Muhammed-karikaturene
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stridighetene om Muhammed-karikaturene begynte 30. september 2005 da den danske avisa Jyllands-Posten offentliggjorde tolv karikaturtegninger av profeten Muhammed. Det førte til voldsom debatt om ytringsfrihet og blasfemi og på nyåret 2006 til store konflikter mellom vestlige land og den muslimske verden.
Innhold |
[rediger] Hvordan karikaturene fremkom
Debatten og uroen rundt Muhammed-karikaturene har sitt utgangspunkt i at den danske avisen Jyllands-Posten i september 2005 bad 40 danske karikaturtegnere lage en tegning av Muhammed. 28 av tegnerne avstod og tolv leverte bidrag. 30. september 2005 ble de tolv karikaturene trykt i avisen under tittelen «Muhammeds ansigt». Initiativet til artikkelen og tegningene var motivert av at den danske forfatteren Kåre Bluitgen hadde hatt problemer med å finne en illustratør til sin barnebok Koranen og profeten Muhammeds liv. [1] Tegningene framstod som enkle og uskyldige vitsetegninger sett med vestlige øyne, men avbildningen av profeten Muhammed brøyt likevel med billedforbudet i islam. Det mest kritiske motivet viste profeten med en bombe i turbanen.
Etter at tegningene ble publisert, ba ambassadørene fra 11 muslimske land om et møte med statsminister Anders Fogh Rasmussen. Dette ble avslått med den begrunnelse at han ikke hadde ansvaret for hva danske aviser skriver. Avslaget førte til at lederne fra flere danske muslimske organisasjoner besøkte en rekke land i Midtøsten mot slutten av 2005. Hensikten var å gjøre myndighetene i disse landene oppmerksomme på hva Jyllands-Posten hadde publisert, for å vekke offisielle reaksjoner. Rett før jul kritiserte 22 tidligere danske ambassadører statsministerens avslag, og i romjulen ytret den arabiske liga seg kritisk til Danmark.
Aftenposten trykte faksimilie av tegningene like i etterkant av Jyllands-Postens publisering. Dagbladets nettsider la ut karikaturene 8. januar 2006 og dagen etter trykket også den norske kristen-konservative avisen Magazinet en faksimilie av tegningene som illustrasjon til intervjuer om karikatur-striden i Danmark og forholdet mellom islam og ytringsfriheten. Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad har på ulike tidspunkt gjort det samme og også TV 2 har vist tegningene.
I slutten av januar trykket flere store europeiske aviser tegningene. Den jordanske avisen Al-Shihan trykket også bildene. Redaktøren fikk umiddelbar avskjed, og ble arrestert. Tegningene er også vist på TV hos britiske BBC.
[rediger] Reaksjonene i den muslimske verden
I flere land har dette ført til sterke reaksjoner, ettersom det strider mot sunni-islamsk skikk å avbilde profeten. Reaksjonene har vært særlig sterke fra muslimer som hevder de opplever bildene som krenkende. Andre har forsvart publiseringen av bildene med den begrunnelsen at bildene ikke bør oppfattes som krenkende, men derimot som legitim kritikk og satire mot politisk islam.
På muslimske nettsteder har det blitt opprettet lister over norske, danske og franske produkter som muslimer oppfordres til å boikotte. Det danske meieriet Arla har måttet si opp 100 personer på grunn av boikottaksjonene. [2]
[rediger] Voldelige utslag i muslimske områder
På Gaza har opprørte palestinere brent det norske flagget, og militante palestinske grupper har truet med å drepe nordmenn. Lørdag 4. februar 2006 ble både den danske og den norske ambassade i Syria stormet og nedbrent av rasende, protesterende muslimer, og dagen etter ble det danske konsulatet i Beirut satt i brann, under en demonstrasjon der 10 000 mennesker deltok.
