Michelangelo Buonarroti
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Michelangelo di Lodovico Buonarroti Simoni, kalt Michelangelo (født 6. mars 1475 i Caprese ved San Sepolcro, Italia, død 18. februar 1564 i Roma) var en italiensk maler, skulptør, poet og arkitekt. Han virket i Firenze og Roma under høyrenessansen og manierismen, og regnes som en av en av historiens største kunstnere.
Innhold |
[rediger] Oppvekst og utdanning
Michelangelo ble født i Caprese, der faren var den høyeste florentinske embetsmannen. Da Michelangelo var seks år gammel, døde moren hans. Han fikk sin skolering som 13-åring i Firenze, mot farens vilje, først i freskoteknikk gjennom Domenico Ghirlandaio, og senere, under Lorenzo Il Magnificos beskyttelse, der hans talent for skulptur tilsynekom. Her ble også hans intellekt formet i omgang med de nyplatonske filosofer, kunstnere, poeter og lærde menn som Lorenzo hadde samlet rundt seg. På denne tiden begynte han også å studere anatomi. Kirken likte ikke dette og han måtte lage et krusifiks av tre i gave til kirken. Han fikk sykdommer av å jobbe med likene og måtte slutte.
[rediger] Bologna
Etter sin beskytters død begav Michelangelo seg til Bologna. Der ble han i en alder av tyve år tatt i mot av et medlem av Aldovrandi-slekten, som gav ham i oppdrag å lage to helgenskulpturer og en engel for den hellige Dominikus' grav i kirken San Petronio. Men det gikk ikke som han hadde ønsket med karrieren, og etter et år dro han tilbake til Firenze der man ønsket at han skulle være en av kunstnerne som skulle utsmykke byrådets nye møtesal.
[rediger] I Firenze under Savonarolas styre
I Firenze var nå Savonarola ved makten, og byens karakter var en helt annen enn tidligere. Dominikanermunken Savonarola føyde seg til den unge Michelangelos formative inntrykk på en like dyptgripende måte som ved platonistener og Dante hadde hatt tidligere.
Han fikk nok å gjøre. For en annen Lorenzo, sønnen av Pierfrancesco de' Medici, utformet han en statue av den unge hl. Johannes. Han ble også forledet til falskneri, fra sin side bare som en spøk, ved at han patinerte en et av sine arbeider slik at det så antikt ut. En bedrager fikk arbeidet, og det havnet til slutt hos en samler i Roma, kardinal Raffaele Riario av San Giorgio. Da kardinalen oppdaget falskneriet krevde han tilbake kjøpesummen. Men Michelangelo ble fortalt at man i Roma sikkert ville være interessert i hans åpenbare taltenter. Dermed gikk veien til Roma.
[rediger] Første Romaopphold
Michelangelo kom dermed for første gang til Roma mot slutten av juni 1496. Det håp han hadde satt til kardinalen i San Giorgio viste seg raskt å ha vært malplassert. Heller ikke Piero de Medici, som nå oppholdt seg i Roma etter sin bortvisning fra Firenze, gjorde noe for å hjelpe ham. Derimot fant han støtte hos den romerske adelsmann Jacopo Galli, som introduserte ham for den franske kardinal Jean de Villiers de la Grolaie, abbed av Saint-Denis. Den førstnevte gav ham en Cupido og en Bacchus i oppdrag, mens kardinalen bed ham lage en Pietà. Han var bare 24 år gammel da mesterverket Pietà ble ferdig i 1499. (Det finnes nå i Peterskirken.)
[rediger] Tilbake til Firenze
Ved gjenkomsten til Firenze hugget han, for statens regning, den store marmorstatuen David (1504). Andre verk fra denne perioden er Bryggemadonnaen, maleriet Den hellige familien (eller Doni Tondo), samt den store kartongen, og utkastet til en freske, Slaget ved Cascina, framstilt i konkurransen med Leonardo da Vinci. Dette viktige verket ble forstørret, men ikke tidligere enn at studiene av nakne menn i voldsom strid hadde påvirket mange kunstnere på en måte som kom til å lede frem til manierismen.
