T-55
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| T-54 | |
 |
|
| Dimensjoner | |
| Lengde | 6450 (skrog) mm |
| Bredde | 3270 mm |
| Høyde | 2400 mm |
| Stridsvekt | 62 000 kg |
| Mannskap | 4 |
| Framdrift og ytelse | |
| Motor | Vannkjølt V12 diesel ( kW, 520 hk) |
| Drivverk | belter |
| Maks grøftbredde | 2700 mm |
| Maks vadedybde | 1400 mm |
| Vertikalt hinder | 800 mm |
| Klatrehelling | 60 % |
| Sidehelling | 40 % |
| Topphastighet (vei) | 48 km/h |
| Rekkevidde (vei) | 400 km |
| Bestykning og pansring | |
| Hovedbestykning | 100 mm riflet kanon |
| Annen bestykning | 2 x 7,62 mm MG, 1 x 12,7 mm MG |
| Pansring | 203 mm maks. |
T-54 og T-55 er en sovjetisk stridsvognserie, som er verdens mest produserte. Den ble laget etter andre verdenskrig for å ta over for T-34. Den er i bruk i flere land, blant annet tidligere sovjetiske klientstater. T-54- og T-55-seriene er vanskelig å skille og endel T-54 ble oppgradert til T-55-standard.
[rediger] Produksjonshistorie
Da T-54 begynte å bli produsert i 1947 var den bedre pansret og bevæpnet enn sine vestlige motstykker (den britiske Centurion og den amerikanske M26 Pershing). T-54 ble redesignet i 1958 som T-55 med bedre tårnpansring, kraftigere motor og ABC beskyttelse. Den ble produsert i Sovjetunionen frem til 1981. Den ble også produsert i Polen og Tsjekkoslovakia. I Kina ble den produsert under navnet Type 59 (senere forandret til Type 69). Kina eksporterte Type 69 i store mengder til både Irak og Iran under Irak-Irankrigen i 1980-årene.
Titusenvis av serien ble produsert i Sovjetunionen og sammen med T-62 var den hovedstridsvognen i den russiske hæren frem til 1980-tallet. Den finnes nå mest i reserveenheter.
På tross av at den forlengst er utdatert er den fremdeles i bruk i endel land i den tredje verden, mest fordi den er billig og at det finnes en del oppgraderingsutstyr.
[rediger] T-55 i israelsk tjeneste
Under Seksdagerskrigen og Yom-Kippurkrigen tok Israel over tusen T-55 fra de egyptiske og syriske hærene og benyttet flere av dem i sin krigsoppsettning. Den sovjetiske kanonen og motoren ble erstattet med vestlig utstyr. Denne varianten av T-55 fikk navnet Tiran-5 og var ibruk i reserveenheter frem til 1990-årene. Da mesteparten ble enten solgt til land i den tredje verden eller gjort om til pansret personellkjøretøy med navnet IDF Achzarit.
