, i Saturday Evening Post)
- The Gremlins (1943)
- Over og ut (1945, krigsnoveller)
- Sometime Never (1948, roman)
- Et hode kortere og andre hårreisende historier (Someone Like You) (1953, noveller)
- The Honeys (1955, skuespill)
- Kiss Kiss (1959, noveller)
- 11 nye gys (1960, noveller)
- Verdens største fersken (1961)
- Charlie og sjokoladefabrikken (1964)
- Den magiske fingeren (1966)
- You Only Live Twice (1967, filmmanus for James Bond)
- Chitty Chitty Bang Bang (1968, filmmanus)
- Twenty-Nine Kisses from Roald Dahl 1969
- Den fantastiske Mikkel Rev (1970)
- The Night-Digger (1970, filmmanus)
- The Lightning Bug (1971, filmmanus)
- Charlie og den store glassheisen (1972)
- Heksene (1973)
- Danny og den store fasanjakten (1975)
- Den fantastiske historien om Henry Sugar og seks andre (1977)
- Den kjempestore krokodillen (1978)
- Onkel Oswald (1979)
- Dustene (1980)
- Georgs magiske medisin (1980)
- SVK (1982)
- Ramperim og ville vers (1982)
- Matilda (1982)
- Fæle dyr (1983)
- Onde sirkler (1984, noveller)
- Gutt (1984, selvbiografi)
- Giraffen, Pelli og jeg (1985)
- Roald Dahls svarte bok (1986, spøkelseshistorier)
- På egne vinger (1986, selvbiografi)
- Eddap Liks (1990)
- Bittesmåene (1991)
- Presten i Nibbleswicke (1991)
- Dagbok (1991)
- Lamb of to Slaughter
- Beware of the dog
