Charon (måne)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Charon er en av månene til dvergplaneten Pluto. Den ble oppdaget av astronomen James Christy 22. juni 1978.
Charons diameter er målt (i januar 2006) til 1 212 km[1]. Denne størrelsen ble kombinert med masse-målinger av Hubble-teleskopet til å beregne tettheten til Charon til 1,72 g/cm³. Denne tettheten, ca 1/3 av jordens, gjenspeiler Charon sin stein- og is-sammensetning. Observasjonene (også gjengitt i Nature) sier også at månen ikke har noe særlig atmosfære. Samtidig sies det at Charon inneholder ca 10% mindre steinmaterialer enn Pluto.
På grunn av den lille forskjellen i størrelse mellom Pluto og Charon, ble de tidligere noen ganger regnet som en dobbeltplanet, i stedet for planet og måne. Charon falt innenfor de definisjonene av en planet som astronomer tok stilling til under en konferanse i Praha i august 2006.
Det er IAU, Den internasjonale astronomiske union, som tok stilling til dette, og skulle prøve å vedta en offisiell definisjon av hva en planet er. Pluto falt etter dette møtet inn under definisjonen for dvergplaneter.
I 2005 ble to andre måner[2] oppdaget omkring Pluto av Hubble-teleskopet. De to nyoppdagede månene, som fikk navnene Nix og Hydra, er mellom 45 og 160 km i diameter. De ligger hhv ca 49 000 og 65 000km fra Pluto.