[rediger] Annet opphold i Roma
I året 1505 ble Michelangelo kalt tilbake til Roma av pave Julius II og ble befalt til å utføre gravmonumentet som skulle forherlige paven etter hans død. Bare én av de opprinnelig planlagte førti skulpturene ble noensinne fullført, Moses (1515), plassert i kirken San Pietro in Vincoli i Roma. To ufullendte, men virtuost formede fanger eller slaver finnes på Louvre. Michelangelo kom i krangel med paven og flyttet for en kort periode fra Roma; han ble senere forsont med ham og vendte tilbake i 1508, ikke for å avslutte gravmonumentet, men for å utsmykke hele taket i Det sixtinske kapell i Vatikanet med fresker. Denne enorme oppgaven tok ham over fire år med intenst arbeide, nesten utelukkende på egen hånd.
[rediger] Igjen i Firenze
Michelangelos forsøk på å vende tilbake til skulpturen og den julianske graven ble sett bort fra nok en gang, denne gangen av Julius II's etterkommer, Medicipaven Leo X, som befalte ham å avslutte den ufullendte kirken San Lorenzo i Firenze med en fasade. Selv om dette prosjektet ble oppgitt i 1520, stod fremdeles Michelangelo i familien Medicis tjeneste. Han arbeidet framfor alt på kapellet som skulle komme til å hedre familiegravene, Medicikapellet, og Biblioteca Laurenziana, begge i sammenheng med San Lorenzo-kirken.
I 1527 gjorde borgerne i staten Firenze opprør mot Medicérne, kastet dem ut og gjeninnførte republikken. Byen ble deretter beleiret, og Michelangelo, splittet mellom lojaliteten til sine beskyttere og sine republikanske sympatier, kom for å hjelpe byen i egenskap av å være ingeniøransvarlig med å forsterke byens festningsverk i tidsrommet 1528 til 1529. Året etter falt byen og Medicérne kom igjen til makten.
Fullstendig uten sympati for Medicienes undertrykkende styre forlot Michelangelo Firenze for godt en gang på midten av 1530-tallet, og etterlot Medicikapellet i hendene på sine assistenter. Han fullførte monumentet over Giuliano og Lorenzo de' Medici med de symbolske skikkelsene Dagen og Natten, Morgenen og Aftenen, innen han igjen ble kalt til Roma.
[rediger] Tredje Romaopphold
Grunnen til at han ble kalt til Roma igjen, var at Paven ville at han skulle å male sin andre store freske, Dommedag (1534-1541), som nå opptar hele alterveggen i Det sixtinske kapell.
I Roma, der han ble til sin død, lærte han Vittoria Colonna å kjenne, som utøvde en stor innflytelse under hans siste år. Ytterligere to fresker, Pauli omvendelse og Petri omvendelse, ble malt i 1542-1550 i Cappella Paolina i Vatikanet. Julius II's grav ble fullført i 1545 i en veldig forminsket skala i San Pietro in Vincoli på Esquilinen.
I 1546 ble Michelangelo utnevnt til sjefsarkitekt for Peterskirken og hadde ansvaret for selve oppførselen av kirken og arbeidet på andre byggeprosjekt. Peterskirkens kuppel og vestparti bar hans navn. Dessuten omdannet han Kapitolieplassen på Kapitolhøyden. På den samme tiden utførte Michelangelo tre av sine mest uttrykksfulle skulpturer, Pietà, Palestrina Pietà og Pietà Rondanini. Mange av hans fineste sonetter ble også skrevet under disse årene.
