Vanadium
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||||||||||||||||||||||||||||||
| Generelle eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Vanadium, V, 23 | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Kjemisk serie | Transisjonsmetall | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Gruppe, periode, blokk | 5, 4, d | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Tettleik, hardleik | 6110 kg/m3, 7,0 (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Utsjånad | Metallisk sølvgrå |
||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomeigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Atommasse | 50,9415 u (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomradius (berekna) | 135 (171) pm | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Kovalent radius | 125 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioneradius | 54 pm (ladning: +5) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| van der Waals radius | (?) pm | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronkonfigurasjon | [Ar]3d34s2 | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektron per energinivå | 2, 8, 11, 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Oksidasjonstrinn (oksid) | +5, +4, +3, +2 (amfotært) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Krystallstruktur | Kubisk romsentrert | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Fysiske eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Tilstandsform | Fast stoff | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltepunkt | 2175 K (1902°C) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Kokepunkt | 3682 K (3409°C) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Molart volum | 8,32 cm3/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Fordampingsvarme | 446,7 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltevarme | 20,9 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Damptrykk | 3,06 Pa ved 2175 K | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Ljodfart | 4560 m/s ved 20°C | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Diverse eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronegativitet | 1,63 (Paulings skala) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Spesifikk varmekapasitet | 490 J/(kg·K) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektrisk konduktivitet | 4,89 MS/m | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Termisk konduktivitet | 30,7 W/(m·K) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioniseringspotensial | 656 kJ/mol 1420 kJ/mol 2834 kJ/mol 4513 kJ/mol 6300 kJ/mol 12368 kJ/mol 14496 kJ/mol |
||||||||||||||||||||||||||||||
| Mest stabile isotopar | |||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||
| SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerka | |||||||||||||||||||||||||||||||
Vanadium er eit metallisk grunnstoff med kjemisk symbol V og atomnummer 23. Det er eit sjeldant transisjonsmetall som er mjukt og smibart og blir særleg brukt i legeringar.
Innhaldsliste |
[endre] Førekomst og utvinning
Vanadium finst i omtrent 65 ulike mineral.
[endre] Sambindingar
Vanadium kan ha oksidasjonstal 5, 4, 3 eller 2 i sambindingar.
- vanadiumpentoksid (V2O5)
[endre] Bruk av vanadium
Vanadium kan brukast i legeringar som til dømes viss typar stål.
Sambindingar er i bruk som katalysatorar i produksjon av svovelsyre.
[endre] Biologisk rolle
Vanadium er nødvendig for nokre dyr.
[endre] Sjå også
[endre] På verdsveven
 |
Denne kjemiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over kjemispirer. |
