Jean-Paul Sartre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jean-Paul Sartre (født 21. juni 1905, død 15. april 1980) var en fransk forfatter og filosof. Han avslo Nobelprisen i litteratur i 1964.

[rediger] Bakgrunn

Nobelprisen i litteratur 1964

Sartre ble født i Paris som sønn av marineoffiseren Jean-Baptiste Sartre (1874–1906). Hans mor Anne-Marie Schweitzer (1882–1969) var av tysk-elsassisk opprinnelse og var kusine av den tyske fredsprisvinneren Albert Schweitzer. Faren døde av en tropesykdom 15 måneder etter at Jean-Paul ble født, og hans unge mor reiste til sine foreldre, hvor han vokste opp under innflytelse av bestefaren Charles Schweitzer, en lektor i tysk, som underviste barnebarnet hjemmet. Først som 10-åring ble Jean-Paul sendt på skole, på det prestisjefulle gymnaset Lycée Henri-IV.

I 1917 giftet moren seg på nytt og flyttet med sin nye mann til La Rochelle – en begivenhet som gikk sterkt inn på Jean-Paul. Da bestefaren oppdaget at den da 12 år gamle Jean-Paul hadde stjålet fra husholdningspengene for å kjøpe godterier for bli populær hos klassekameratene brøt han med ham.

I 1920 ble han sendt tilbake til Paris, og fortsatte å gå på Henri-IV som internatelev. Her ble han kjent med den senere forfatteren Paul Nizan, som introduserte ham for samtidslitteratur. I 1922 avla han sin baccalauréat og besluttet, sammen med Nizan, å forsøke å komme inn på elitehøyskolen École Normale Supérieure. De begynte derfor ved Lycée Louis-le-Grand, siden forberedelsesklassene for École Normale Supérieure der angivelig var bedre enn ved Henri-IV.

[rediger] Utdannelse

Sartre fikk sin utdannelse ved École Normale Supérieure i Paris. Her traff han også sin seinere livsledsager Simone de Beauvoir.

Sartre er kjent som en av grunnleggerne av eksistensialismen. Væren og intet og Kritikk av den dialektiske fornuft regnes som hans to filosofiske hovedverk.

Debutromanen La Nausée utkom 1938, og Sartre produserte senere en mengde filosofiske, skjønnlitterære og politiske verker frem til sin død. Etter annen verdenskrig begynte han å utgi sin egen avis, Les Temps modernes, sammen med Simone de Beauvoir, hans livsledsager

Både Sartre og Beauvoir engasjerte seg sterkt politisk mot den franske og internasjonale borgerligheten, og særlig mot den franske kolonialismen og undertrykkelsen av Algerie og USAs krigføring i Vietnam. I mai 1968 framsto han som en leder for både studentopprøret og arbeideropprøret.

På sine eldre dager ble han kalt for «Vestens intellektuelle samvittighet», og da han døde i 1980 ble han fulgt til graven av 50 000 mennesker.

[rediger] Verker (utvalg)

[rediger] Romaner

• La Nausée (Kvalmen) - 1938
• Les Chemins de la liberté 1-3 (Frihetens veier) - 1945-1949; ufullendt
• Les Mots - 1964; selvbiografi

[rediger] Novellesamlinger

• Le Mur (Muren) - 1939

[rediger] Dramaer

• Les Mouches - 1943
• Huis clos (For lukkede dører) - 1944
• Les Mains sales (Skitne hender) - 1948

[rediger] Filosofisk litteratur

• L'Etre et le néant (Væren og intet) - 1943
• Critique de la raison dialectique (Kritikk av den dialektiske fornuft) - 1960

[rediger] Eksterne lenker

Wikiquote: Jean-Paul Sartre – Sitater

Denne forfatter- og Nobelprisrelaterte artikelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.