Peter Faber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Peter Faber, fransk: Pierre Favre (født 13. april 1506 i Villaret i Savoia, død 1. august 1546 i Roma) var en av Ignatius av Loyolas følgesvenner og medgrunnlegger av jesuittordenen.

Han følte seg kallet til prestetjeneste i ung alder, og kunne i 1525 trass i sviktende finansielle omstendigheter begynne på det teologiske studium ved Collège de Sainte-Barbe i Paris. Der delte han rom med Francisco de Xavier. I 1534 ble han presteviet, og samme år knyttet han seg til Ignatius av Loyolas lille fellesskap, som da var i Paris. I 1537 flyttet de alle til Venezia. I de følgende år virket han i pavelig tjeneste i Parma og Ravenna. I 1541 dro han til Tyskland, der han fremfor alt virket i Speyer, Regensburg, Köln og Mainz der han ledet åndelige øvelser, en form for en intensiv religiøs retrett og refleksjon. I Mainz var han retrettmester for Petrus Canisius og ydet et vesentlig bidrag til den katolske reform og demmet opp mot lutherdommens spredning. I 1543 kom han til Leuven i Flandern og klarte å forhindre protestantisering der. I 1544 ble han sendt til Portugal. Han ble også kalt til å delta under Tridentinerkonsilet, men var så sterkt svekket etter sine mange reiser til fots at han innen da døde i Ignatius av Loyolas armer.

Den 5. september 1872 ble han saligkåret i den katolske kirke, og fikk minnedagen 1. august.