Viljen til makt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Uttrykket Viljen til makt kommer fra det tyske Wille zur Macht, og er et konsept utviklet av Friedrich Nietzsche som presenteres for første gang i hans verk Also sprach Zarathustra, og som deretter nevnes i alle hans senere bøker på den ene eller andre måte. Sporen finner man i et av forfatterens tidligere verk, hans psykologiske analyser av den menneskelige maktvilje i boken Morgenröte. Nietzsche utfoldet begrepet langt mer detaljert i sine etterlatte notisbøker fra omkring 1885.
Viljen til makt er også den planlagte tittel på et skrift Nietzsche aldri fikk utgitt. Det finnes også en kompilasjon kalt Viljen til makt, og som bygger på materiale fra notisbøkene hans.
Adolf Hitler var sterkt fascinert av Nietszche og tok eksplisitt til seg begrepet Viljen til makt, om enn det kan med stor grunn diskuteres hvor vel han forstod eller brød seg om Nietszches intensjoner.
[rediger] Det filosofiske konsept
Betydningen av konseptet Viljen til makt er sterkt omstridt. For Martin Heidegger var dette Nietzsches svar på det metafysiske spørsmål om alt det værendes årsak: Han mente at Nietszche anså Viljen til makt som et alleting iboende matafysisk prinsipp, og parallelt med det Schopenhauer kalte «(livs)viljen».
Filosofen Wolfgang Müller-Lauter mener at fortolkningen må være en helt annen. Ifølge ham kan Nietzsche umulig ha tenkt metafysisk på heideggersk manér hva gjelder Viljen til makt, ettersom Nietzsche var kritisk til enhver form for metafysikk. Snarere skulle Nietzsche ha med dette konseptet forsøkt å finne en konsistent tolkning av alt som skjer, og han har ifølge denne hypotesen ha ment (feilaktig) at han med Viljen til makt hadde funnet et konsept som skar klar av både metafysiske blendverk såvel som et atomært materialistisk verdensbilde. For å forstå Nietzsches konsept bedre, hadde det vært bedre om han hadde talt om Viljene til makt, altså i flertall. For for han kunne det ikke finnes noe helhetlig verdensforklarende, ettersom verden for ham var et evig kaos.
De ovenstående forklaringsforsøk danner ytterpunkter blant tolkningsforsøkene, og de fleste nåtidige tolkninger ligger i mellom, om enn nærmere Müller-Lauters.
[rediger] Skriftet Der Wille zur Macht
Der Wille zur Macht var som nevnt også tittelen på et verk Nietzsche planla men aldri fikk skrevet. Det skulle utgjøre en nyvurdering av alle verdier (Umwertung aller Werte). Det man finner av nedtegnelser viser at tenkene som skulle bringes til uttrykk var særlig beslektet med elementer i bøkene Götzen-Dämmerung og Der Antichrist.
[rediger] Kompilasjonen
Det finnes også en kompilasjon kalt Viljen til makt, og som bygger på materiale notisbøkene hans. Bak den står Nietzsches søster Elisabeth Förster-Nietzsche og Peter Gast, og de forestiller seg at det ovennevnte planlagte hovedverk ville bli noe i den retning.
