Ilyushin Il-14
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ilyushin Il-14 (NATO-navn Crate) var et russisk to-motors sivilt og militært transport- og passasjerfly som var et av det viktigste flyene for Aeroflot og flyselskapet i østblokk-landene i ettertidskrigen og helt til ut i 1990-årene.
Innhold |
[rediger] Utviklingen av IL-14
Flyet fløy første gang i 1950. Il-14 ble også bygget i Øst-Tyskland, Tsjekkoslovakia, og i Kina med betegnelsen Y-6.
I likhet med andre fly av samme størrelse og for samme formål bygget like etter andre verdenskrig var flyet ment å bli en erstatter og etterfølger til Douglas DC-3 og den russiske lisensbygde variant Lissunow Li-2.
Det var utstyrt med to 1900 HK Shvetsov ASh-82T-7 stjernemotorer. Antall bygde fly er usikkert, over 1.000. enkelte kilder oppgir over 3.500 inklusive de som ble bygget under lisens i Øst-Tyskland, Tsjekkoslovakia, og Kina.
[rediger] Varianter
- IL-14P: første seriebygde for 28 Passasjerer.
- IL-14M: Forlenget versjon for 36 Passasjerer.
- IL-14G: Fraktversjon.
[rediger] Brukere
[rediger] Sivile flyselskaper
- Aeroflot, Balkan Bulgarian Airlines, CAAC, CSA, Cubana, Interflug, JAT, LOT, Malev, Mongolian Airlines Air Mongol, Tabso, Tarom, Ukamp og Yeman Airlines
[rediger] Flyvåpen i
- Afghanistan, Albania, Alger, Kina Cuba, Tsjekkoslovakia, Øst-Tyskland], Egypt, India, Irak, Nord-Korea, Polen, Sovjetunionen, Syria og Jugoslavia
[rediger] Spesifikasjoner (Il-14M.versjonen)
[rediger] Dimensjoner
- Lengde: 22,31 m.
- Vingespenn: 31,7 m.
- Høyde: 7,8 m.
- Max. startvekt: 18.500 kg.
- Tomvekt: 12.700 kg.
- Max passasjerer. 36
- Besetning: 5
[rediger] Ytelser
- Motorer: 2 Shvetsov ASh 82T Dobbelt stjernemotor 1.900 H/K
- Maksfart: 430 km/t.
- Marsjfart: 345 km/t.
- Marsjhøyde: 6.500 m.
- Rekkevidde: 2.250 km.
[rediger] Ulykker med Il-14
Aviation Safety Network har i sin database registret 75 ulykker med sivile Il-14 frem til 1992. Det er grunn til å anta at at tallet er høyere. Det omfatter ikke eventuelle flyulykker i Sovjets flyvåpen som sjelden ble gjort kjent i vestlige media, og også sivile flyulykker bak jernteppet ble ikke alltid rapportert til den vestlige verden, med mindre den omfattet flyulykker hvor utenlandske passasjerer var omkommet.
