Global oppvarming

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Global oppvarming er ein prosess der den globale gjennomsnittlege temperaturen aukar. Sidan tidleg på 1900-hundretalet har det vore ei slik global oppvarming. Forskarar meinar at dette kan vere eitt av utslaga av menneskeskapte klimaendringar. Stadig aukande utslepp av klimagassar som CO₂ har gjort at mindre av varmen som vert tilført frå sola til jorda slepp ut av atmosfæren (drivhuseffekt).

Denne artikkelen er ikkje (ferdig) omsett frå bokmål enno.

Hjelp oss gjerne med å gjera omsetjinga ferdig!

[endre] Dokumentasjon

Figur 1: Endringen av den globale gjennomsnittstemperaturen siden 1900. Den grå stripen er 95 %-konfidensintervallene for de 50 årene før og inklusive hvert år. Temperaturøkningen er mest iøynefallende på 1930/40-tallet og i perioden fra 1980 til i dag: Mange verdier ligger utenfor konfidensintervallene. Man ser også at variabiliteten i klimaet har økt: Konfidensintervallene har blitt videre.

Figur 2: Endringen av CO2-konsentrasjonen (blå linje) og den globale temperaturen (rød linje) siden år 1000. Økningene i begge parametrene siden ca. 1800 er raskere enn noen gang de siste 1000 år.

Figur 2: Endringen av CO₂-konsentrasjonen (blå linje) og den globale temperaturen (rød linje) siden år 1000. Økningene i begge parametrene siden ca. 1800 er raskere enn noen gang de siste 1000 år.

Figur 3: Variasjoner i CO2-konsentrasjonen (tidsaksen i tusen år før nåtid). De menneskelige utslippene førte til en økning (rød del av kurven) som er uten sidestykke i hvert fall gjennom de siste 417 000 år.

Figur 3: Variasjoner i CO₂-konsentrasjonen (tidsaksen i tusen år før nåtid). De menneskelige utslippene førte til en økning (rød del av kurven) som er uten sidestykke i hvert fall gjennom de siste 417 000 år.

At en global oppvarming finner sted, er ikke omstridt, heller ikke at menneskelige utslipp bidrar til denne. Noe mer omstridt er hvor stor del av oppvarmingen som skyldes menneskelig aktivitet. Disse to spørsmålsstillingene omtales som dokumentasjon på den ene og forklaring på den andre siden. Den globale oppvarmingen er per i dag godt dokumentert (jf. fig. 1). Økningen som har skjedd de siste 70 år, er den sterkeste og mest sannsynlig også den raskeste temperaturstigningen på minst 1000 år.

[endre] Forklaring

Å forklare temperaturøkningen, er noe annet enn å dokumentere den. At CO₂ er en drivhusgass, har man visst i snart 150 år. Også at menneskelige CO₂-utslipp vil føre til en oppvarming, har man hatt kjennskap til helt siden 1938. Per i dag har man godt empirisk belegg både for økningen i atmosfærens CO₂-konsentrasjon og for sammenhengen mellom denne og temperaturstigningen (jf. fig. 2).

Det er med dette ikke sagt at det ikke også fins andre faktorer som kan medvirke til den temperaturøkningen vi er vitner til. Tvert imot inkluderer samtlige klimamodeller også naturlige faktorer, for å gi best mulige prediksjoner. FN's klimapanel samt de fleste klimatologer er imidlertid enige om at menneskets bidrag til den globale oppvarmingen er alvorlig og bør begrenses. Betydningen av menneskelige utslipp blir ikke minst tydelig av figur 3, der man ser at den mennskeskapte økningen i CO₂ har ført til et nivå som er minst 20 % høyere enn noen gang på minst 417 000 år, et minimalanslag som av nyere forskning har blitt økt til 650 000 år.

[endre] Konsekvenser

Den globale oppvarmingen er forventet – og delvis allerede dokumentert – til å påvirke klimaet på mange ulike måter verden over. Som det ligger i selve begrepet, vil jordens gjennomsnittstemperatur øke. Regionalt og lokalt vil det imidlertid være store forskjeller. Oppvarmingen forventes f.eks. å være størst i arktiske områder. Andre steder kan klimaendringene som følger med den globale oppvarmingen derimot også føre til temperaturnedganger.

I sammenheng med temperaturendringer vil ørkenspredningen tilta, mens arealet med permafrost vil bli sterkt redusert. Arealet som står til rådighet for jordbruk forventes å avta. Selv om klimasonene kan sies å forskyves mot polene, presses de også sammen, slik at det vil bli totalt færre områder med gunstig klima. Dessuten er ikke jordsmonnet i områder som nylig har blitt varmere, like fruktbar som jordsmonn i områder som har hatt temperert klima i lang tid.

En annen konsekvens av temperaturøkningen er at havnivået har begynt å stige og vil stige mer. Dette kommer både av at vann utvider seg når det blir varmere, og av at en økende del av polisen smelter av. Havstigningen alene vil berøre millioner av mennesker som lever på øystater og i lave landområder.

I tillegg fører global oppvarming til mer variabelt og mer ekstremt vær. Et økende energiinnhold i atmosfæren vil nemlig ikke bare merkes på en generelt høyere temperatur, men også på bl.a. sterkere vind og økende stormhyppighet. Nedbøren vil øke globalt sett, også dette fordi varmere luft kan ta opp større mengder vann. Økende vindstyrke og nedbørsmengde vil i sin tur også øke antallet «natur»katastrofer som ras og oversvømmelser.

[endre] Skepsis

Utenfor klimatologiske fagkretser blir sammenhengen mellom den globale oppvarmingen og menneskelig aktivitet tildels tilbakevist både fra enkelte politiske grupperinger og fra deler av befolkningen (spesielt i USA, men i større eller mindre grad også i mange andre land). Dette kan ha sammenheng med at det er lite populært å ta innover seg implikasjonene av en slik sammenheng, dvs. behov for drastiske reduksjoner av CO₂-utslipp. Enkelte «klimaskeptikere» (som de – noe villedende – ofte omtales som) prøver å gi inntrykk av at de har vitenskapelig belegg for sine påstander.

De fleste påstandene er imidlertid bygget på misforståelser eller til og med bevisst feilinformasjon.