[rediger] Michelangelos mange evner
Formodentlig har ingen annen kunstner utøvet en større innflytelse enn Michelangelo. I samtidens øyne var han Den guddommelige. Hans venn Giorgio Vasari kalte Michelangelos verk høydepunktet i den strålende utviklingen i kunsten som hadde blitt påbegynt med Giotto. I nær 500 år har freskene i det Sixtinske kapell blitt studert av kunstnere og deres oppdragsgivere, og alle som har bedømt sin egen tids kunst. (Innen man har sett det Sixtinske kapellet, kan man ikke ha noen riktig oppfatning av hva et menneske er i stand til å gjøre, skrev Goethe.)
[rediger] Skulptør
Michelangelo var i begynnelsen bare skulptør og det var også det han likte best å gjøre. Han fulgte Leonardo da Vincis eksempel ved å studere anatomi. Slik lærte han om musklenes oppbygning. I motsetning til Leonardo lagde han skulpturer av idealmenneskers kropper og ikke slik de egentlig så ut. Til tross for at Michelangelo til dels fulgte i Leonardos fotspor, var de ikke gode venner. En gang Leonardo var i Michelangelos hjemby Firenze måtte han finne seg i at Michelangelo var den mest beundrede kunstneren der. I år 1502 var den vakre skulpturen Pieta klar. Få dager etter at den var klar, påsto en annen kunstner at han hadde lagd den. Den samme natten hogget Michelangelo navnet sitt inn i verket i sinne. Han lagde den verdenskjente skulpturen David, inspirert av Kong David fra Det Gamle Testamentet. Denne statuen var på 4,34 meter.
Alt Michelangelo lagde var preget av kristendommen. Det var en egen original stil over arbeidet; han følte seg ikke bundet av rigide ikonografiske forbilder. Ingen andre klarte å føre samme energi inn i det de gjorde. David har rettferdighet i blikket, samtidig som han har et kroppspråk som er klart til å angripe.
[rediger] Maler
Michelangelo fikk snart uvenner, og blant dem Pave Julius II, som mislikte Michelangelos framgang. Derfor beordret han ham til å male taket i Det sixtinske kapell i freskomaling. Han trodde ikke Michelangelo ville mestre denne oppgaven. Kunstneren måtte, mot sin vilje, male i fire år, fra 1508 til 1512. Da hadde han malt over 400 bibelske figurer, blant dem Skapelsen. Denne jobben tæret på Michelangelo og han beskrev de fire årene som år med psykisk og fysisk tortur.
[rediger] Arkitekt
Senere tok han jobben som arkitekt. I 1534 var pavefamiliens gravkammer ferdig. Et av hans mest kjente byggverk er Peterskirken, som sørget for at han fikk tittelen sjefsarkitekt i 1546. Disse var mindre preget av Michelangelos stil enn tidligere. Det var et menneske som kunstneren åpent så på som sitt forbilde. Det var maleren Tizian.
[rediger] Dikter
Michelangelo var også dikter. Han diktet både originalt ironiske dikt og religiøse dikt. Mot slutten av livet hans ble diktene mer og mer religiøse og ikke like kritiske til kirken.
Michelangelos innflytelse som poet kunne ha vært like stort om hans sonetter hadde blitt utgitt i sin opprinnelige versjon, hvilket ikke skjedde før i 1683. Den mishandlede og sensurerte versjonen som ble publisert av Michelangelos brorsønn var av dårlig kvalitet, og vekket omtrent bare oppmerksomhet som en kuriositet. Det er ofte vanskelig å forstå sonettenes fulle betydning, men Michelangelos geni lyser like klart i sonetter som Giunto è già 'l corso della vita mia som de siste pietàskulpturene.
[rediger] Eksterne lenker
- Michelangelos David i Firenze virtual realityfilm og bilder
- Fotografier av detaljer av Campidoglio
- Fotogalleri
- "The Michelangelo Code"
- Art Gallery - Michelangelo Buonarroti
- Kunstreisen NRK
- Bilder fra Christus rex
