Angiografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Angiografi eller arteriografi er en medisinsk billeddiagnostisk metode, hvor et røntgen-bilde eller MR-bilde blir tatt for å fremstille innsiden av blodfylte strukturer som arterier, vener og hjertekamrene. Ordet er avledet fra de greske ordene angeion, "blodåre", og graphien, "å skrive eller registrere". Bildet som fremstilles kalles et angiogram.

Den portugisiske legen og nevrologen Egas Moniz, Nobel-pris vinner i 1949, utviklet i 1927 teknikken ved cerebral angiografi, for derigjennom å diagnostisere ulike sykdommer i nervesystemet som svulster og arteriovenøse malformasjoner. Han regnes som en av pionerene innenfor dette feltet.

Angiografi krever innførsel av et kateter inn i en arterie som fører blod til de arteriegrenene som skal undersøkes.

Ettersom blod har samme radiodensitet som tilliggende vev, blir det gitt et kontrastmiddel (som absorberer røntgenstråler eller modulerer magnetfelt) inn i blodbanen, slik at hulrommet i arterien blir synlig fordi kontrasten i blodet kaster skygge eller at magnetiske egenskapene i kontrasten gir annen gråtone på MRbildet enn omgivelsene. Bildene vil vise forsnevringer som hindrer blodstrømmen som tynnere grener av blodårene.

Bildene kan taes som enkeltbilder, som bilder i rekkefølge med svært få bilder pr.sekund. Bildene kan også taes som film eller video med ca.30 bilder pr sekund, som viser kontastens passasje gjennom karene i riktig hastighet. På en slik film eller hurtigserie sees hvordan blodet går saktere igjennom en forsnevring og gir dårligere blodforskyning til vevet som den blodåra skal forskyne.

En av de vanligste angiografiundersøkelsene er coronar angiografi, eller undersøkelse av hjertets kransarterier. Kransarteriene begynner like ovenfor aortaklaffen helt i begynnelsen av hovedpulsåren. Derfra går kransarteriene på hjertets overflate og forskyner det meste av hjertemuskelen. Det settes et langt kateter inn i blodåren enten ved håndleddet, eller lysken. Enden av kateteret føres mot blodstrømmen til hjertet og settes inn i åpningen til en av to kransarterier. Når kontrasten sendes inn i kransarteriene kan man på videogjennomlysning se forsnevringer som kan forårsake hjerteinfarkt eller anginaanfall. Under samme inngrep kan det settes en stent som er en liten metallhylse i strekkmetall. Den føres inn i forsnevringen og blåses opp med ca 12 atmosfærers trykk, utvider forsnevringen og blir sittende som en foring på innsiden av blodåren. Noen forsnevringer egner seg ikke for stent-behandling. Angiografien blir da kartlegging før shuntoperasjon når vener fra benet brukes som en ny blodåre som en omvei rundt forsnevringene i kransarteriene.