Livssyn
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Livssyn er en overordnet og felles benevnelse som ofte brukes om det et menneske tror på om livet og verden, om det fins noen høyere makt eller ikke, og også hva slags etikk man bør leve etter. Livssyn omfatter derfor en virkelighetsoppfatning, en oppfatning om hvordan man kan få kunnskaper (altså en epistemologi) om verden og om hvordan vi bør leve (for eksempel gjennom åpenbaring, fornuft eller erfaring), et syn på mennesket og oppfatninger om hva som er riktig og galt, godt og ondt (en etikk).
Livssyn faller i to hovedgrupper: religiøse og sekulære.
Mange religiøse livssyn er kjent (som jødedom, kristendom, islam), men det finnes også sekulære livssyn, for eksempel sekulær humanisme). Noen politiske ideologier er så omfattende at de i en del sammenhenger også kan kalles livssyn, for eksempel marxismen, anarkismen og nazismen.
Ut fra denne forståelsen vil det ikke være naturlig å kalle ateismen for et livssyn. Ateismen er den (filosofiske) posisjon at det ikke finnes noen gud. Dette er ikke tilstrekkelig til å definere et livssyn fordi det ikke følger av gudsfornektelsen at man har en virkelighetsoppfatning, en epistemologi og en etikk som til sammen utgjør et (livssynsmessig) hele. Ateismen vil likevel ofte inngå som del av sekulære livssyn, for eksempel i mange varianter av marxismen og anarkismen. Mange livssynshumanister er også ateister, men ikke alle. En del tilhengere av sekulære livssyn er også agnostikere.
I moderne menneskerettighetstenkning omfattes også de sekulære livssyn av de rettigheter som faller inn under religions- eller trosfriheten. Begrepsmessig ville det derfor være riktigere å snakke om livssynsfrihet heller enn religionsfrihet.
