Radium
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||||||||||||||||||
| Generelle eigenskapar | |||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Radium, Ra, 88 | ||||||||||||||||||
| Kjemisk serie | Jordalkalimetall | ||||||||||||||||||
| Gruppe, periode, blokk | 2, 7, s | ||||||||||||||||||
| Tettleik, hardleik | 5500 kg/m3, (?) (ikkje SI) | ||||||||||||||||||
| Utsjånad | Sølvkvitt |
||||||||||||||||||
| Atomeigenskapar | |||||||||||||||||||
| Atommasse | 226,0254 u (ikkje SI) | ||||||||||||||||||
| Atomradius (berekna) | 215 pm | ||||||||||||||||||
| Kovalent radius | 145 pm | ||||||||||||||||||
| Ioneradius | 143 pm (ladning: +2) | ||||||||||||||||||
| van der Waals radius | (?) pm | ||||||||||||||||||
| Elektronkonfigurasjon | [Rn]7s2 | ||||||||||||||||||
| Elektron per energinivå | 2, 8, 18, 32, 18, 8, 2 | ||||||||||||||||||
| Oksidasjonstrinn (oksid) | +2 (sterk base) | ||||||||||||||||||
| Krystallstruktur | Kubisk romsentrert | ||||||||||||||||||
| Fysiske eigenskapar | |||||||||||||||||||
| Tilstandsform | Fast stoff | ||||||||||||||||||
| Smeltepunkt | 973 K (700°C) | ||||||||||||||||||
| Kokepunkt | 2010 K (1737°C) | ||||||||||||||||||
| Molart volum | 41 cm3/mol | ||||||||||||||||||
| Fordampingsvarme | 113 kJ/mol | ||||||||||||||||||
| Smeltevarme | 8,5 kJ/mol | ||||||||||||||||||
| Damptrykk | 100 000 Pa ved 1799 K | ||||||||||||||||||
| Ljodfart | (?) m/s ved °C | ||||||||||||||||||
| Diverse eigenskapar | |||||||||||||||||||
| Elektronegativitet | 0,9 (Paulings skala) | ||||||||||||||||||
| Spesifikk varmekapasitet | 27,1 J/(kg·K) | ||||||||||||||||||
| Elektrisk konduktivitet | 1 MS/m | ||||||||||||||||||
| Termisk konduktivitet | 18,6 W/(m·K) | ||||||||||||||||||
| Ioniseringspotensial | 509,3 kJ/mol 979,0 kJ/mol |
||||||||||||||||||
| Mest stabile isotopar | |||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||
| SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerka | |||||||||||||||||||
Radium er eit radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Ra og atomnummer 88. Det høyrer til jordalkalimetalla i gruppe 2 i periodesystemet.
[endre] Eigenskapar
Radium kan sjå nesten heilt kvitt ut, men blir svartare om ein utset det for luft.
Ein finn små mengder av stoffet i uranførekomstar. Den mest stabile isotopen av stoffet er Ra-226, som har ei halveringstid på 1602 år og blir brote ned til radon.
[endre] Bruk
Ein bruker radium til å produsera radon til strålebehandling av kreft, noko som har gjeve namn til det norske Radiumhospitalet.
Stoffet er svakt sjølvlysande og vart derfor ei tid brukt til å måla visarar på klokker og måleinstrument. Dette slutta ein med på 1920-talet etter at meir enn hundre tidlegare målarar hadde døydd av å utsetjast for strålinga.
Blanda med beryllium gjer radium frå seg nøytron og kan brukast i fysikkeksperiment.
[endre] Sjå også
 |
Denne kjemiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over kjemispirer. |
