Bildeforbudet i islam

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tyrkisk framstilling fra 1595 av Muhammed ved Kaba i Mekka. På grunn av billedforbudet i Islam og av respekt for profeten, er ansiktet skjult bak et slør. Glorien av flammende ildunger skal symbolisere Guds virksomme kraft.

Bilde- eller avbildningsforbudet i islam har sitt grunnlag i tekster i Koranen og er et forbud mot å avbilde Allah og hans skaperverk. Moskéer er derfor praktisk talt helt uten bilder, men isteden smykket med abstrakt ornamentikk, mønstre og kalligrafi som ikke forsøker å etterlikne naturen.

[rediger] Grunnlag

Avbildningsforbudet er vanligvis begrunnet i sure 5,92 i Koranen, men bygger på det jødiske forbudet i 2. Mos 20.4. Koranen forbyr likevel ikke bildeframstillinger, men advarer mot idolatri, det vil si bildedyrkelse. Koranen sier at Allah ikke kan avbildes på noen adekvat måte, men nevner ikke Muhammed.

De tradisjonelle islamske hadith-samlingene, som er fortellinger om Muhammeds uttalelser og handlinger, har imidlertid ofte tolket forbudet strengere. De har lagt vekt på at islamsk kunst skal peke mot Guds enhet og storhet og beskytte mot alle former for bildedyrkelse. Fordi Gud overgår all menneskelig forstand og alle bilder vil forminske Guds storhet, er det ifølge islamsk teologi både feil og umulig for mennesker å avbilde Gud. Muslimsk religiøst liv og kunst er isteden sentrert om Guds ord slik de uttrykkes i Koranen. Dette står i kontrast til andre religioners bildebruk, særlig kristendommens kirkekunst og hellige ikonmalerier, som mange muslimer oppfatter som misforstått avgudsdyrkelse.

[rediger] Forskjellig praksis

Billedforbudet praktisereres forskjellig innenfor de ulike retningene i islam. På samme måte som enkelte jøder, og kalvinister og pietister innenfor kristendommen, til en viss grad opprettholder det gammeltestamentlige bildeforbudet, holder særlig sunnimuslimene på forbudet mot å lage bilder.

Bildeforbudet blir ikke tolket så strengt blant shiamuslimene, særlig i det persiske kulturområdet. Der er det mange eksempler på islamsk kunst som avbilder levende vesener eller scener fra Muhammeds liv, blant annet i miniatyrer i håndskrevne manuskipter, men ansiktene er ofte visket bort eller har et slags forheng. Det fins også figurativ kunst i bøker som ikke er religiøse (bøker om vitenskap, astronomi, matematikk, estetikk, folkeliv osv). Dessuten kan figurer inngå i mønsteret i ornamental kunst og i kalligrafiske bilder. I dag finnes det en rekke religiøse populærbilder av Muhammed i muslimsk kultur, blant annet i Egypt og Iran.

Alle rettroende muslimer mener imidlertid at Allah, Muhammed og det som betraktes som hellig, skal framstilles med respekt og ærbødighet.

[rediger] Vitsetegninger av Muhammed

Etter at den danske avisa Jyllands-Posten i september 2005 trykte tolv vitsetegninger av profeten Muhammed har det rast en voldsom debatt om blasfemi og ytringsfrihet med grunnlag i bildeforbudet i islam. Da vitsetegningene ble trykt på nytt i den kristelige avisa Magazinet i Norge i januar 2006, i France Soir i Frankrike, i en tabloidavis i Jemen, i Jerusalem Post i Israel og i en rekke andre medier i vestlige land, ble konflikten løftet opp på et diplomatisk toppnivå og medførte dramatiske protester og opptøyer.

Mange muslimer føler seg ærekrenket og støtt, og flere redaktører har blitt truet på livet. Protestene kommer både fra moderate, religiøse ledere og militante, islamistiske grupper, først i Palestina, seinere i en flere andre muslimske land. Det har blit arrangert flaggbrenning og demonstrasjoner og iverksatt boikott av særlig danske og norske varer. Den 4. februar 2006 ble de norske og danske ambassadene i Damaskus i Syria satt i brann av demonstrerende muslimer. Mange mener at konflikten ikke handler om religion, men om politikk, i en maktkamp mellom den vestlige liberale samfunnsformen og det religiøse autokratiet. Andre sammenlikner tegningene med rasisthets. Den norske regjeringa har beklaget tegningene, men sier samtidig at den ikke kan instruere pressen i et fritt samfunn.