Det er usikkert om hvorvidt disse ekstreme utslagene i debatten er direkte forårsaket av publiseringen, eller om de er utslag av mer generelle anti-vestlige holdninger. Det er også hevdet at myndighetene i Syria og Iran nyttiggjør seg situasjonen ved å la ekstreme grupper protestere uhindret. Det normale i disse landene er at demonstrasjoner ikke tillates.
Flere kommentatorer, både i Midtøsten og i vestlige land, har pekt på at denne saken, i alle dens fasetter, bidrar til å forsterke fiendebildene mellom «den kristne del av verden» og «den muslimske del av verden».
Den 5. februar ble den italienske katolske prest Andrea Santoro myrdet i Santa Maria-kirken i Trabzon i Tyrkia, der han virket. En 16 år gammel skoleelev ble arrestert to dager etter for mordet. Han sa til politiet at han hadde handlet under innflytelse av karikatur-striden.
En FN-base i Afghanistan som var under ledelse av den norske ISAF-styrken ble angrepet 8. februar av en større menneskemengde. Det ble kastet håndgranater, brannbomber og det ble skutt mot soldatene med tyngre våpen som Kalasjnikov-rifler, og panservernraketter. I selvforsvar svarte man med tåregass, gummikuler og varselskudd, Det ble også skutt med skarpe skudd under nødrettslige begrunnelser. Seks norske soldater ble skadet som følge av angrepet og fire demonstranter drept av Afghansk politi.[3]
Observatørkorpset TIPH i Hebron forlot onsdag 8. februar sitt hovedkvarter etter at de ble angrepet. Korpset har vært i Hebron i 12 år, og bidratt til ro og stabilisering, men nå har altså de voldelige reaksjonene medført at lokalbefolkningen er uten støtten fra TIPH.
[rediger] Debatt i Norge
I Norge mottok Magazinets redaktør Vebjørn Selbekk og Presseforbundets leder Per Edgar Kokkvold drapstrusler. 31. januar 2006 hevdet den muslimske talsmannen Zahid Mukhtar i NRK-programmet Standpunkt at det kunne bli opptøyer og konfrontasjoner i Norge på samme måten som det hadde vært i Frankrike dersom det ikke ble slått ned på publiseringen av Muhammed-tegninger.
Selbekk sa at han opplevde seg gjort til syndebukk av norske myndigheter, og pekte på at flere norske nyhetsmedier hadde gjengitt de aktuelle karikaturene i faksimile.[4] Selbekk var gjentatte ganger blitt drapstruet i løpet av den opphetede debatten. Han var også blitt politianmeldt etter blasfemiparagrafen for sin publisering av de omstridte karikaturene.
Etter publiseringen av tegningene tok advokaten Abid Raja til orde for en ny blasfemi-paragraf. I en lederartikkel i Klassekampen 2. februar sammenlignet Peter M. Johansen tegningene med 30-tallets jødekarikaturer og antydet at reaksjonene ville vært ganske annerledes dersom det også denne gangen var jøder som var karikerte.
Etter at Selbekk 10. februar offentlig beklaget seg, godtok en rekke representanter for islamske trossamfunn unnskyldningen. Mohammed Hamdan, lederen av Islamsk Råd Norge, ba samtidig alle muslimer akseptere Selbekks beklagelse og legge striden bak seg.
[rediger] Se også
[rediger] Referanser
[rediger] Eksterne lenker
- Hvordan burde tegningene ha vært håndtert ifølge koranen? Ytringsfrihet i islam
- Dette er saken om Muhammed-tegningene (VG)
- Fra «Magazinet» 9. januar 2006
- NRK Nett: Zahid Mukhtar advarer mot franske tilstander i Norge.
- VG: Ambassaden i Syria brent ned
- Support Denmark - Støtteaksjon for Danmark og Jyllandsposten
- Tegninger eller provokasjoner? på islam.no
- (en) Ambassadørene fra de muslimske landenes brev til den danske utenriksministeren (PDF)
- Morgenbladet
